Vi på Solplassen vil gjerne dele denne koselige tilbakemeldingen som vi har mottatt fra «mamman» som vi omplasserte et av Solplassens ❤-barn til for ca 1 år siden.
«Tenk, i dag er det 1 år siden jeg fikk hente Tina hjem!
«Vi er to «godt voksne» damer, èn på to bein og èn på fire bein som skulle bo sammen her i huset i skogen. Jeg var spent og en smule overveldet, må jeg innrømme.
Kunne jeg gi henne det hun trengte? Ville hun trives her? Hvordan skulle dette gå? Oj, oj, hva har jeg gjort!
Hvordan leser jeg en hund uten hale? Hvordan ser jeg om hun har det godt, er blid og fornøyd når hun hele tiden har «nedoverfjes»?? Det siste slo jeg fra meg ganske raskt, for dette med «nedoverfjes» er jo noe jeg selv har fått erfare med årene, uten at det speiler humøret, så…
Og hvordan har det gått? Strålende! Helt fantastisk!
Tina smeltet hjerter! Ikke bare mitt, men mine døtre og barnebarnet mitt. Den unge jenta som passer henne når det trengs og selv naboen som ikke på noen måte har sans for hunder. Der er alt klart når vi kommer på besøk, pledd, vannskål og brødbiter med leverpostei. De få bitene får hun få lov å gi, da jeg ikke har hjerte til å ta fra dem den gleden. Tina er mildt sagt glad i mat og godbiter! (les umettelig/ ustoppelig) Alle, absolutt alle har falt for henne!
Og jeg har fått den mest fantastiske samboeren!
Begge liker vi en rolig start på dagen, ingen grunn til å haste, er det? Vi er begge frysepinner, så når kulda kommer går vi mer eller mindre «i hi» under ullpleddene her, mens det spraker fra veden i ovnen. Ellers, begge har sansen for å gå tur i typ, -sakte, rusletempo. Jeg synes det er så mye å glede seg over, når en tar seg litt tid til å se seg omkring. Tina er også på oppdagelsesferd, hun lukter, finner spor etter hvem og hva og… Det tar tid, tro meg, men vi har tid.
Om kvelden kryper hun tett inntil meg, hver morgen våkner jeg og kjenner varmen fra den lille kroppen, fortsatt tett inntil. Hver kveld før vi sovner sier jeg; – Tina, jeg elsker deg herfra til månen og tilbake. Sov godt og takk for i dag.
For jeg er så takknemlig, er så utrolig heldig som får være hennes menneske. Denne lille, gode, gamle damen som viser en styrke og et mot jeg beundrer henne for. Tenk å kunne være så tillitsfull, våge å gi meg og andre en sjanse og mest av alt, -fortsatt ha så mye kjærlighet å gi. Tøffa!
Tusen takk til Mette, til Solplassen for at dere viste meg tillitt og gav oss begge sjansen til å oppleve alt dette fine sammen.
Fortsatt god påske! Hilsen oss, -to «godt voksne» damer i huset i skogen».