Trine

Matthew

Hei! Jeg heter Matthew og er fast beboer på Solplassen. Jeg har fått det ærefulle oppdraget å være stand-in for Observatøren, Lukas, da han ikke kunne komme i år. Mutter’n til Lukas har gitt meg frie labber til å komme med noen personlige betraktninger. Det var ikke vansklig å forstå at det skulle skje noe spesielt denne dagen. Sjefsarrangør , Ida, og troppene hennes rykket tidlig inn og forstyrret meg i morgenritualet mitt, som besto mest i å sove. Effektive «hundekosere» løp ut og inn og ordnet med stoler og bord, noen forsøkte å sette opp et telt over bordet ute. Det så ikke ut til å gå så veldig bra, men de fikk det da til etter hvert. Endelig skjedde det noe etter min smak, det begynte å lukte vafler, jeg forsøkte å innsmigre meg hos vaffelstekeren og siden jeg er en så søt gutt fikk jeg en liten bit.

Kl ett begynte det å renne inn med glade mennesker og enda gladere, elleville vofser. Alle vofsene er tidligere Solplassenhunder, og jeg som har bodd på Solplassen i mange år, kjenner de fleste av dem. Nå har jeg blitt en eldre herre efterhvert og husker nok ikke riktig så godt lenger. Jeg talte opp ca 80 tobente og 30-40 firbente, det var litt vanskelige for de sto aldri stille. Vi vofser har et ganske spesielt hilserituale, alle må snuse på alle, både foran og bak og dette kan ta litt tid, særlig hvis det er noen tisper som lukter litt ekstra godt. Vi guttevofser kan også bli litt ampre når det er så mye tisper i nærheten, men ikke jeg da, for jeg er en ganske laid-back type. Det var en liten tass som forsøkte å yppe seg mot store Rusken, han ble satt ettertrykkelig på plass og dermed var standarden satt for resten av dagen. Alle vi vofser oppførte oss eksemplarisk etter det, noen av fjortisene hadde løpekonkuranse på storjordet, de må ha vært ganske slitne når de kom hjem den dagen.

Brukthandel var nytt av året, alle hundekoserene hadde tømt skuffer og skap hjemme, man har alltids liggende ting man ikke bruker lenger som kan komme andre til gode. Det ble solgt for en billig penge til inntekt for Solplassenhundene, så jeg kan få litt mere mat.

Endelig var det servering av kaker og kaffe, mange av de fremøtte hadde med seg kake, nam, nam. Etter erfaringer fra tidligere Solplassendager hadde de flyttet serveringen ut i «gamlehytta» så det skulle bli litt mer armslag for de som stekte vafler og kokte kaffe. Det passet meg egentlig ganske bra for da kunne jeg bare ligge i esken min og se søt ut, så falt vaflene ut av armene på snille hundekosere.

Etter severingen var det foredrag av veterinær Kathrine Handal om besøkshunder i Røde Kors. Hun mente at vi Solplassenvofser kunne bli utmerkede besøkshunder fordi vi er så søte og sosiale, vi må bare gå på kurs først. Lukas, han jeg vikarierer for, er godkjent besøkshund. Han har til og med vært på  lunch med Sosialministeren hos Bærum Røde Kors – heldiggrisen.

Etter mange hyggelig og litt slitsomme timer for en gammel vofse, begynte plassen og tømmes for menesker og deres firbente hjertebarn.

Jeg har glemt å fortelle at været var strålende – selvfølgelig vil jeg si, det var jo Solplassendag på Solplassen. Takk for at jeg fikk være vikaren din, Lukas, og god natt fra en sliten Matthew.PicMonkey Collag.jpg

PicMonkey Collage (2)

