Zeldas Solskinnshistorie
Første gang jeg var på Solplassen høsten 2011, ble jeg møtt av en herlig gjeng med hunder i mange aldre, farger og fasonger. Men glade, lekne og lykkelige var de alle sammen.Så da min kjære Zarissa døde fra meg i januar 2012, tenkte jeg med en gang å få meg en ny hund fra Solpassen. Marianne etterkom ønsket mitt om en litt eldre, liten hund med pels.

Jeg gledet meg stort da jeg skulle hente henne på Solplassen 3 februar 2012
Igjen ble jeg tatt i mot av masse glade, lekne og lykkelige  hunder – bortsett fra en – min utvalgte !!Min lille lå stille og rolig på et høyt bur og bare så på de andre hundene med mørke triste øyne, og det var som om hun spurte seg selv hvorfor de andre var så lykkelig, når hun ikke var det. Hun var dessverre noe av det mest triste jeg hadde sett på lenge og jeg må si at det var mange andre hunder der jeg hadde mer lyst på enn henne.
bilde
Men da Marianne la henne i armene mine, så jeg noe dypt i øynene hennes som smeltet meg fullstendig. Hun passet perfekt inn i armene mine og det er faktisk der hun liker seg aller best.Zelda, som jeg har kalt henne fra første stund, slo seg fort til rette hos meg, noe som også førte til en voldsom seperansjonsangst.
Når hun var alene hjemme løp hun rundt og hylte og skrek mens hun lette etter meg over alt. Hun kastet seg mot dører og forsøkte å komme seg opp i gardiner for å se etter meg der. Jeg fikk tatt dette opp på video og det var vondt å se på . Men til slutt fant vi løsningen med et stort bur, med en koselig lodden hundeseng inne i. Dette fungerer veldig godt nå, og det er ikke lenger et problem å gå fra henne. Men gleden er helt enorm når jeg kommer hjem, men det er jo egentlig  helt greit .
De første månedene hun var hos meg la jeg merke til at hun aldri «smilte»  som min første hund, men jeg tenkte jo at det var forskjellige raser og uansett var hun jo lykkelig hos meg, det kunne alle se. Spesielt når vi er tilbake på Solplassen får vi tilbakemeldinger på hvor forandret hun er, hvor vakker og lykkelig hun er nå !! Hun ligger fortsatt på det høye buret, men nå er det for å ha oversikten over de andre hundene og for å passe på at de ikke plager meg.
F+©r og etter meg
Nå smiler hun hele tiden, ser på meg med så mye kjærlighet i blikket at jeg smelter hver gang.  Hun blir bare mer og mer vakker ettersom tiden går !!
Siden Zelda er en renraset avlstispe, har jeg meldt meg inn i raseklubben for Bolognese og har fått mye hjelp av de med hensyn til pelsstell ol. 1 juni i år gikk hun sin første utstilling – med kjempegode kritikker. Dette har vi fortsatt med utover året til stor glede for oss begge.  Hun stiller i veteranklassen, og jeg er så stolt av henne. Vi får kritikker som virkelig varmer :
Vakker velholdt veteran med uttrykksfulle øyne. Utmerket pels og nydelig gemytt. Og fantastisk samspill med eier!!!
Zelda vinner ikke annet enn heder, ære og rosetter på disse utstillingene, men jeg synes det er utrolig viktig å stille! Ikke minst på grunn av hennes høye alder. Det er ikke lett å bli gammel i vårt samfunn, ei heller for hunder, men nok en gang viser det seg at alder faktisk bare er et tall og at man kan ha et fantastisk liv selv om man blir gammel.Takk igjen til Marianne og Solplassen som tar i mot gamle hunder, har tro på dem slik at de kan bli omplassert og få en like fantastisk alderdom som min lille Zelda !!

God Jul, klem og voff fra oss

Arkiv
  • 2016 (33)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
desember 2016
M T O T F L S
« nov    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031