Hei.

Nå går det mot vår på Solplassen, snøen har smeltet og hundene koser seg i gjørmete gress :) Nå gleder vi oss til sommer, sol og grønt gress!

17426366_1311333305614756_5234695222606393698_n

Lukas og Pippi passer på at alt går riktig for seg på Solplassen. Søte Pippi (til høyre) kan adopteres, mens barske Lukas er med hundekosermammaen sin.

Solplassenhunder til omplassering:

Solplassenhunder er hunder som bor på Solplassen eller i et av Solplassens fosterhjem som Solplassen har fullt ansvar for.

17191230_1304141523000601_8886965301979762690_n

Solplassenhundene har fått en masse flotte gaver fra to hyggelige damer som kom på besøk. Blant annet fikk de snuseleker som de må bruke hodet på og finne godbiter i . Smarte Pippi, som ønsker et nytt hjem, var kjempeflink til å finne godbitene

Hunder til fjernomplassering:

Hunder til fjernomplassering er hunder som bor hjemme hos eierene sine til de har funnet nye hjem. Dette er en tjeneste Solplassen tilbyr for å kunne hjelpe flere hunder. Solplassen formidler kun disse hundene for eier og har dermed ikke ansvar for hunden eller kan etterprøve de opplysningene som gis. Vi bistår likevel med rådgivning til både gammel og ny eier av hunden.

17190473_1304288666319220_3060025809603975191_n

Våre faste hundebeboere Dotti og Matthew er gode venner, her steller Dotti med Matthew :)

Takk for at du tittet innom siden vår :) Husk å spre ordet om Solplassen og om våre fantastiske hunder som søker nye hjem!

Følg Solplassen på sosiale media!

17436213_1309960709085349_1054573902382391838_o

Hei :)

Nå er det på tide med en liten oppdatering fra Solplassens hjertebarn, hundene som har funnet nye hjem :)

16998782_1286866501394770_4977529440874740259_n

Max er en Tibetansk Spaniel og han fyller 17 år :D

16996162_1285730454841708_7155186387083977465_n

Buster hilser til alle sine hundevenner og viser frem den nye genseren han har fått :D

16939173_1287119604702793_6294529907944399221_n

Tøffen koser seg i armkroken

16832317_1285731484841605_3725405723501452749_n

kosejenta Ellie hilser til alle

16831924_1284865788261508_7953924946064854967_n

Gratulerer så mye med 2-års dagen til Nano :D

16681492_1284831608264926_501833996013306177_n

Roxy er en nydelig liten Volpino Italiano tispe på 9 år. Roxy veier ca 6 kg.

Roxy kommer fra et aktivt hjem, tidligere eier hadde med seg Roxy ut på lange løpeturer i skog og mark. Hun er frisk og RASK :) Hun er eventyrlysten og full av energi. Hun liker kos og nærhet, men kan som de fleste spisshunder bjeffe og stresse og passer derfor ikke å bo i en leilighet. Vi tror derfor at Roxy vil passe best i et rolig hjem med bare voksne personer som er hjemmeværende og som har masse tid og omsorg å gi Roxy.

Hvis du/dere kan gi Roxy et godt hjem, send gjerne en mail til solplassenhundeomplassering@gmail.com og fortell litt om dere og hva dere kan tilby Roxy eller ring 93696593.

RoxyCollage

Hei. Jeg heter Raff og er en bischon frisee på 12,5 år. Ved juletider for drøyt ett år siden da eieren min døde holdt også mitt liv på å ta slutt fordi ingen i familien kunne overta meg. Heldigvis ble det Solplassen i stedet, der jeg ble utredet, slanket, fikk tannbehandlig og ble riktig hjertemedisinert. På Solplassen levde jeg godt sammen med andre hunder og fikk massevis av kos og omsorg av snille hundekosere. Det var et godt liv, men aldri hadde jeg trodd at livet mitt kunne bli ENDA bedre. En dag i november sist år ble jeg med og sto på Solplassens stand på dogs4all for å «reklamere» om hvor fine vi omplasseringshunder er. Og tror dere ikke at det dukket opp et nydelig menneskepar med en tispe på standen vår. De kom for å vise tispa, som de hadde overtatt fra Solplassen for 3 år siden. Og så «falt» de for meg !! De snakket begeistret om hvor mye jeg lignet på den bischon tispa som de mistet for ikke så lenge siden. Og vet dere hva ?!? Idag lever jeg det «gode liv» på et småbruk sammen med den snille mammaen, (som er veterinærassistent og passer godt på helsen min) pappan min, en katt, en hest og selvsagt med hundesøsteren min, som jeg jo også traff på dogs4all.
ER IKKE LIVET VIDUNDERLIG DERE? Mye kan skje selv om man er en gammel hund på 12,5 år.
Raff
Hei :)
Jeg heter Bobby og jeg er en artig liten tass. Jeg kom til  Solplassen i 2013. En dag kom en kul hund som heter Donna og mammaen hennes og en annen dame som skulle bli mammaen min til Solplassen. Nå har jeg bodd i mitt  hjem sammen med min «mamma» i over tre år.
008
Jeg viste mamma tidlig hvordan jeg ville innrette meg her. Mamma hadde laget istand en seng til meg ved siden av sin egen, men jeg er en stor gutt og ville ha mitt eget rom. Jeg tok i bruk sengen på et av gjesterommene og mamma la masse puter og pledd oppi. Den ble superkoselig. Når jeg hører at mamma er våken, rusler jeg inn til henne, og så koser vi oss og sløver litt til før vi står opp og begynner på en ny dag. Vi går som regel en ordentlig tur før vi spiser frokost. Da får jeg gjort ordentlig fra meg og får snust rundt og blir oppdatert på hva som har skjedd i distriktet mitt siden sist. (Får lest lokalavisen liksom.)