PicMonkey Collage 2

20414235_1453425568072195_389730752553947356_o

Velkommen til Solplassendagen med din Solplassenhund!
Solplassendagen er et lukket arrangement bare for Solplassen-hunder, deres nære familie og hundevenner. Solplassendagen er en fin anledning for Solplassenhunder og deres eiere til å møtes og utveksle erfaringer. Veterinær Kathrine Handal, som også er instruktør og holder kurs om besøkshunder for Røde Kors, vil holde et innlegg/foredrag om temaet besøkshunder!
Alle hunder må være vaksinert, være sosialisert og kunne gå godt sammen med andre hunder. Av hensyn til hundene er det viktig at alle tobente som kommer er hundevandte og opptrer hensynsfullt rundt de firbente. :-) Dere får møte noen av våre faste hundebeboere, og hundekoserne som er med på å gjøre Solplassen mulig. Servering blir kaker, vafler, kaffe og mineralvann. Ta gjerne med deg en kake hvis du har anledning. Som vanlig blir det et interessant faglig innslag.
Vi gleder oss til å se Solplassenhundene og deres familier!

14196062_10153703846036817_1732094506216673937_o

2016-08-28 17.15.22_resized

Observatøren Lukas

Søndag morgen våknet jeg til regn og ekkel tåke, sa til mutter’n at det var ikke så farlig med lang tur akkurat nå. Jeg hadde helt glemt at vi skulle på dugnad på Solplassen. Men mutter’n, i dette været, dra du, jeg blir hjemme. Som vanlig er det ingen som hører på meg, jeg må være med på det som skjer. På toppen av det hele var bilen full av blomster og busker, så det var nesten ikke plass til meg. Snakk om griseflaks, da vi ankom Solplassen en time senere var det bare sol og blå himmel.

Det var bare dugnadssjefene Linn-Matilde og Anne Barbro som hadde kommet da jeg stupte inn porten for å sjekke ut hvilke vofser som var der. Jeg og mutter’n hadde nemlig vakt på fredagen og da var det en nydelig tispe med løpetid der. Men hvor var hun nå, jeg sjekket over alt, ingen løpsk tispe noe sted. Hmmm, at jeg er kastrert er av helt underordnet betydning. Etter hvert rant det inn med flere mennesker og flere vofser, de fleste har jeg truffet før. Jeg kan tenke meg det var ca 15 mennesker og omtrent like mange vofser. Dette blir nok en fin dugnad, tenkte jeg, den begynte med kaffe og kaker, men si meg skulle vi ikke grille da??? Det sa mutter’n. Pølser til vofsene, sa hun.

Linn-Matilde delte ut oppgaver og menneskene spredte seg utover. Det ble pusset viduer i huset vårt (hundehuset), ryddet i skuffer og skap, vasket møbler, ryddet i fòrhuset, det lille hundehuset på jordet ble skrapt og malt, portene fikk et strøk maling, en stor sterk mann slo ned gjerdestolpene ordentlig, så det ikke blir mulig for de minste og lureste av oss å krype under. På gresset utenfor fòrhuset satt to damer å sorterte en haug med halsbånd som vi har fått av snille mennesker. Lille Nano og jeg forsøkte å hjelpe dem, særlig jeg da. Jeg la meg ned midt i haugen med halsbånd, det tenker jeg de ble glad for. En annen dame drev å gravde store hull i et stort bed, der satt hun ned alle plantene vi hadde hatt i bilen. Jeg prøvde å hjelpe til der også, jeg er jo også ganske god til å grave, men da ble jeg bortvist gitt. Alle menneskene synes det ble veldig fint med nye fargerike blomster og busker. Jeg tror de blir flotte å tisse på for oss gutta og kanskje grave bitte litte grann.

Endelig var det noen som fyrte opp grillen. Det ble grillet svinefilèt og pølser, med salat og potetsalat til som dugnadsfolket hadde laget. Jeg og de fleste andre vofsene satt oss rett foran de som så snillest ut med vårt mest bedårende blikk, og jommen falt det ikke ned en liten pølsesnabb nå og da. Siste innsats var rydding og vasking, mye hunder og mennesker ut og inn av hundehuset. Det ble litt trangt da jeg og Dago, en stor flott Collie med masse pels, skulle ut samtidig. Han fortalte meg at han var større og tøffere og måtte gå først, noe jeg selvføgelig var helt uenig i. Vel er jeg liten, men jeg er terrier og like tøff som deg. Mammaen til Dago måtte komme å megle og da vandret vi hver til vårt. Jeg er alltid like imponert over hvor stille og rolig det er med så mange vofser i fri dressur. Det er sikkert fordi vi er Solplassen-vofser.

