Observatøren Lukas

Søndag morgen våknet jeg til regn og ekkel tåke, sa til mutter’n at det var ikke så farlig med lang tur akkurat nå. Jeg hadde helt glemt at vi skulle på dugnad på Solplassen. Men mutter’n, i dette været, dra du, jeg blir hjemme. Som vanlig er det ingen som hører på meg, jeg må være med på det som skjer. På toppen av det hele var bilen full av blomster og busker, så det var nesten ikke plass til meg. Snakk om griseflaks, da vi ankom Solplassen en time senere var det bare sol og blå himmel.

Det var bare dugnadssjefene Linn-Matilde og Anne Barbro som hadde kommet da jeg stupte inn porten for å sjekke ut hvilke vofser som var der. Jeg og mutter’n hadde nemlig vakt på fredagen og da var det en nydelig tispe med løpetid der. Men hvor var hun nå, jeg sjekket over alt, ingen løpsk tispe noe sted. Hmmm, at jeg er kastrert er av helt underordnet betydning. Etter hvert rant det inn med flere mennesker og flere vofser, de fleste har jeg truffet før. Jeg kan tenke meg det var ca 15 mennesker og omtrent like mange vofser. Dette blir nok en fin dugnad, tenkte jeg, den begynte med kaffe og kaker, men si meg skulle vi ikke grille da??? Det sa mutter’n. Pølser til vofsene, sa hun.

Linn-Matilde delte ut oppgaver og menneskene spredte seg utover. Det ble pusset viduer i huset vårt (hundehuset), ryddet i skuffer og skap, vasket møbler, ryddet i fòrhuset, det lille hundehuset på jordet ble skrapt og malt, portene fikk et strøk maling, en stor sterk mann slo ned gjerdestolpene ordentlig, så det ikke blir mulig for de minste og lureste av oss å krype under. På gresset utenfor fòrhuset satt to damer å sorterte en haug med halsbånd som vi har fått av snille mennesker. Lille Nano og jeg forsøkte å hjelpe dem, særlig jeg da. Jeg la meg ned midt i haugen med halsbånd, det tenker jeg de ble glad for. En annen dame drev å gravde store hull i et stort bed, der satt hun ned alle plantene vi hadde hatt i bilen. Jeg prøvde å hjelpe til der også, jeg er jo også ganske god til å grave, men da ble jeg bortvist gitt. Alle menneskene synes det ble veldig fint med nye fargerike blomster og busker. Jeg tror de blir flotte å tisse på for oss gutta og kanskje grave bitte litte grann.

Endelig var det noen som fyrte opp grillen. Det ble grillet svinefilèt og pølser, med salat og potetsalat til som dugnadsfolket hadde laget. Jeg og de fleste andre vofsene satt oss rett foran de som så snillest ut med vårt mest bedårende blikk, og jommen falt det ikke ned en liten pølsesnabb nå og da. Siste innsats var rydding og vasking, mye hunder og mennesker ut og inn av hundehuset. Det ble litt trangt da jeg og Dago, en stor flott Collie med masse pels, skulle ut samtidig. Han fortalte meg at han var større og tøffere og måtte gå først, noe jeg selvføgelig var helt uenig i. Vel er jeg liten, men jeg er terrier og like tøff som deg. Mammaen til Dago måtte komme å megle og da vandret vi hver til vårt. Jeg er alltid like imponert over hvor stille og rolig det er med så mange vofser i fri dressur. Det er sikkert fordi vi er Solplassen-vofser.

Marianne takket alle for innsatsen, det ble så fint, nå er vi klar for sommeren!

Jeg var kjempesliten da jeg kom hjem og sov resten av den dagen.

«Lukas»

IMG_20170521_185428_resizedIMG_20170521_184118_resized IMG_20170521_185555_resized

 

Arkiv
  • 2017 (45)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)
Følg Oss På Facebook!
Kalender
desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031