Solplassen på Catwalken.

Lørdag 9. og søndag 10. juli hadde Solplassen en egen stand på Toppen Becks tidligere herregård Oakhill, som ligger i Rygge kommune i Østfold. Anledningen var Toppen Bechs årlige innsamlingsaksjon for slumbarna i Mathare, slik at de kan få delta på fotballturneringen Norway Cup. Solplassen ønsket å støtte dette tiltaket, samtidig som det er viktig for Solplassen å komme i kontakt med nye målgrupper på nye arenaer. Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på hvor flotte omplasseringshundene våre er, og hvor godt alternativ det er å gi en voksen omplasseringshund en mulighet til et godt hjem og et nytt liv.

Med Vera og Anne-Barbro i spissen stilte et knippe av Solplassens hundekosere fra Moss/Jeløy-området opp. Resultatet ble en koselig stand med masse informative brosjyrer, hundesaker og selvsagt en «bukett» av vakre firbente nydelige hjertebarn.

Værgudene var også på vår side, solen skinte over Oakhill og alle de flittige deltagerne på standene rundt omkring på herregården. Vi traff mange hyggelige mennesker, gjorde noen nye bekjentskaper, og fikk spredd informasjon om hjertebarna våre. For oss ble Solplassens hundeparade på catwalken et høydepunkt både lørdag og søndag. Hundeparaden startet kl 1400 begge dagene, og tidligere Grand Prix-general Per Sundnes var konferansier. Det var supergøy å se hvor flinke alle hjertebarna var, der de gikk på den røde løpereren på catwalken. De var kledd opp i utlånte designklær fra Baron von Bulldog og Pet Shop Girls. Catwalken og mye annet ble filmet av filmteamet som i det siste året har holdt på å lage en film om Solplassen og omplasseringshunder. Serien om Solplassen blir sendt på TVNorge i løpet av senhøsten.

IMG_20160711_155610

IMG_20160711_160317

IMG_20160711_160431

 

Dugnad

Observatøren Lukas

 

 

 

Værmeldingen var elendig, og verre skulle det bli utover dagen. Vi dro avgårde med friskt mot mutter’n og jeg for å være med på dugnad på Solplassen. Jeg gledet meg veldig til å treffe gamle Solplassenvofse-venner, og så hadde jeg hørt rykter om at det skulle bli grilling og vafler – sjokedorisei altså.

Da vi kom frem var mange allerede i gang, det myldret av arbeidsomme mennesker og litt mindre arbeidsomme vofser, som var mer opptatt av å leke. Jeg kastet meg inn blant flokken, oi der var det visst noen nye jeg ikke hadde truffet før, bla annet en stor shæfer som het Kahn. Han var litt skummel synes jeg, men han brød seg ikke noe om lille meg, så da kunne jo jeg late som om jeg ikke brød meg om ham. Det ble jo litt komisk når minste, lille Buster absolutt ville leke med Kahn, han var nok tøffere enn meg, men så er han jo bare en valp. Det strømmet stadig på med flere mennesker og flere vofser, til slutt var vi ca 30-40 tobente og 20 firbente. Linn-Mathilde var dugnadssjef, og hadde en lang liste med oppgaver til menneskene. De spredte seg ivrig utover med hver sin oppgave. Det ble vasket vinduer, ryddet i vofsehalsbånd og andre vofseting, ryddet i fòrhuset, vasket utemøbler, ordnet i blomsterbed, skrapt hundehus, ryddet i hundehuset og alle stolpene rundt gjerdet ble slått ordentlig ned så ikke de minste av oss skulle klare å krype under. For vi er noen luringer, og vil gjerne ut i den store verden. Jeg og de andre artsfrendene mine løp rundt, mest mulig i veien, og lurte på om det ikke var mat snart. Plutselig ble det veldig tomt for hunder ute, de hadde flyttet seg inn, for der hadde Lajla allerede startet vaffelstekingen. Gjett hvem som var først i køen, jo da, Matthew – surprise – surprise.