Marianne takket alle for innsatsen, det ble så fint, nå er vi klar for sommeren!

Jeg var kjempesliten da jeg kom hjem og sov resten av den dagen.

«Lukas»

IMG_20170521_185428_resizedIMG_20170521_184118_resized IMG_20170521_185555_resized

 

Hei. Jeg heter Raff og er en bischon frisee på 12,5 år. Ved juletider for drøyt ett år siden da eieren min døde holdt også mitt liv på å ta slutt fordi ingen i familien kunne overta meg. Heldigvis ble det Solplassen i stedet, der jeg ble utredet, slanket, fikk tannbehandlig og ble riktig hjertemedisinert. På Solplassen levde jeg godt sammen med andre hunder og fikk massevis av kos og omsorg av snille hundekosere. Det var et godt liv, men aldri hadde jeg trodd at livet mitt kunne bli ENDA bedre. En dag i november sist år ble jeg med og sto på Solplassens stand på dogs4all for å «reklamere» om hvor fine vi omplasseringshunder er. Og tror dere ikke at det dukket opp et nydelig menneskepar med en tispe på standen vår. De kom for å vise tispa, som de hadde overtatt fra Solplassen for 3 år siden. Og så «falt» de for meg !! De snakket begeistret om hvor mye jeg lignet på den bischon tispa som de mistet for ikke så lenge siden. Og vet dere hva ?!? Idag lever jeg det «gode liv» på et småbruk sammen med den snille mammaen, (som er veterinærassistent og passer godt på helsen min) pappan min, en katt, en hest og selvsagt med hundesøsteren min, som jeg jo også traff på dogs4all.
ER IKKE LIVET VIDUNDERLIG DERE? Mye kan skje selv om man er en gammel hund på 12,5 år.
Raff

observatoren-lukas

 

 

 

 

 

Det skulle bli en lang dag på Solplassen denne onsdagen. Først skulle mutter’n og jeg ha vakt og passe på Solplassenvofsene hele dagen, så skulle det være grøtfest for alle «hundekoser’ne» på kvelden. Dette er en av mine favorittdager på Solplassen, da blir det alltid mye godis på oss vofsene. Da vi kom frem ble vi som vanlig møtt av en haug med logrende, bjeffende og glade potevenner og et grisevær som ikke minte noe særlig om jul. Alle de vanlige, pluss en ny liten dame som nettop var ankommet. En lurvete liten teddybjørndame som het Lilly. Hun var kjempesøt, jeg tror nesten mutter’n ble like forelsket som meg. Jeg prøvde å være på mitt mest sjarmerende, men da ble frøknen litt redd, for jeg kan bli litt for tøff når jeg skal kjekke meg. Hun pep og nappet etter meg. Men mutter’n ble godtatt og Lilly satt på fanget hennes nesten hele dagen. Hun snakket til og med om å ta henne med hjem – nei, vet du hva – der går grensen, så søt var hun vel ikke.

Utpå ettermiddagen toget grøtfestkomiteen inn med Anne Barbro i spissen, her skulle det bli fest. For at jeg og de faste beboerene som var der ikke bare skulle gå iveien, fikk vi litt ekstra godis i matskålene. Så benket vi oss rundt bordet i gamlestua, der er det så koselig. Det var femten hundekosere og ca like mange vofser. Jeg syns det var litt lite grøt til oss vofsene iår så et par av oss, deriblant jeg forsynte oss selv av tallerknene på bordet – ikke populært. Som vanlig, ble vi tilgitt, vi er jo så søte.

Godgutten Matthew ble sliten utover kvelden, han orket ikke mer godis, og da er Matthew sliten, da. Men vi andre orket, det som er så fint med hundekosere er, ved siden av at de er gode til å kose, de har alltid godis i lomma. Jeg tror absolutt jeg fikk min del. Jeg var så heldig å sitte ved siden av mannen som fikk mandelen i grøten. Han vant en fin vofsekreasjon av marsipan laget av en ordentlig konditor. Og jeg fikk all godisen han hadde i lomma. Da vi gikk fikk alle hundekoser’ne en vinflaske hver i julegave, og vi vofsene fikk en stor pose med vofsegodis som Ida hadde laget til oss. Marianne takket alle for insatsen for Solplassen i året vi snart går ut av.

