Apollo, historien som en ensom, syk og gammel Schæferhund

Heisann!
Det er mange som har sterke meninger om å omplassere og ta til seg en gammel hund, ofte sett ses dette på som noe negativt. Gamle hunder skal vel ikke få sjansen til å komme til et nytt hjem? De er gamle, det vil være vanskelig å finne nytt hjem til de, og de vil ikke respondere godt på skiftet til nytt hjem… Mytene er mange, men er det en ting vi vet om våre firbeinte venner så er det at de er tilpasningsdyktige.
20140807_160035_1 
Når en eldre hund må finne seg et nytt hjem vil det ofte ende med døden, et langt liv som menneskets trofaste venn er den gamle hunden oppbrukt og uønsket, hvem vil vel velge en stakkars eldre hund når det finnes så mange søte valper der ute?? Det er grunnen til at Solplassen eksisterer, fristedet for de gamle hundene…
20140705_145200 (2) 580
Apollo var en av disse hundene, gammel, syk, og eieren hans kunne ikke lenger ta vare på han. Apollo en hund som det ville være nærmest umulig å finne et nytt hjem til hadde det ikke vært for at Solpassen ble kontaktet og at vi har fantastiske fosterhjem som kan stille opp på kort tid. Nå har Apollo bodd i sitt nye hjem i ett år, og i den anledning vil vi gjerne fortelle dere Apollo sin historie 🙂552
På forsommeren i fjor ble Solplassen kontaktet angående en eldre Shcæfergutt. Han var undervektig og hadde dårlige leververdier. Han ble raskt tatt inn i et krisehjem. Dyrlegene som så på han forventet ikke at han skulle leve så mye lenger enn et par uker. Målet var at Apollo skulle få komme til et trygt sted og få spise seg mett den tiden han hadde igjen.457

Apollo stortrivdes i det første krisehjemmet han kom til, og han knyttet seg raskt til menneskene der, men dessverre hadde de ikke muligheten til å passe han over en lengre periode. Da ble det bestemt at han skulle komme i fosterhjem hos oss.427

Nok et bytte av hjem ble mye for Apollo. Den første uken han kom til oss var han apatisk og unnvikende. Han holdt seg kun til de andre hundene i huset, stolte ikke på mennesker. Men så etter en uke våknet plutselig en ny gutt. Blid og forsiktig med de klokeste øyne vi har sett. Han ble satt på spesialfor og vi begynte en sakte opptrening. Det var ikke mye muskler på kroppen og han trengte tid til å venne seg til bevegelse. Etter en måned begynte det å bli klart at Apollo kom til å gjøre dyrlegens dystre spådommer til skamme. Han la på seg, begynte å leke i hagen og var klar med en gang båndet ble tatt frem for tur.249

Etter 3 måneder var leververdien normale. Veterinær og kiropraktor Renate Nydal hjalp oss med kiropraktisk behandling og Apollo har fått et helt nytt liv. Vekta viser +10 kg og turene har utviklet seg fra 5 minutter forsiktig gange til lange turer i skogen.

109

Det ble jo etterhvert klart at Apollo ikke bare hadde funnet et fosterhjem hos oss. Han var kommet hjem!
Apollo ble raskt en naturlig del av flokken og han storkoser seg med bror Dozer og søster Blue. 10. juni i år har Apollo vært hos oss i et år og i august fyller han 12. Han har gitt oss så mye glede og kjærlighet!
DSC_0049_4-01 (2)
Vi vil fortelle denne historien for å vise hvor fantastiske eldre hunder er og at man ikke skal avskrive dem. Det er utrolig hva man får til med tid og kjærlighet. Vi nyter tiden med Apollo og håper at vi kan gi han like mye glede som han gir oss 😀
 DSC_0016-01Hilsen Ida, Thomas, Apollo, Blue og DozerDSC_0043_4 (2)