Jeg har en stor deilig hage å boltre meg i nå, men for omtrent et år siden fant jeg en snarvei ut til den store verden inne i en forvokst hekk nederst i hagen. Da ble det plutselig slutt på friheten gitt. Det var pyton for å si det mildt. Jeg er nemlig ikke en type som finner seg i å stå i band. Da ble det tre tisseturer om dagen, men det var et mas. Like etter påske i år begynte ting å skje. Da fikk mamma noen til å ta ned hekken og fjerne det ødelagte gjerdet. Hun bestilte traktor og gravemaskin til å ta vekk røttene og fikk laget plen. Nytt gjerde ble bestilt, men det tok en evighet å få det på plass ende mamma ringte og maste på firmaet mange ganger. Heldigvis syntes nok gjerdemannen synd på meg for vi fikk låne et midlertidig. Det var herlig for da kunne jeg gå løs i hagen selv om jeg ikke fikk være ute alene. Mamma stolte ikke helt på at det holdt seg helt rømningssikkert. I høst ble alt heldigvis sånn som det skal være i hagen og mamma sier at det var en fornuftig bruk av sparepengene. Nå kan vi kose oss sammen ute i hagen både mamma og jeg. Det å kunne gå ut og inn som jeg vil kaller jeg frihet.

Mamma har kjøpt et oppadbart halsbånd til meg som lyser i mørket. Det har jeg på meg ute om kvelden så mamma kan se hvor jeg er i hagen. Mamma og jeg er bestevenner. Vi har mye moro og mye kos sammen. Vi trener på nye kunster som jeg lærer meg. Det er moro for jeg er veldig glad i å bruke hodet. Jeg er veldig kjapp til å lære. Mamma har kjøpt mange spill og en bag full av ting som jeg kan lære meg å åpne. Da er det godbiter inni ellers hadde det ikke vært noe gøy. Ofte ber hun meg sette meg i en krok på kjøkkenet men hun gjemmer godbiter rundt i huset. Når hun har gjemt alle sammen sier hun “værsågod søk” og jeg raser rundt og leter etter godisen. Det er utrolig gøy. Kjært barn har mange navn, sies det. Når jeg er nybadet er jeg Silkeprinsen og når jeg gjør noe som ikke er så veldig smart, da er jeg Tufselufsen. Men hele tiden er jeg mammas egen lille Lykkepille. Det var alt for denne gangen.

Klem fra Bobby til alle to- og firebente på Solplassen.

I kveld tar sier vi farvel til 2016 og går inn i 2017. En kveld preget av fest og raketter omkring i det norske land.

Vi kommer derfor med et ønske til alle våre venner; IKKE SEND OPP RAKETTER! Det nye året kan feires like godt uten at uskyldige dyr over hele landet skal tilbringe kvelden og natten med dødsangst…..

bli-med-oss-og-onsk-det-nye-aret-velkommenuten-fyrverkeri

Årets siste julehilsen har vi fått fra herlige Izma:)

Vi hentet Izma, en søt liten Papillon, på Solplassen mai 2016. Hun bor nå på Nøtterøy, og fant fort plassen sin her. Izma er en morsom, aktiv og glad liten hund, som liker å være med på alt, og er glad i lange gåturer.