«Observatøren» ønsker alle en god jul, og et godt nytt år! Hilsen Lukas

img_20161221_211516_resizedimg_20161221_211915_resized

 

Observatøren Lukas

 

 

 

 

 

Med store, spente forventninger dro mutter’n og jeg avgårde til årets Solplassendag. Været var litt sånn bob/bob, med litt duskregn i luften. Jeg gledet meg vilt til å treffe igjen alle Solplassenvofsevennene mine. Det var satt ut en portvakt som ønsket alle velkommen. Etter en stund fikk mutter’n beskjed om å holde meg borte fra porten, da jeg ble litt for entusiastisk og voldsom i min hilsing, litt sjefete kan du si. Jeg måtte jo sjekke ut hvem som kom, jeg er tross alt observatør. Det strømmet etterhvert på med hunder og mennesker, da vi hadde opptelling litt utpå ettermiddagen var det 70 tobente og 30-40 firbente tilstede. Det var visst litt vanskeligere å telle oss, da vi har litt problemer med å være i ro. Noen klarte slett ikke være i ro, flere vofser løp og løp etter hverandre, og etter baller på storjordet. Kjempegøy. Jeg, og mange med meg, holdt oss som vanlig der maten er.

Noen av oss vofsene fikk beskjed om å gå ut av kjøkkenet, da det kokte litt der en periode. Når 70 mennesker skal serveres kaffe, kaker og vafler på et lite kjøkken, og minst like mange med smålabber forsøker på det samme, da kan det fort bli for mye for noen og enhver liten vofse som ikke har glemt vaflene fra ifjor. All honør til vaffelstekerne og alle menneskene våre som hadde laget masse gode kaker og hundekjeks.

Det som overrasker hvert år er at så mange av mine artsfrender kan løpe fritt omkring blant hundegodis og vafler uten at det blir annet enn bittesmå tilløp til uenighet. Da en mann satt og delte ut vaflen sin, satt seks vofser, deriblant jeg, pent i ring rundt han og ventet på tur til å få en bit, og jeg pleier egentlig å stjele mat fra alle andre. Utrolig hvor veloppdragne vi Solplassenvofser er.

I år hadde Solplassen invitert Espen Gudim fra «Din beste venn» hundeskole til å holde et foredrag om «Kommunikasjon mellom hund og menneske» Dette kan bli interessant tenkte jeg og satt meg pent ned for å lytte, det gjorde menneskene også. Han begynte med å si «hundene deres kjeder seg». Oi – vi kjeder oss, hører dere – jeg hørte: mer tur, mer aktivitet, mer utfordringer, mindre tv, mer lek og mer godis – mye mer godis. Hovedbudskapet hans var at menneskene våre må bli flinkere til å «lytte» til oss. Vi prøver å fortelle ting hele tiden, og jeg som trodde det var jeg som skulle høre på mutter’n. Dette var en mann etter min smak. Så imorgen mutter’n da blir det bare lek og morro – og godis.

Jeg er helt sikker på at jeg også hørte ham si at Solplassenhunder får rabatt på første kurs, så folkens meld dere på kurs. Vi vofser synes det er gøy å gå på kurs, bare så dere vet det.

Utover ettermiddagen begynte de gamle faste beboerene å bli slitne av alt oppstyret, Mathew som har overtatt som gamlefar i huset, inntok Tors gamle plass under bordet, Kichi hadde funnet seg en stille krok i gangen, og Theo sin faste plass under trappen.

Mange av de flinke hundekoserne våre hadde litt av en jobb med å rydde opp etter oss, det var ikke bare vi vofsene som hadde dratt med mesteparten av gressplenen inn i huset.

Ida, som hadde stått for organiseringen av hele arrangementet fortjener en stor takk fra Solplassenhundene og familiene deres. Takk – takk – voff – voff. Til tross for litt regn, og litt mere regn i luften nesten hele dagen ble dette en fantastisk og hyggelig opplevelse for oss alle.