Også denne dagen var filmteamet fra TV-Norge der for å lage serie om Solplassen, de skulle følge opp noen Solplassen-vofser som hadde vært med tidligere. Tilfeldigvis hadde alle disse hundene løpetid og dermed fikk de komme på besøk selv om det egentlig var portforbud mot løpske tisper. Jeg ble plassert i en egen innhegning, og det gjorde og et par av de store gutta også. Nå har det seg visstnok slik at jeg ikke alltid klarer å oppføre meg når det koker i hodet mitt, da kommer terriergenet mitt frem. Jeg ble egentlig ganske fornærmet for akkurat da startet også grillingen. Heldigvis syntes mutter’n også litt synd på meg, så hun kom med pølser til meg. Hvis noen lurer på hvorfor pølsene tok så brått slutt, så vet dere hvorfor, de fikk fire ben å gå på. Så gikk de løpske tispene hjem og jeg fikk slippe inn i det gode selskap igjen. Nå hadde regnværet virkelig tatt seg opp og jeg trakk innendørs til vaffelpikene, der satt mutter’n og Matthew i sofaen og delte en hel vaffelplate – hallo – der, han der er på slankekur, det er ikke jeg. Nå har det seg slik at jeg tror ikke det var noen vofser som gikk sultne hjem fra denne grå og våte dugnadsdagen, men fint ble det rundt omkring. Det var nesten deilig da jeg hoppet inn i buret mitt i bilen og endelig kunne slappe av og sove, det hadde vært en aktiv og slitsom, men morsom dag for lille meg.

20160522_14304320160522_15090520160522_14312720160522_142246

Grøtfest!

Observatøren Lukas

 

 

 

 

 

Jeg er en heldig vofse. Fordi jeg er en selvutnevt observatør får jeg være med på alt som skjer. Denne dagen skulle det være grøtfest for alle hundekoserene. Det fortjener de for de er kjempegode til å kose. Det ble en lang dag, for mutter’n og jeg skulle ha ordinær vakt hele dagen og grøtfest på kvelden. Det var en særdeles grå og trist dag, ikke mye julestemning. Tåka hang over jordene, og det var holke på tunet. Det var bare jeg som ville være med å gå turer på storjordet, de andre stakk så vidt de pelskledde hodene ut av døren og luntet inn igjen, pingler.

Det ble allikevel en begivenhetsrik dag. Først kom det to fra VG som skulle lage en julereportasje fra Solplassen. De tok masse bilder av meg og de andre vofsene, og så snakket de med Marianne og mutter’n. De trodde at det skulle komme på trykk før jul, så det er bare å følge med. Vi fikk bare slappet av litegranne før det rant inn med glade festarrangører med store bæreposer. Fire damer med Anne Barbro i spissen skulle pynte til fest, og røre i den store grøtgryta. Og tenke seg til, hadde de ikke med litt godis til oss vofsene også, gitt. Nå var det i hvert fall ingen som ville gå ut, ikke jeg heller. Her var det godt å være. Nå når det er jul må vi Solplassenhunder, som har det så godt, tenke litt ekstra på alle de hundene som ikke har det like godt som oss.

Etter hvert kom det flere mennesker og flere hunder, ca 15 stykker, tenker jeg at vi var. Filmteamet, som begynner å bli en del av Solplassenfamilien, var også tilstede og filmet. I en er hver julegrøt skal det alltid være en mandel, det var det også her. Marianne J plukket den ut av sin grøttallerken og fikk en fin premie, blomst og masse hundegodis. Siden Marianne vant fikk Julie og Baby lov til å komme opp på bordet og spise resten av grøten hennes. Som seg hør og bør før jul var det også gaver. Alle hundekoserene fikk en flaske vin og Marianne fikk en labbevasker. Det kan hun trenge når hun skal vaske 32 labber, og mutter’n åkker seg over mine fire, når det er sølete ute. Jeg ble utnevnt til årets grøthund, det var nok fordi jeg var så flink til å spise opp alle restene etter at menneskene hadde spist.

Det ble sent på kvelden før vi begav oss hjemover i tåka, etter denne hyggelige førjulskvelden på Solplassen.

Lukas ønsker alle sine vofsevenner og alle andre en riktig god jul!

IMG_20151218_164424

 

 

 

Thor 17 år!

Observatøren Lukas

 

 

 

 

 

Tirsdag 8. desember dro mutter’n, Bente og jeg for å feire Solplassen personlig, gromgutten Thor. Han fylte 17 år, en svært hederlig alder for en hund. Thor er min store helt, tenk å være så gammel og så blid. Temmelig døv er han nok, og så har han litt dårlig sikt, men det bryr ikke vi vofser oss noe om. For oss er han den store helten, han utstråler en helt naturlig repekt, det er ingen av oss andre som tør å røre maten til Thor, ikke engang Matthew. Da vi ankom Solplassen denne mørke, våte kvelden var det helt stille, ikke det vanlige bjeffende hundekoblet som pleier å komme oss i møte ved porten. Hmmm, dette var merkelig, hmm, ingen i hundehuset heller. Eller kanskje ikke så merkelig, vi fant alle sammen i hytta, for der var alle kakene og alle pølsene. Det var ca 30 til sammen, ganske jevnt fordelt på to og firbente. I tillegg var det fire fra filmteamet som lager tv-serie om Solplassen. Det var ganske trangt, men koselig. Pga filmingen måtte vi gå ut og inn flere ganger. Jeg ble egentlig litt utålmodig, skal vi spise kake snart, eller? Omsider fikk alle satt seg og showet kunne starte, ting måtte foregå i orden og rekkefølge pga filmingen.

