Historien om Lola

Jeg er en liten frøken på 4 år – en jack russell-miks eller kanskje jeg har et snev av dansk-svensk gårdshund i meg? Dere får vurdere selv ut i fra bildene 🙂   Mamma sier hun skal få testet meg, men det drøyer og det drøyer …Lola (1)

I mars 2011 kom jeg til Solplassen, og Franki var mitt navn. Alle syntes Franki var litt vanskelig å bruke, så etter kort tid fikk jeg et flott spansk navn – LOLA. Lola (2)
I påsken 2011 skulle det komme noen for å se på meg. Da var jeg hjemme hos Marianne. Denne familien hadde akkurat mistet en kjær dachs som het Tinta på 14 år. Med seg skulle de ha en liten kanindachs som het Ludvig på 9 år. Han var også en omplasseringshund, og fordi han hadde blitt mishandlet i et tidligere hjem, så var det viktig at Ludvig likte meg. Og det gjorde han (og hvem gjør ikke det …) Lola (3)

Så det ble bestemt at jeg skulle være med denne familien hjem – med én gang! Jeg hadde fått masse godteri avdem, så det første jeg gjorde var å kaste opp over girspaken 😉 – det gjør jeg forresten ennå hvis jeg får mye»ukjent» godteri – det kommer plutselig og uten forvarsel, og havner både litt her og litt der.
Lola (5) Lola (6) Lola (7) Lola (8)
Familien min skulle til Spania i noen av påskedagene, så jeg skulle få være med hjem til Henning som er hundelufter. Ludvig og jeg skulle være der i en snau uke. Og Henning likte meg fra første stund! Jeg var visst veldig snill, sa han. Men så viste det seg at jeg fikk løpetid selv om det sto i passet mitt at jeg var sterilisert. Det ble noen vanskelige dager etter at jeg kom hjem igjen. Du verden så glad Ludvig var i meg da, selv om han også var sterilisert i voksen alder på grunn av medisinske årsaker. Han hadde ikke øyne for andre enn meg!
Lola (9)
Så etterhvert måtte jeg også til pers med sterilisering, og fy og fy så vondt jeg hadde det etterpå! Mamma mener jeg har en litt lav smerteterskel, men jeg vet ikke helt om det stemmer. Hun er vant til dachser (4 stk. har hun hatt), og de er nå ganske så hardføre.. Men jeg kom meg etterhvert. Og jeg fant meg fort til rette. Jeg sjefet en del over Ludvig etter at jeg var blitt varm i trøya, men han brydde seg ikke så mye – han tilpasset seg det meste han, så lenge han fikk være nær noen av menneskene sine – det var han helt avhengig av. Og han fikk mye kos altså, og litt spesialbehandling i og med at han fikk sove i sengen hver natt. Det SKULLE han bare, men jeg trives nå best i buret mitt uansett jeg, for der kan jeg se rett på mamma’n min til enhver tid.
Lola (10)
Vi er med Henning på luftetur hver dag. Han kommer og henter oss, og så går vi tur sammen med en masse andre hunder i marka. Jeg har mine faste rutiner, og de skal jeg følge, uansett hva de andre gjør. Jeg har nemlig funnet en matpakke på parkeringsplassen en dag, og det glemmer jeg selvfølgelig ikke. Så ved ankomst og avgang skal hele parkeringsplassen saumfares – det kan jo hende at noe dukker opp der flere ganger. Jeg løper fort og hopper høyt, men jeg har blitt litt tyngre etter at jeg ble sterilisert, selv om jeg spiser lite. Så de prøver å slanke meg litt da, men det går trått 🙂 En av de første dagene jeg var med på tur med hundelufter Henning, så traff jeg en hyggelig kar. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg inn i bilen hans, men han ringte ihvertfall til mamma og sa at jeg lå og sov i forsetet på bilen hans. Jeg hadde nok brukt for lang tid på ett eller annet, for jeg fant ikke igjen Henning eller de andre hundene, så da fant jeg meg bare en ny venn. Sånn er jeg veldig grei – jeg er glad i de aller fleste jeg. Mamma fikk gjort en avtale med Henning og denne fremmede mannen, så heldigvis kom jeg meg trygt hjem den dagen også. Takk og pris for at denne mannen var snill, sa mamma.
Lola (11)
Vi hadde en helt topp sommer i år – på hytta på Sørlandet. Der var Ludvig i sitt ess – kongen på haugen, kalte de han. Der gikk han løs og fikk bjeffe på alle og enhver, selv om det sjelden var folk han så. Det var liksom hans sted, men jeg har det også helt topp der. Jeg sitter og jakter på mus i timesvis, men det blir så som så med fangst da. Men jeg har tatt én – inne på soverommet, og da var jeg rask. . Lola (12)I august så måtte broren min Ludvig til veterinær. Mamma hadde sett noen blodige flekker der hvor han hadde ligget, og vi trodde det kom fra tennene siden han hadde trukket så mange i flere omganger tidligere. Dessverre så viste det seg at det var en stor kreftsvulst i ganen, og det var ikke noe de kunne operere, så vi ble anbefalt å la Ludvig få slippe. For en sorg det ble for min familie! Ludvig fikk være med hjem, men han måtte tilbake igjen etter 4-5 dager, for lengre fikk vi ikke ha han hjemme. Veterinæren sa han skulle få slippe å lide. Mamma gråt og gråt, og jeg prøvde jo å trøste henne så godt jeg bare kunne, for jeg er ganske så god på å forstå følelsene hennes. Nå går det heldigvis litt bedre med oss alle, og familien min sier at de skal prøve å klare seg bare med meg.

Lola (4)

 

Det passer meg midt i blinken da, for jeg er ganske så oppmerksomhetssyk. Men av og til er det jo litt trist å være alene da. Vi er så heldige som har Henning. Hos han kan jeg være i pensjon nesten når som helst, for mamma sier at jeg aldri skal på kennel, heldigvis. Til våren skal vi ha med Ludvig sin urne ned på hytta – der skal han få sin plass for alltid. Lola (13)

Tusen takk til Marianne og Solplassen og alle de fine menneskene som bruker tid og krefter der – uten dem hadde jeg kanskje fortsatt vært en omstreifer. Vi følger nøye med på Solplassen sin side på FB. Det er så mange fine bilder av andre skjønne hunder som er like heldige som meg.
Lola (14)
God jul til alle!

Arkiv
  • 2018 (3)
  • 2017 (58)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
april 2018
M T O T F L S
« feb    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30