Jeg var temmelig utslitt jeg også da vi kom hjem, så jeg tenkte at det var ikke så nødvendig med nye utfordringer akkurat ikveld. Jeg kommer tilbake og observerer også neste år.

God natt fra Lukas!

Kake

Nærhunder

Lukas kake

Diva

 

Lørdag 9. og søndag 10. juli hadde Solplassen en egen stand på Toppen Becks tidligere herregård Oakhill, som ligger i Rygge kommune i Østfold. Anledningen var Toppen Bechs årlige innsamlingsaksjon for slumbarna i Mathare, slik at de kan få delta på fotballturneringen Norway Cup. Solplassen ønsket å støtte dette tiltaket, samtidig som det er viktig for Solplassen å komme i kontakt med nye målgrupper på nye arenaer. Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på hvor flotte omplasseringshundene våre er, og hvor godt alternativ det er å gi en voksen omplasseringshund en mulighet til et godt hjem og et nytt liv.

Med Vera og Anne-Barbro i spissen stilte et knippe av Solplassens hundekosere fra Moss/Jeløy-området opp. Resultatet ble en koselig stand med masse informative brosjyrer, hundesaker og selvsagt en «bukett» av vakre firbente nydelige hjertebarn.

Værgudene var også på vår side, solen skinte over Oakhill og alle de flittige deltagerne på standene rundt omkring på herregården. Vi traff mange hyggelige mennesker, gjorde noen nye bekjentskaper, og fikk spredd informasjon om hjertebarna våre. For oss ble Solplassens hundeparade på catwalken et høydepunkt både lørdag og søndag. Hundeparaden startet kl 1400 begge dagene, og tidligere Grand Prix-general Per Sundnes var konferansier. Det var supergøy å se hvor flinke alle hjertebarna var, der de gikk på den røde løpereren på catwalken. De var kledd opp i utlånte designklær fra Baron von Bulldog og Pet Shop Girls. Catwalken og mye annet ble filmet av filmteamet som i det siste året har holdt på å lage en film om Solplassen og omplasseringshunder. Serien om Solplassen blir sendt på TVNorge i løpet av senhøsten.

IMG_20160711_155610

IMG_20160711_160317

IMG_20160711_160431

 

Observatøren Lukas

 

 

 

Værmeldingen var elendig, og verre skulle det bli utover dagen. Vi dro avgårde med friskt mot mutter’n og jeg for å være med på dugnad på Solplassen. Jeg gledet meg veldig til å treffe gamle Solplassenvofse-venner, og så hadde jeg hørt rykter om at det skulle bli grilling og vafler – sjokedorisei altså.

Da vi kom frem var mange allerede i gang, det myldret av arbeidsomme mennesker og litt mindre arbeidsomme vofser, som var mer opptatt av å leke. Jeg kastet meg inn blant flokken, oi der var det visst noen nye jeg ikke hadde truffet før, bla annet en stor shæfer som het Kahn. Han var litt skummel synes jeg, men han brød seg ikke noe om lille meg, så da kunne jo jeg late som om jeg ikke brød meg om ham. Det ble jo litt komisk når minste, lille Buster absolutt ville leke med Kahn, han var nok tøffere enn meg, men så er han jo bare en valp. Det strømmet stadig på med flere mennesker og flere vofser, til slutt var vi ca 30-40 tobente og 20 firbente. Linn-Mathilde var dugnadssjef, og hadde en lang liste med oppgaver til menneskene. De spredte seg ivrig utover med hver sin oppgave. Det ble vasket vinduer, ryddet i vofsehalsbånd og andre vofseting, ryddet i fòrhuset, vasket utemøbler, ordnet i blomsterbed, skrapt hundehus, ryddet i hundehuset og alle stolpene rundt gjerdet ble slått ordentlig ned så ikke de minste av oss skulle klare å krype under. For vi er noen luringer, og vil gjerne ut i den store verden. Jeg og de andre artsfrendene mine løp rundt, mest mulig i veien, og lurte på om det ikke var mat snart. Plutselig ble det veldig tomt for hunder ute, de hadde flyttet seg inn, for der hadde Lajla allerede startet vaffelstekingen. Gjett hvem som var først i køen, jo da, Matthew – surprise – surprise.