Hun liker å være i nærheten av matmor, og følger hakk i hel rundt i huset:) I sommer ble hun vant til å være med på båtturer, noe som var veldig skummelt i starten.  I løpet av sommeren gikk det så fint og hun bare koste seg.  Vår erfaring med å overta en omplasseringshund fra Solplassen har vært veldig positive, og kan trygt anbefales til andre.

Godt nytt år til dere alle 😀

image1 image2 image3 image4 image5

Hei alle sammen :)

Tenk, i november i år ble Donna 8 år gammel! Det føles nesten som om det var i går at jeg satt hjemme og ventet på at Mette skulle komme med Donna sent 23.februar for 6 år siden og lurte på hva jeg hadde gjort – jeg hadde jo sagt ja «bare» utfra bilder fra hundesenteret av en spjuskede og uflidd Donna – jeg falt pladask.

At jeg hadde gjort det riktige har jeg fått bekreftelse på hver eneste dag – hun er og blir en berikelse, aldri en dag som er lik, og jeg blir bare mer og mer glad i henne  Jeg har bestandig vært et turmenneske og gledet meg til å få en ny turkamerat, men må innrømme at jeg ble litt betenkt i starten – for jeg som hadde hatt en «turracer» (boarder collie/flat.) hadde plutselig fått en hund som ikke virket å være noe glad i å gå tur – la seg ned for et godt ord og ville gjøre alt i sitt eget rolige tempo i stedet for raske/lange turer.  Men, etter diverse «slep» og lokking med godiser har hun blitt en ordentlig glad turgjenger som er glad i alt og alle (bortsett fra katter),  ligger først i løypa i skikkelig marsjtempo og ikke den som kommer tuslende bak. Jeg er så heldig at jeg kan ha med hund på jobben, så vi henger sammen både sent og tidlig, dag etter dag. Så igjen, Marianne – tusen takk for at du (eller var det skjebnen?) valgte ut Donna til meg da jeg trengte en som mest (3 uker etter at Tina sovnet inn).  Dagen hennes torsdag 24.november feiret vi med stekte kyllingfileter på kvelden til to og firbent, og kanskje en grisehale til dessert til bursdagsbarnet.
Donna og jeg ønsker deg og resten av gjengen på Solplassen en fortsatt fin jul. Vofs og klems fra oss!

dddd

Hei!

Jeg heter Ricky, en liten kar som ikke har hatt det så greit tidligere i livet, men så var jeg så heldig å bli et hjertebarn på Solplassen.
Jeg ble hentet av eierne mine på Solplassen i slutten av april 2016.

Jeg var litt redd, og ville gjemme meg når noe virket skummelt. Men er mye mindre redd nå, og tørr nå å finne på «hyss» når jeg får mulighet til det. Det er kjempegøy når «mamma» blir liksomsinna og liksomkjefter på meg.

Jeg viser masse kjærlighet til de nærmeste og dem jeg blir trygg på. Mamma og far sier at jeg er en mild og snill hund, med stor personlighet og med en stor porsjon humor.
Hvordan jeg har fått det i mitt nye hjem? Jeg føler meg trygg og elsket. Jeg har kommet til noen som trengte meg. Som trengte noen å bry seg om. Jeg har kommet hjem.

God jul alle sammen og godt nytt år!

628_resized 20160329_110354_resized 20160406_130658_resized

 

 

 

lukenr-24

Historien om Jacob Løken

Hei!

Jeg heter Jacob, og jeg er åtte måneder gammel. Da jeg var fem måneder gammel flyttet jeg inn hos Marianne og de andre hundene på Solplassen. Jeg var ganske engstelig da jeg kom til Solplassen, spesielt overfor mennesker, og derfor bjeffet jeg mye og holdt meg litt på avstand hver gang det kom besøk. Da jeg hadde vært på Solplassen i én uke, kom det tre tobeinte som jeg ikke hadde møtt før. De var litt skumle, og da de kom på besøk for andre gang tok de meg med i bilen sin, og kjørte meg vekk fra Solplassen, til mitt nye hjem på Holmen i Oslo. Det var litt skummelt å kjøre bil, og jeg peste mye. Heldigvis fikk jeg sitte på fanget hele turen hjem, og det hjalp. I begynnelsen var jeg litt redd for den yngste av dem, og spesielt hvis han hadde skiftet klær, for da kunne det være litt vanskelig å kjenne ham igjen med én gang.

Etter bare et par uker hadde jeg blitt helt trygg på alle tre. Da begynte de å la meg være helt alene i kortere perioder. Det var veldig skummelt i begynnelsen, men de sa at det var viktig at vi trente på det, og jeg lærte fort at de alltid kom tilbake, uansett hvor lenge de var borte.

