Observatøren Lukas

 

 

 

Værmeldingen var elendig, og verre skulle det bli utover dagen. Vi dro avgårde med friskt mot mutter’n og jeg for å være med på dugnad på Solplassen. Jeg gledet meg veldig til å treffe gamle Solplassenvofse-venner, og så hadde jeg hørt rykter om at det skulle bli grilling og vafler – sjokedorisei altså.

Da vi kom frem var mange allerede i gang, det myldret av arbeidsomme mennesker og litt mindre arbeidsomme vofser, som var mer opptatt av å leke. Jeg kastet meg inn blant flokken, oi der var det visst noen nye jeg ikke hadde truffet før, bla annet en stor shæfer som het Kahn. Han var litt skummel synes jeg, men han brød seg ikke noe om lille meg, så da kunne jo jeg late som om jeg ikke brød meg om ham. Det ble jo litt komisk når minste, lille Buster absolutt ville leke med Kahn, han var nok tøffere enn meg, men så er han jo bare en valp. Det strømmet stadig på med flere mennesker og flere vofser, til slutt var vi ca 30-40 tobente og 20 firbente. Linn-Mathilde var dugnadssjef, og hadde en lang liste med oppgaver til menneskene. De spredte seg ivrig utover med hver sin oppgave. Det ble vasket vinduer, ryddet i vofsehalsbånd og andre vofseting, ryddet i fòrhuset, vasket utemøbler, ordnet i blomsterbed, skrapt hundehus, ryddet i hundehuset og alle stolpene rundt gjerdet ble slått ordentlig ned så ikke de minste av oss skulle klare å krype under. For vi er noen luringer, og vil gjerne ut i den store verden. Jeg og de andre artsfrendene mine løp rundt, mest mulig i veien, og lurte på om det ikke var mat snart. Plutselig ble det veldig tomt for hunder ute, de hadde flyttet seg inn, for der hadde Lajla allerede startet vaffelstekingen. Gjett hvem som var først i køen, jo da, Matthew – surprise – surprise.

Også denne dagen var filmteamet fra TV-Norge der for å lage serie om Solplassen, de skulle følge opp noen Solplassen-vofser som hadde vært med tidligere. Tilfeldigvis hadde alle disse hundene løpetid og dermed fikk de komme på besøk selv om det egentlig var portforbud mot løpske tisper. Jeg ble plassert i en egen innhegning, og det gjorde og et par av de store gutta også. Nå har det seg visstnok slik at jeg ikke alltid klarer å oppføre meg når det koker i hodet mitt, da kommer terriergenet mitt frem. Jeg ble egentlig ganske fornærmet for akkurat da startet også grillingen. Heldigvis syntes mutter’n også litt synd på meg, så hun kom med pølser til meg. Hvis noen lurer på hvorfor pølsene tok så brått slutt, så vet dere hvorfor, de fikk fire ben å gå på. Så gikk de løpske tispene hjem og jeg fikk slippe inn i det gode selskap igjen. Nå hadde regnværet virkelig tatt seg opp og jeg trakk innendørs til vaffelpikene, der satt mutter’n og Matthew i sofaen og delte en hel vaffelplate – hallo – der, han der er på slankekur, det er ikke jeg. Nå har det seg slik at jeg tror ikke det var noen vofser som gikk sultne hjem fra denne grå og våte dugnadsdagen, men fint ble det rundt omkring. Det var nesten deilig da jeg hoppet inn i buret mitt i bilen og endelig kunne slappe av og sove, det hadde vært en aktiv og slitsom, men morsom dag for lille meg.

20160522_14304320160522_15090520160522_14312720160522_142246

Arkiv
  • 2017 (33)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
november 2017
M T O T F L S
« okt    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930