Bursdagsbarnet ble plassert ved bordenden på en stol, med hatt og tversoversløyfe. Som den kongen han er så han ut som han aldri har gjort annet enn å sitte til bords med mange gjester. Han tok oppstyret med stor ro. Marianne ønsket alle velkommen og så kom endelig kakene. Til oss vofsene var det en stor kake med hundekjeksbunn og leverposteilokk. Vi andre måtte pent vente til Thor hadde forsynt seg. Jeg ble et øyeblikk veldig engstelig for at han skulle spise opp hele kaken alene. Det ble nok Matthew også for han hoppet opp på bordet sammen med noen andre, og plutselig sto det fire hunder på bordet og spiste av kaken. Heldigvis var det en hyggelig dame som sørget for at vi vofsene med litt bedre manerer også fikk vår del. Menneskene hadde sine egne kaker, de så veldig gode ut de også. Jeg tror nok det var noen hunder som fikk smake på dem også.

Det var et par mennesker som kom litt sent, jeg tror de var fra «Med hjerte for hunder på rømmen», det er snille mennesker, det. De hjelper til å finne igjen vofser som har blitt borte fra menneskene sine. Og så hadde de med seg pølser, mange pølser. Jeg satt meg pent ved siden av den snille mannen og stirret intenst på ham. Tror absolutt jeg fikk min del av pølsene. Mutter’n var litt bekymret for maven min, i ettertid kan jeg vel si at hun fikk rett.

Jeg gleder meg til det er min tur til å ha bursdag, for Thor fikk så mange gaver, de fleste spiselige. Håper han deler med oss andre, det gjør han nok for han er så snill, og så har han så dårlige tenner. Sjampanje fikk han også, men den var det bare menneskene som fikk smake på. Da gaveutdelingen begynte hadde egentlig Thor sagt takk for seg og sovnet midt opp i cellofan og hundegodis. Det tar på å bli 17 år for en gammel skrott. Både vi vofsene og menneskene våre hadde en knakandes flott kveld på Solplassen. Jeg, som bare er «ungdommen» var helt utslitt resten av kvelden.

En ting har jeg i hvert fall skjønt, at menneskene til oss Solplassenvofser er i overkant hundegale. Takk til Solplassens «Grand old man» fra Lukas!

IMG_20151210_124009

20151208_192219

Oslo Pet Show

Også i år var Solplassen tilstede på Oslo Pet Show. Hundene våre fant seg godt til rette blant katter, kaniner, ildere, papegøyer, kjendis-alpakkaen Åke med venner og mange flere. Mange gode Solplassenhjelpere med Marianne J i spissen var med å rigge til standen på fredag kveld. Også denne gangen opplevde vi å ikke få hengt opp de fine bannerene våre. Den eneste tapen vi fikk lov av arrangøren å bruke, fungerte ikke. Vi er i gang med å tenke nytt til neste gang.

Til tross for at vi var plassert litt bortgjemt var mange mennesker var innom standen vår både lørdag og søndag. Det slo meg når jeg snakket med folk at omtrent alle hadde hørt om Solplassen. Alle var veldig positive og hadde lyst til å støtte oss på forskjellige måter. Noen kloke hoder hadde fått laget opp små lapper med adressen til hvordan man kunne stemme på oss i Royal Canin kampanjen. Hvis alle de som tok med seg lapp og sa de skulle stemme på oss gjorde det, så burde vi ha fått mange nye stemmer nå.

I løpet av de to dagene var flere Solplassenhunder på standen, bla lille Pelle, som ble så sliten av alle menneskene og dyrene at han måtte sendes hjem på lørdag ettermiddag. Solplassens faste beboer Kishi var innom, og sammen med Dago, Ruby, Dino og Tobben, sjarmerte de forbipasserende i senk. Vi hadde besøk av mange andre hunder også, både tidligere Solplassenhunder og andre. Retrieverblandingen Rommel, som akkurat var blitt adoptert av et ungt hyggelig par, var innom og hilste på.

