Mandag 1. juli 2013 dro vi med tungt hjerte til Solplassen for å levere tilbake en skjønn hund, en hund vår syv år gamle dansk/svenske gårdshund Zappa nektet å godta som medlem av vår husstand. Vi var allerede blitt veldig glad i Solplassen-hunden, en veldig kosete og god hund, men en ny Alfa-han i familien gikk bare ikke. Vi dro tilbake til Solplassen og hadde bestemt oss for å vente med å ta med flere hunder hjem, men der var lille Happy og Marianne sa: prøv ham – jeg tror han er hunden for dere.

Happy og Zappa var den perfekte match fra første stund, om Zappa var litt sjefete brydde ikke Happy seg om det – han var like ”happy” ;O) Han hadde markeringsbehov inne, voktet maten sin – som han slukte i seg på kortest mulig tid m.m. Tannbørster/Dentastix, tyggebein eller annet ”hundegodteri” virket ukjent for Happy – han virket skeptisk da han fikk det, tok det i munnen, men spyttet det ut igjen etc. Happy var ikke glad i å kjøre bil, han hyperventilerte under hele turen, uansett hvor lang turen var, og var glovarm over hele kroppen. Happy er forsiktig når det gjelder barn, ikke agressiv, bjeffer intenst etter barn som spretter ball og Happy hater sykler.

1208644_430049570437612_740820311_n

Vi forstod vi trengte tid og tålmodighet for å hjelpe Happy til å føle seg trygg. Happy er over tre år gammel, men vi fant ut av vi måtte late som han var en seks-uker gammel valp. Jeg skal ikke gå i detalj med vår fremgangsmåte, kun si den innebar masse tålmodighet, ros og kjærlighet – ingen kjeft. Nå er Happy blitt en trygg liten hund, under siste besøk hos dyrlegen var han 5.1 kg og helt perfekt, men dyrlegen må fortsette å klippe neglene hans – tar litt tid å få orden på dem. Happy sluker ikke lenger maten, det kan fremdeles være mat igjen (av dagsrasjonen hans) i matfatet når kvelden kommer, han elsker tyggeben, er verdens mest tillitsfulle og kosete lille hund og leker masse med Zappa. Det er nå heller ikke noe problem å klappe Happy mens han spiser, tidligere stod han stiv som en støtte når vi prøvde oss på det – livredd for at vi skulle ta fram ham maten.

DSC01299

Happy har også sluttet å hyperventilere når vi kjører bil, jeg har tatt ham litt ut av buret under alle kjøreturer og hatt ham på fanget – åpnet vinduet så han kunne stikke snuten ut etc. – nå legger han seg bare ned på fanget mitt og koser. Vi jobber fremdeles med markeringsbehovet inne, men etter at vi begynte med ”Gentlemansbind” er vi inne i en fantastisk periode uten ”uhell”. Happy bjeffer aldri når han vil ut, slik vår andre hund gjør, men nå forstår vi hva Happy vil når han stiller seg opp og ser på oss uten å ville opp på fanget for å kose – vi kjenner hverandre nå.

Vi elsker Happy, han er vår for alltid, og vi takker Marianne ved Solplassen for at hun forstod det var lille Happy som var hunden for oss <3

God Jul hilsen Happy, Zappa, Øivind og Lillian :O)

Arkiv
  • 2016 (33)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
desember 2016
M T O T F L S
« nov    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031