Blogg Lukas

Mutter’n og jeg dro til Solplassen på fredag ettermiddag for å overnatte til lørdag. Vi ble som vanlig møtt av en ellevill hundeflokk som lurte på hvem dette var.

De fleste hundene kjente jeg jo fra før, så de bare sa hei og fortsatte med det de måtte holde på med. Det var en ny hund, en Tibetansk spaniel, mutter’n husket ikke hva han het så hun kalte han for Tibbe. Jeg synes han var i overkant interessert i å snuse meg bak, så vi gikk noen usikre runder rundt hverandre før jeg fant ut at han egentlig var ganske kul og han mistet interessen for bakenden min. Det var noen uker siden jeg var der sist så jeg tok en tur rundt for å sjekke ut om noe var nytt og om det var noen flere mus under lillehytta. I sommer klarte Theo og jeg å utslette en liten musefamilie under hytta til Mariannes store begeistring. Solplassen trenger ikke musefeller når de har Theo og meg.

Dagens store høydepunkt var middagserveringen, en klar utfordring når halvparten av gjengen er ferdig med å spise før de mer småspiste får åpnet munnen. Jeg er en av de som prøver å stjele mat fra de som er litt trege. Mathew han må spise bak en grind ellers så tømmer han alle skålene rundt seg i et forykende tempo. Mens Solplassens «grand old man» Tor, han står borte i et hjørne, i sin egen verden og tygger og tygger sin oppbløtte mat.

Det ble en slitsom start på natten denne fredagen. Mutter’n og Tibbe hadde en liten maktkamp om hvor han skulle sove. Han var ny på Solplassen og litt engstelig for å være alene, så de var ikke helt enige. Når vi overnatter på Solplassen får jeg ligge i sengen og de andre hundene sover i stuen. Men denne fordelingen var Tibbe helt uenig i, så vi lå og hørte på han pipe og bjeffe i over en time. Ok, så gikk vi over til plan B, han fikk sove i bur inne hos oss. Det gikk ikke så mye bedre, så det endte med at han fikk sove i sengen og jeg måtte sove i stuen sammen med de andre hundene. Jeg forsto jo det at skulle noen få sove her den natten så måtte jeg vise meg som den gentlemannsvofsen jeg er, litt fornærmet la jeg meg i sofaen og alle sovnet.

Sånn ved syvtiden neste morgen klarte jeg å vekke alle, det foregikk noe skummel på nabojordet. Der ute sto det fem store dyr, kalt rådyr, og spiste. Jeg ville ut og jage dem bort, men fikk ikke lov, mutter’n mente de var kjempesøte og koselige å se på til morgenkaffen.

Det ble litt gøy dagen etter, det var tydelig at ungdommen var kommet til Solplassen. Tibbe er ca like gammel som meg og han ville løpe rundt etter ballen med meg. De andre er litt gamle og sedate. Han skal jo omplasseres så jeg får nok ikke glede av han så lenge. Han var kjempesøt med et godt og avvæpnende hundespråk så han får nok snart et trygt hjem.

Da Marianne kom tilbake dagen etter fikk vi oppklart at Tibbe heter Steffen, kanskje ikke så rart at han ikke lød navnet sitt.

Hilsen Lukas

Collage 1

Arkiv
  • 2018 (1)
  • 2017 (58)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
januar 2018
M T O T F L S
« des    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031