Årlig arkiv: 2016

lukenr-19

Hei..

Jeg heter Tassen, og jeg er 6,5 år gammel. Etter å ha bodd noen dager i fosterhjem kom jeg til gjengen min 19.12.2014, nøyaktig 2 år siden i dag!!

Min første mamma måtte nemlig på sykehjem og da kunne hun ikke ta med seg meg. Det  syntes hun nok var innmari trist og leit, siden jeg tross alt er verdens vakreste vofs. Det er i alle fall det den nye mammaen min (også kjent som sjefen) sier. Hun sier jeg er verdens vakreste, minst veloppdragne vofs, men at jeg er akkurat som jeg skal være. I tillegg til mamma/sjefen, bor jeg sammen med pappa/kosemester og 2 store menneskesøstre. Og tenk det, alle digger meg og danser etter min pipe!

unnamed-5

Her er jeg fotomodell og tester for godis. Helt innafor!

Jeg savnet den gamle damen min rimelig lenge etter at jeg kom til den nye flokken min. Mamma tok meg på 2 kurs for å sosialisere meg, og til og med der sa de at jeg så ut som om jeg hadde et savn. Men så, plutselig en dag, gikk kasteringen min ut og da ble jeg en mye lykkeligere vovvov. Altså, jeg er en voksen mann, og voksne menn leker jo ikke veldig mye, men jeg glimter til innimellom og jager etter jumbone’n min eller spiser opp en sokk. Og snø! Det er moro det! Jeg begraver nesen og sniffer i meg alt jeg kommer over. Tenk det, jeg som ikke brukte snuten min i det hele tatt de første 6 månedene i det nye hjemmet mitt. Mamma går lange turer med meg hver eneste kveld, og i helgene får jeg 2 lange turer. Og det skal jeg si er endring, for i begynnelsen vill jeg helst ikke gå lenger enn rundt hushjørnet for å tisse. Takket være disse turene har jeg blitt en mann med match-vekt og jeg har begynt å like å hilse på andre hunder. Mennesker er fremdeles rimelig skumle, spesielt de under 1 meter, men så lenge jeg har mamma å gjemme meg bak går alt helt fint. Jeg sover i midten, på min egen hodepute, og har skinn liggende over alt. Så det er ingen tvil om at det er jeg som er den egentlige sjefen hjemme.

Alt i alt er både gjengen og jeg kjempefornøyde med at valget falt på at akkurat jeg fikk komme til min gjeng. Vi er alle glade i hverandre, og man skulle ikke tro jeg hadde bodd et annet sted enn her hele livet. J

God jul fra Tassen.

unnamed-4

Dette er mammas favorittbilde av meg. Er det rart de er glade i meg?

unnamed-6

Her ligger jeg midt mellom dynene, i midten i senga. Helt normalt når man er sjef.


lukenr-18

Julehilsen fra Nico og Ludvig

Her kommer en liten julehilsen fra guttakrutt som gjennom året har hatt mange opplevelser sammen på godt og vondt.0-1

Nico`s historie

En kald og mørk desemberkveld reiste vi til Solplassen for å hente han som skulle bli familiens nye midtpunkt. Vi hadde fått tilsendt noen bilder av Marianne og falt pladask for den bustete lille tassen på bilde.

0-2

Vi møter Nico for 2 gang og får ta han med hjem

0-3

en av Solplassens hunder koser med Nico

Det var en spent gjeng som reiste for å hente en liten redd gutt, og de første timene og dagene var nok litt utfordrendefor alle. Men etter mye kosing, klapping og godbiter har vi vunnet Nicos tillitt.  Han er blitt en ordentlig sofagris og vil helst ikke ut hvis det regner, så sant vi ikke skal møte Ludvig da. Da er det helt greit med både regn og kulde.

0-4

kose posisjon

0-5

på tur i skogen

Men i løpet av dette første året hos oss har det også vært noen utfordringer. Det viste seg fort at Nico var en selvstendig gutt som la ut på egenhånd hvis han var stresset eller redd. Første gangen var i påsken, da skulle han være med på jobb for å hilse på en annen hund. Det resulterte i at han stakk av og fant frem til Ludvig på egen hånd.

Andre tur ut på egen hånd var bare noen uker seinere. Det hadde vært et forrykkende vær med torden og hagel, noe ingen av oss likte. Nico løp ut gjennom beina til eldste guttungen og ut på veien. Der løp han først i siden på en bil og så havnet han under neste bil. Bilene stoppet og tok med seg både hund og barn til veterinæren som ga Nico fantastisk behandling. Han hadde knekt en tann, kutt i leppa og hofte ut av ledd. Så det må vel sies at han har hatt utrolig flaks.

0-6

Fra traumemottaket hos veterinæren

0-7

Ny operert hofte

Siste gangen var i ferien når en snill bestefar skulle passe han. Båndet falt av da Nico vrei seg fordi han skvatt og på nytt var han på tur på egenhånd. Denne gangen var det Ludvig som fant han og alle ble veldig glade for da hadde han vært borte hele natta.

