Luke nr 23

Shadow.
Jeg trengte selskap og jeg trengte mosjon. Derfor hadde jeg besluttet å berike hverdagen med en hund. Verden er som kjent full av hunder, så vi kom fort på tanken om å åpne hjemmet for en som virkelig trengte det. Det skulle dessuten helst være en hund som allerede kunne oppføre seg (sånn nogenlunde), siden jeg ikke har hatt hund før. Jeg visste at jeg hadde kapasitet til å gå tre turer om dagen, men jeg var ikke sikker på at jeg kunne klare en sprettende unghund som skulle trenes opp.

At det ble Shadow, var på grunn av halen hans (av alle ting). Jeg så en video på Solplassens Facebookside om denne fine labradormiksen som trengte et nytt hjem, og halen hans var rett og slett uimotståelig – den sto rett i været som en antenne og veivet glad og fri.
Shadow så ut til å føle seg hjemme med en gang, og allerede på dag to hadde han det slik:

IMG_0400

Ungene var like glade for ham som han var for dem, og makan til mengder kos! Men det bodde ikke bare to barn i huset. Inne i et av rommene sto det nemlig et stort bur med to tamrotter. Jeg var spent på hva Shadow kom til å si til det, og var innstilt på at de måtte holdes adskilt. Men hilse på, det må man jo få lov til, så Shadow fikk gå inn i rommet til rottene. Han fortet seg over til buret (med de godt låste dørene), og der sto de, rotten på den ene siden av sprinklene og Shadow på den andre siden, med nesene inntil hverandre og med det mildeste blikket, begge to. Det ene dyret på 0,43 kg og det andre, hundre ganger større, på 43 kg. Da skjønte jeg at det var en skikkelig godgutt vi hadde fått i hus. Og denne godgutten kan se noe så utrolig klok ut:

IMG_0418

Og han er faktisk ikke bare klok, men også ganske så utspekulert. En morgen lå jeg på loftet og sov. Dagen er liksom ikke helt begynt før Matmor er oppe, så Shadow hentet dattera mi og stilte seg så og så opp trappen, opp mot rommet mitt. Datteren min gjorde
som Shadow befalte, og gikk og vekket meg. Men idet det første beinet mitt syntes oppe i trappa, fortet han seg inn på plassen sin og la seg til rette med lukkede øyne. Da jeg kom over til ham, løftet han såvidt hodet, og det så ut som om han sa: “Jasså, er du der, ja … javel.”
Og det skjer altså engang iblant at jeg ikke kan være med ham.

IMG_0487

Når han synes ting går litt treigt, gjør han alt for å få litt liv i hytta. Noen ganger bare ved å se kul ut

IMG_0512

Eller ved å spille veeeldig søt og hjelpsom

Det er blitt mange turer med Shadow. Han elsker utsiktspunkter og kan sitte lenge og betrakte. Men selv om han er rolig, må man ikke tro at han ikke er sterk. Han er faktisk så sterk at jeg fikk helt sjokk på den første turen vår. Det ble han som gikk med meg, og jeg måtte finne fram muskler jeg ikke hadde brukt på tiår for å klare å holde ham (god trim altså). Men det gikk ikke mange dagene før han fant ut at han måtte ta hensyn til meg, og siden da har han gått så pent at jeg har vært fristet til å ta æren for det.

IMG_0550

 Tomta vår er en utsiktsplass i seg selv, og her liker han og sitte og holde øye.

Men selv om man er 43 kg, sterk og ganske så kul, er det ingenting som er så godt som å legge seg godt til rette. Hodeputen er helt nødvendig, og når den er blitt for klumpete, ber han meg om å riste den fluffy og fin igjen. Og når han ligger slik, er det helt rart å tenke på at det bare er et halvt år siden han flyttet inn. Han er blitt en del av familien, og det er fantastisk å tenke på hvor fort han ble trygg og virket til å kjenne seg hjemme.

God jul til alle Solplassenvenner 😀

IMG_0626

Arkiv
  • 2017 (33)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
november 2017
M T O T F L S
« okt    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930