Så var den  vonde dagen kommet, den som alle dyreeiere frykter mest. Etter anbefaling av vetrinær måtte vi avslutte vårt liv med vår nesten 14 år gamle scäfertispe Vikki. Vi hadde bestemt oss for å ikke anskaffe ny  hund denne gangen, etter 30-35 år med hund. Jeg gråt meg gjennom tre hele dager, helt sønderknust av savn og sorg, da far i huset ymtet frampå om vi kanskje likevel burde tenke på ny hund!  Jeg  hadde sett en søt liten Terriermix på 9 måneder for omplassering på Solplassens  FB side, så jeg  ringte omgående, å vi bestemte ett treff to dager senere. Jeg kunne nesten ikke holde ut å vente! Da vi ankom Solplassen ble vi møtt av en herlig  velkomst-komitè, Marianne og flere av hundene, samt lille Eco og søster Cindy. Marianne plasserte lille Eco i armene mine som var skjelvende av redsel, å  som unngikk blikkontakt. Jeg ble litt usikker på om jeg turte å overta denne skjelvende lille kroppen som trengte så mye! Vi ble enige med Marianne  om  å prøve i 14 dager før vi bestemte oss.

Ut på tur, aldri sur!

Eco Klar for skogdtur

Da vi kom hjem med denne skjelvende skapningen å slapp han inn i huset, gikk han rett  bort å klatret panisk opp etter vinduene i stua. Han ville helt klart bort og vekk! Etter mye styr, la han seg endelig i senga han hadde fått med fra Solplassen å roet seg ned.

Hele neste dag satt jeg i sofaen i stua med Eco på fanget. Bare små lufteturer utenfor. Hver gang  jeg reiste meg fulgte han etter. Jeg fikk nå susser, å han logret da han så  på oss. Denne lille varme kroppen var akkurat hva jeg trengte i disse vonde dagene, så etter 5 dager hadde vi helt klart bestemt at Eco var vår hund nå!

Vi måtte begynne å trene på valpe-stadiet selv om han var 9 måneder.  Renslighets-trening ,lære å leke (dette kunne han faktsik ikke) lære å gå i bånd, gå ned trappa fra 2.etg (han klarte gå opp, men ble sittende på øverste trinn å hyle fordi han ikke klarte gå ned), kjøre bil, vente i bilen mens jeg handlet, osv. Jeg hadde han med på jobben i hjemmetjenesten,  på møter og kurs, restauranter med uteservering, til kiropraktor og alle steder jeg kunne ha med hund.  Vi ble fort oppmerksomme på en Hundepark i området, å oppsøkte denne så mye vi kunne. Her ble han kjent med  mange andre hunder og nye mennesker og små barn. Særlig Alma, en schapendoes, ble hans beste kompis, å vi er  nå mye sammen med henne og familien, å bytter på å passe hverandres hunder. Disse to elsker hverandre virkelig, å Alma har vært en god støtte og læremester for Eco.

eco

Eco og Alma i full lek.

Det viste seg at Eco var en ganske tøff gutt, som taklet alle de nye situasjonene bra. Godstog som dundret rett forbi huset, takras i vinter, lynnedslag i stua, buldringen av isen på Glomma, fyrverkeri, turer i trafikerte gater, kjøre heis, osv. Han elsker  «alle» hunder han møter selv om vi har hatt noen dårlige opplevelser, men  er fortsatt noe skeptisk, etter et år, til barn og nye mennesker, så dette må vi fortsatt trene på.

Han elsker å være på hytta på Finnskogen, hvor han alltid går løs, å jakte og fange mus! Har lært å plukke blåbær selv, men han spiser dem ikke, bare graver de ned. Han graver ned det meste, så vi må passe godt på løsgods! Turer i skogen er helt topp, å han elsker og klatre og balansere. Vi har nå gått et nybegynnerkurs i Agility pga klatreegenskapene hans, å øvelsene har han klart fint, men  han er fortsatt  skeptisk til nye mennesker, så farten i øvelsene har vi ikke fått ennå.

Eco er den deiligste lille gutten man kan tenke seg.  Han har et deilig vesen,mild, stille og rolig. Han bjeffer sjelden, kun hvis det er grevling, rev eller bever i hagen på nattetid, eller han hører noen spøkelser på trappa.

En kjempestor takk til Solplassen for at vi fikk akkurat denne skjønne krabaten!

God Jul og godt nytt år!

Arkiv
  • 2018 (3)
  • 2017 (58)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
april 2018
M T O T F L S
« feb    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30