Det ble solgt noen paraplyer og kalendere i tillegg til forundringspakker som alltid er populært. Det viktigste på en sånn messe, hvor man treffer mange mennesker er å informere om Solplassens arbeid for hunder som trenger nye hjem. Knytte noen nye kontakter, og få noen nye følgere på sosiale medier.

Da alt ble rigget ned og pakket sammen på søndag donerte Royal Canin alt hundefôret de hadde igjen på messen til oss. Tusen takk, det setter vi veldig pris på!

Takk også til alle som kom og hilste på oss disse to dagene.

Petshow

Lukas rapporterer!

Lukas profil

 

 

 

 

Da var det tid for meg og mutter’n og dra på Solplassen igjen, denne gangen skulle vi bare ha dagvakt. Når vi har dagvakt er alltid Lajla og Milja med, de er ihuga Solplassenvenner og hundekosere, dvs Lajla er koser, Milja er hund. Denne gangen var ikke Milja med for hun hadde løpetid, det var synd for jeg elsker damehunder med løpetid. Da glemmer jeg helt at jeg egentlig er kastrert.

Som vanlig ble vi møtt av ellevill jubel, det var mange hunder der bla to helt nye. Buddy, en kinesisk nakenhund med pels – mye pels – veldig mye pels, ikke så veldig naken spør du meg. Han var veldig reservert og litt vanskelig å komme helt innpå, så Marianne ville vente til han ble litt tryggere med å klippe ned pelsen hans som var full av knuter og tover. Han ble litt redd meg med en gang, for jeg er slett ikke reservert. Den andre nye var en liten raring på ni måneder, en pjuskete chiuauakropp med lange ben. Han het Pelle og var innmari kul. De ble sluppet inn fra storjordet i små porsjoner for at jeg skulle få hilse på nykomlingene i fred og ro, jeg kan nemlig være litt bråkjekk.

Damene Marianne, Lajla og mutter’n hadde en hyggelig kaffeprat, mens Pelle og jeg prøvde å lage mest mulig støy. Vi fant hverandre med en gang, rullet og løp, opp i vinduet, rundt i sofaen, ned på gulvet, vi hadde det kjempegøy, helt til vi ble sendt ut sammen med de andre hundene. Det var helt fint vi fortsatte bare å leke ute på jordet, rundt og rundt. Jeg ble ganske sliten av denne lille spirrevippen som knapt var tørr bak ørene. Han var vel i puberteten og forsøkte å ri på meg fra alle kanter. Jeg lot han holde på, for jeg er en stor, flink gutt og skjønte at han var litt valpete.

Inne gjorde Lajla og mutter’n stor innsats for å gi Buddy gode opplevelser. Jeg tror han fort blir en trygg og fin gutt, for når jeg kom inn igjen satt han på fanget. Jeg kunne se at han koste seg. Mutter’n hadde til og med fått lov til å rense øynene hans. Så skulle menneskene spise og da ville alle opp på fanget.

Endelig ble det middag for oss vofsene. Matthew hadde da allerede sittet ved kjøkkenbenken en times tid og ventet. Thor både hører og ser når matlagingen er på gang, da er gamlefar kjapt oppe. Det er en selsom opplevelse når åtte sultne hunder skal spise samtidig. Jeg må spise i bur, Matthew bak en grind, Theo under trappen, Dotti i gangen, Thor i sin egen verden, Pelle i bur, Kishi på kjøkkenet. Bare Buddy ville ikke ha mat, men alle vi andre tilbød oss å hjelpe. Med litt lirking spiste han maten sin før vi andre fikk tak i den.

Det var mange inntrykk og mye gøy på Solplassen denne dagen, så jeg var en sliten Lukas i bilen hjem.

IMG_20151106_163222

Med Lukas på Plassen!

Blogg Lukas

Mutter’n og jeg dro til Solplassen på fredag ettermiddag for å overnatte til lørdag. Vi ble som vanlig møtt av en ellevill hundeflokk som lurte på hvem dette var.

De fleste hundene kjente jeg jo fra før, så de bare sa hei og fortsatte med det de måtte holde på med. Det var en ny hund, en Tibetansk spaniel, mutter’n husket ikke hva han het så hun kalte han for Tibbe. Jeg synes han var i overkant interessert i å snuse meg bak, så vi gikk noen usikre runder rundt hverandre før jeg fant ut at han egentlig var ganske kul og han mistet interessen for bakenden min. Det var noen uker siden jeg var der sist så jeg tok en tur rundt for å sjekke ut om noe var nytt og om det var noen flere mus under lillehytta. I sommer klarte Theo og jeg å utslette en liten musefamilie under hytta til Mariannes store begeistring. Solplassen trenger ikke musefeller når de har Theo og meg.