Også denne dagen var filmteamet fra TV-Norge der for å lage serie om Solplassen, de skulle følge opp noen Solplassen-vofser som hadde vært med tidligere. Tilfeldigvis hadde alle disse hundene løpetid og dermed fikk de komme på besøk selv om det egentlig var portforbud mot løpske tisper. Jeg ble plassert i en egen innhegning, og det gjorde og et par av de store gutta også. Nå har det seg visstnok slik at jeg ikke alltid klarer å oppføre meg når det koker i hodet mitt, da kommer terriergenet mitt frem. Jeg ble egentlig ganske fornærmet for akkurat da startet også grillingen. Heldigvis syntes mutter’n også litt synd på meg, så hun kom med pølser til meg. Hvis noen lurer på hvorfor pølsene tok så brått slutt, så vet dere hvorfor, de fikk fire ben å gå på. Så gikk de løpske tispene hjem og jeg fikk slippe inn i det gode selskap igjen. Nå hadde regnværet virkelig tatt seg opp og jeg trakk innendørs til vaffelpikene, der satt mutter’n og Matthew i sofaen og delte en hel vaffelplate – hallo – der, han der er på slankekur, det er ikke jeg. Nå har det seg slik at jeg tror ikke det var noen vofser som gikk sultne hjem fra denne grå og våte dugnadsdagen, men fint ble det rundt omkring. Det var nesten deilig da jeg hoppet inn i buret mitt i bilen og endelig kunne slappe av og sove, det hadde vært en aktiv og slitsom, men morsom dag for lille meg.

20160522_14304320160522_15090520160522_14312720160522_142246

Observatøren Lukas

 

 

 

 

 

Jeg er en heldig vofse. Fordi jeg er en selvutnevt observatør får jeg være med på alt som skjer. Denne dagen skulle det være grøtfest for alle hundekoserene. Det fortjener de for de er kjempegode til å kose. Det ble en lang dag, for mutter’n og jeg skulle ha ordinær vakt hele dagen og grøtfest på kvelden. Det var en særdeles grå og trist dag, ikke mye julestemning. Tåka hang over jordene, og det var holke på tunet. Det var bare jeg som ville være med å gå turer på storjordet, de andre stakk så vidt de pelskledde hodene ut av døren og luntet inn igjen, pingler.

Det ble allikevel en begivenhetsrik dag. Først kom det to fra VG som skulle lage en julereportasje fra Solplassen. De tok masse bilder av meg og de andre vofsene, og så snakket de med Marianne og mutter’n. De trodde at det skulle komme på trykk før jul, så det er bare å følge med. Vi fikk bare slappet av litegranne før det rant inn med glade festarrangører med store bæreposer. Fire damer med Anne Barbro i spissen skulle pynte til fest, og røre i den store grøtgryta. Og tenke seg til, hadde de ikke med litt godis til oss vofsene også, gitt. Nå var det i hvert fall ingen som ville gå ut, ikke jeg heller. Her var det godt å være. Nå når det er jul må vi Solplassenhunder, som har det så godt, tenke litt ekstra på alle de hundene som ikke har det like godt som oss.

Etter hvert kom det flere mennesker og flere hunder, ca 15 stykker, tenker jeg at vi var. Filmteamet, som begynner å bli en del av Solplassenfamilien, var også tilstede og filmet. I en er hver julegrøt skal det alltid være en mandel, det var det også her. Marianne J plukket den ut av sin grøttallerken og fikk en fin premie, blomst og masse hundegodis. Siden Marianne vant fikk Julie og Baby lov til å komme opp på bordet og spise resten av grøten hennes. Som seg hør og bør før jul var det også gaver. Alle hundekoserene fikk en flaske vin og Marianne fikk en labbevasker. Det kan hun trenge når hun skal vaske 32 labber, og mutter’n åkker seg over mine fire, når det er sølete ute. Jeg ble utnevnt til årets grøthund, det var nok fordi jeg var så flink til å spise opp alle restene etter at menneskene hadde spist.