14470371_10157412921005363_2887207371420667099_n

Da jeg var klar for å være alene en hel arbeidsdag, tenkte jeg at jeg måtte forhandle litt om betingelsene. De første nettene i mitt nye hjem fikk jeg sove i sengen til de to pappaene mine, men etter hvert skulle jeg liksom sove i min egen seng om natten. Jeg protesterte selvsagt, og ga tydelig beskjed om at jeg skulle sove sammen med dem, hvis de ville at jeg skulle være alene hjemme hele dagen. Jeg brukte søt valp-våpenet mitt, og heldigvis virket det umiddelbart! Nå har jeg fast plass mellom dem i sengen, og hvis den ene er borte, passer jeg på å ligge på den ledige puten.

Disse tobeinte er rare vesener. De har meldt meg på kurs for å lære en hel del rare greier som er helt unaturlig for meg. Når vi er på kurs får jeg de beste godbitene jeg vet (lammebiter med torsk utenpå), og derfor er det helt greit med disse kurskveldene, selv om det også er litt slitsomt. Jeg har fått veldig mange nye venner på kursene, både to- og firbeinte. I begynnelsen var det vanskelig å konsentrere seg en hel kurskveld, men da familien min forsto at det bare var fordi jeg ikke hadde bæsjet før kurset, ble det orden på sakene. Nå er jeg den beste på kurset på både innkalling og sitt-og-bli. Dessuten er jeg superrask, og jeg vant hundesprinten på både valpekurset og grunnkurset. Da ble hele familien stolte av meg, og de har filmet løpene og lagt dem ut på Facebook, sånn at alle kan se hvor rask jeg er.

Da jeg var på besøk hos besteforeldrene mine på Toten fikk jeg se snø for aller første gang. Det var skikkelig rart, og veldig gøy. Jeg elsker å løpe i snøen, grave snuten godt nedi og rulle rundt. Jeg håper det kommer mer snø snart! Da slipper jeg også å bade så ofte, siden jeg ikke blir så skitten i pelsen. Egentlig liker jeg å bade, men jeg bruker en shampoo med kokoslukt, og jeg er ikke en kokoshund. Når det er kaldt ute får jeg ha på favorittfrakken min, som jeg fikk av Marianne, og det synes jeg er stas!14963258_10157612643705363_7883390355205865560_n

Familien min er litt engstelige, de også (så det er ikke bare meg!), og de har satt en GPS på meg, sånn at de kan vite hvor jeg er hele tiden. Når de er på jobb, følger de med på meg gjennom et webkamera, sånn at de kan komme hjem, hvis jeg trenger det. Heldigvis har ikke det vært nødvendig, selv om jeg har forsøkt å lure dem hjem ved å spise opp en kalender, litt av veggen, og et par solbriller som smakte veldig godt. Heldigvis blir de ikke sinte på meg når jeg er litt rampete, og det synes jeg er fint.

Familien min har kjøpt mange leker til meg, men jeg synes fremdeles sokker, tøfler, hansker og andre menneskeklær er de morsomste lekene. De tar dem fra meg hver gang jeg er så heldig at jeg finner et klesplagg, så nå passer jeg på å gjemme dem godt under pledd og puter i sengen min. Av lekene de synes det er greit at jeg leker med, er kong med godbit en av favorittene. Jeg elsker å jobbe for å få ut godbiten.15219493_10157726433885363_7152979621221765072_n

Vi går også turer i skogen, og det synes jeg er veldig fint. Da får jeg gå med langline, og jeg elsker å løpe rundt familien min når vi er på tur.

Nå høres det ut som om jeg er en skikkelig aktiv krabat, og det stemmer nok ofte. Jeg er også veeeeeldig glad i å slappe av – helst liggende på ryggen i sofaen, med labbene til alle kanter. På grunn av dette har jeg fått kallenavnet grillkyllingen hjemme. Jeg liker grillkylling, så det er helt greit! Når jeg ligger i sofaen liker jeg å ha kosebamsen min, Rev, sammen med meg.

Det jeg elsker aller mest i hele verden, er derimot å leke og kose med familien min, og spesielt broren min!

Nå er det jul, og familien min har fortalt litt om hva som skal skje fremover. Jeg gleder meg skikkelig mye til julaften, for det beste jeg vet er å spise på trær og rive opp papir. Jeg har også hørt rykter om at jeg skal få ekstra god mat i julen, og at huset kommer til å være fylt av gode lukter.

God jul, alle sammen!

 

Hilsen Jacob15419782_10157842794260363_7863158376952099571_o

Arkiv

  • 2017 (5)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

april 2017
M T O T F L S
« mar    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930