Dagens store høydepunkt var middagserveringen, en klar utfordring når halvparten av gjengen er ferdig med å spise før de mer småspiste får åpnet munnen. Jeg er en av de som prøver å stjele mat fra de som er litt trege. Mathew han må spise bak en grind ellers så tømmer han alle skålene rundt seg i et forykende tempo. Mens Solplassens «grand old man» Tor, han står borte i et hjørne, i sin egen verden og tygger og tygger sin oppbløtte mat.

Det ble en slitsom start på natten denne fredagen. Mutter’n og Tibbe hadde en liten maktkamp om hvor han skulle sove. Han var ny på Solplassen og litt engstelig for å være alene, så de var ikke helt enige. Når vi overnatter på Solplassen får jeg ligge i sengen og de andre hundene sover i stuen. Men denne fordelingen var Tibbe helt uenig i, så vi lå og hørte på han pipe og bjeffe i over en time. Ok, så gikk vi over til plan B, han fikk sove i bur inne hos oss. Det gikk ikke så mye bedre, så det endte med at han fikk sove i sengen og jeg måtte sove i stuen sammen med de andre hundene. Jeg forsto jo det at skulle noen få sove her den natten så måtte jeg vise meg som den gentlemannsvofsen jeg er, litt fornærmet la jeg meg i sofaen og alle sovnet.

Sånn ved syvtiden neste morgen klarte jeg å vekke alle, det foregikk noe skummel på nabojordet. Der ute sto det fem store dyr, kalt rådyr, og spiste. Jeg ville ut og jage dem bort, men fikk ikke lov, mutter’n mente de var kjempesøte og koselige å se på til morgenkaffen.

Det ble litt gøy dagen etter, det var tydelig at ungdommen var kommet til Solplassen. Tibbe er ca like gammel som meg og han ville løpe rundt etter ballen med meg. De andre er litt gamle og sedate. Han skal jo omplasseres så jeg får nok ikke glede av han så lenge. Han var kjempesøt med et godt og avvæpnende hundespråk så han får nok snart et trygt hjem.

Da Marianne kom tilbake dagen etter fikk vi oppklart at Tibbe heter Steffen, kanskje ikke så rart at han ikke lød navnet sitt.

Hilsen Lukas

Collage 1

Åpen dag 13. sept. 2015

Søndag ble det arrangert «Åpen dag» på Solplassen.

Dette er et årlig arrangement som blir mer og mer populært. «Åpen dag» er en fin anledning der hundevenner, bekjente og andre hundeelskere møtes for å ha en fin dag sammen der alle kan treffe fastboende Solplassenhunder, tidligere Solplassenhunder, hunder som er til omplassering, i tillegg til alle de besøkende hundene. Sånn omtrentlig var det 100 mennesker og 40-50 hunder innom portene i løpet av dagen. Regnværet som var spådd kom aldri, så hundene løp rundt i et ellevilt kaos på de store jordene og noen kretset rundt vaffeljernet, dette er 17. mai og julaften på en gang for hundene. Her vanket det masse kos og mange godbiter. Det ble servert gode hjemmebakte kaker og kaffe, i tillegg gikk vaffeljernet kontinuerlig til glede for både to og firbente.

20150913_171014

Blant de fremmøtte var det flere som var interessert i å adoptere, fjernadoptere, være fosterfamilier eller støttemedlem. Noen kom langveisfra og ønsket å adoptere hund, en hadde nylig mistet sin hund og hørte om Solplassen for kun en uke siden. En hund som kommer til Solplassen nå i september fikk et fosterhjem der og da. Den lille hjerteknuseren Nora sjarmerte alle og det var flere som var interessert i å gi henne et godt hjem. Det ble en fin anledning til å knytte nye kontakter for fremtidige gode, faste hjem for nye Solplassenhunder. Mange hadde med seg utstyr og godis til Solplassenhundene og vi solgte unna forundringspakker og Solplasseneffekter i et forrykende tempo.

Det ble en veldig hyggelig og vellykket dag på Solplassen for både mennesker og hunder, utrolig mange flotte hundemennesker var innom og bidro til å gjøre dagen perfekt.

bbb bgfbgf dbdf fdbd fdvdvfd gngn grgrg jmymy nng PicMonbgfbfb PicMonkebfbf PicMonkey Collagebfdbd PicMonkey gg PicMonkeyfdbdbfd Picvv vdvd