Det ble sent på kvelden før vi begav oss hjemover i tåka, etter denne hyggelige førjulskvelden på Solplassen.

Lukas ønsker alle sine vofsevenner og alle andre en riktig god jul!

IMG_20151218_164424

 

 

 

Observatøren Lukas

 

 

 

 

 

Tirsdag 8. desember dro mutter’n, Bente og jeg for å feire Solplassen personlig, gromgutten Thor. Han fylte 17 år, en svært hederlig alder for en hund. Thor er min store helt, tenk å være så gammel og så blid. Temmelig døv er han nok, og så har han litt dårlig sikt, men det bryr ikke vi vofser oss noe om. For oss er han den store helten, han utstråler en helt naturlig repekt, det er ingen av oss andre som tør å røre maten til Thor, ikke engang Matthew. Da vi ankom Solplassen denne mørke, våte kvelden var det helt stille, ikke det vanlige bjeffende hundekoblet som pleier å komme oss i møte ved porten. Hmmm, dette var merkelig, hmm, ingen i hundehuset heller. Eller kanskje ikke så merkelig, vi fant alle sammen i hytta, for der var alle kakene og alle pølsene. Det var ca 30 til sammen, ganske jevnt fordelt på to og firbente. I tillegg var det fire fra filmteamet som lager tv-serie om Solplassen. Det var ganske trangt, men koselig. Pga filmingen måtte vi gå ut og inn flere ganger. Jeg ble egentlig litt utålmodig, skal vi spise kake snart, eller? Omsider fikk alle satt seg og showet kunne starte, ting måtte foregå i orden og rekkefølge pga filmingen.

Bursdagsbarnet ble plassert ved bordenden på en stol, med hatt og tversoversløyfe. Som den kongen han er så han ut som han aldri har gjort annet enn å sitte til bords med mange gjester. Han tok oppstyret med stor ro. Marianne ønsket alle velkommen og så kom endelig kakene. Til oss vofsene var det en stor kake med hundekjeksbunn og leverposteilokk. Vi andre måtte pent vente til Thor hadde forsynt seg. Jeg ble et øyeblikk veldig engstelig for at han skulle spise opp hele kaken alene. Det ble nok Matthew også for han hoppet opp på bordet sammen med noen andre, og plutselig sto det fire hunder på bordet og spiste av kaken. Heldigvis var det en hyggelig dame som sørget for at vi vofsene med litt bedre manerer også fikk vår del. Menneskene hadde sine egne kaker, de så veldig gode ut de også. Jeg tror nok det var noen hunder som fikk smake på dem også.

Det var et par mennesker som kom litt sent, jeg tror de var fra «Med hjerte for hunder på rømmen», det er snille mennesker, det. De hjelper til å finne igjen vofser som har blitt borte fra menneskene sine. Og så hadde de med seg pølser, mange pølser. Jeg satt meg pent ved siden av den snille mannen og stirret intenst på ham. Tror absolutt jeg fikk min del av pølsene. Mutter’n var litt bekymret for maven min, i ettertid kan jeg vel si at hun fikk rett.

Jeg gleder meg til det er min tur til å ha bursdag, for Thor fikk så mange gaver, de fleste spiselige. Håper han deler med oss andre, det gjør han nok for han er så snill, og så har han så dårlige tenner. Sjampanje fikk han også, men den var det bare menneskene som fikk smake på. Da gaveutdelingen begynte hadde egentlig Thor sagt takk for seg og sovnet midt opp i cellofan og hundegodis. Det tar på å bli 17 år for en gammel skrott. Både vi vofsene og menneskene våre hadde en knakandes flott kveld på Solplassen. Jeg, som bare er «ungdommen» var helt utslitt resten av kvelden.

En ting har jeg i hvert fall skjønt, at menneskene til oss Solplassenvofser er i overkant hundegale. Takk til Solplassens «Grand old man» fra Lukas!

IMG_20151210_124009

20151208_192219

Arkiv

  • 2017 (20)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

august 2017
M T O T F L S
« jul    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031