Siden den gangen har han ikke gjort noen flere stunt, men blitt veldig hjemmekjær. Han elsker å ligge i sofaen og bli klødd på magen. Men er ikke så glad for at matmor skal på tur. Da finner han en god plass i kofferten i håp om å få bli med.

0-8

God plass i kofferten

Nico har mye pels som trenger god pleie. Så en tur til frisøren i ny og ne trengs. Da blir han så vakker som en liten kosebamse.

0-9

Deilig å hvile etter frisør

0-10

Ikke helt fornøyd med sveisen

Ludvig

Ludvig eller Blacky som han het den gangen, kom til oss fredag 27 nov 2015. Det gikk litt fort for seg, vi hilste på han torsdagen og fredagen var vi ute og hentet han. Det ble tidlig klart at bilkjøring var/er han livredd for, det ble en slitsom tur både for 2 og 4 beinte hjem til Kjeller.

0-11
Vel hjemme så det ut som han roet seg ned og på kvelden skulle jeg bare ut og lufte ha litt i gata. For å gjøre en lang historie kort, han slet seg og løp i panikk oppover veien og borte ble han. Vi ringte politi, Nilsen bilberging og Marianne, mannen til Marianne kom og hjalp oss å lete. Vi var nesten sikker på å ikke se han noe mer, han var ikke kjente med oss eller området. I tillege var det et ufyselig vær med 2 varmegrader, regn og blåst. I løpet av kvelden kom vi kontakt med hunder på rømmen (fantastisk mennesker).

Ludvig ble funnet dagen etter av mannen til Marianne i det området politiet hadde tipset oss om natten. Vi så han men han løp bare videre. Vi er så utrolig gald for å få han hjem.0-12

Vi så fort at han var en liten nysgjerrig fyr, men veldig skeptisk til alt og alle. Det tok flere mnd før han turte å gjøre ifra seg andre steder enn i hagen. Siden bilkjøring var/er slitsomt for han, kunne han ikke være med meg på jobb, løsningen ble hundedaghjemmet på Skedsmokorset. Der stortrives han, han kan ikke komme fort nok inn. Det går i 100 hele dagen og etter tur i skogen så slapper de av i sofaen. Etter at han begynte der i februar ser vi stor fremgang på han. Ludvig er fortsatt skeptisk til mennesker han ikke kjenner, noen hunder kan også virke skumle helt til mamma hilser på dem først, da er alt OK :)

0-14 0-13

Ludde som vi også kaller han, har vært på flere turer med oss, hytte tur til «onkel» gikk som en drøm (riktig nok i elbil – bråker mindre). I sommer var han på hotellferie i Kristiansand og oppførte seg eksemplarisk :) Vann er ok, bare jeg får vasse, svømme er skummelt!

0-15 0-16

Ludvig er en herlig liten fyr med masse personlighet og sjarm. Jeg kaller han min lille lykkepille, han har virkelig beriket livene våre etter at barna har flyttet ut. Det er som tante i barnehagen sier, man blir bare i godt humør når man møter en slik liten fyr som viser slik livsglede.

0-18 0-17

Beste kompisen til Ludvig er uten tvil Nico. De har et meget spesielt bånd mellom seg. Det kom tydelig frem da vi en lørdag i desember i fjor leverte Ludvig på Solplassen for overnatting, da hele familien skulle bort. Ludvig var kjemperedd, skalv og ville gjemme seg under bilen, jeg måtte bære han inn på Solplassen. Vel inn i huset så han Nico, da var det gjort :) De løp rundt og tulle og tøysa med hverandre, det var så tydelig å se at de kjente hverandre. Så jeg sa til hundekoser én at hvis ingen skal ha Nico, så tar jeg han! Men Nico var allerede lovet bort til en familie. Det viste seg at familien bor i Fetsund, ikke langt fra oss, for et lykketreff :) Jeg fikk telefon nr til Anne Grethe mammaen til Nico og vi avtalte å treffes rett over jul.

0-19

Ludvigs utkikkspost

0-20

På tur i nydelig vintervær

 

Guttakrutt

Hver lørdag har vi avtale med Ludvig og matmor Inger Marie. Dette er ukas høydepunkt både for 2- og 4-beinte.

Som nevnt ble det oppdaget at Nico og Ludvig kjente hverandre. Inger Marie sendte meg en tekstmelding og vi avtalte å møtes og dermed var det gjort. Første gangen var en snørik og kald dag i januar, men da Nico og Ludvig så hverandre var det stor gjensynsglede. De hoppa og spratt snuste og kosa og grunnlaget for et godt og langt vennskap var lagt.

0-22

Guttas første tur sammen

0-21

Ludvig har alltid et smil på lur

Etter dette har det blitt mange turer rundt i området, men ofte går vi til hundegjordet i Lillestrøm. Der har det vært mange timer med lystig lek og nærmest litt broderlig krangling for Nico og Ludvig. Nye venner har det også blitt, Teddy, Max og Iver og deres eiere er noen av de koselige hundene med eiere, vi har blitt kjent med.

Hundene passer også på hverandre, spesielt når vi er på hundegjordet. Hvis den ene er i «trøbbel» eller den andre tror den er i «trøbbel» så kommer de og hjelper hverandre. Da kommer de som en rakett inn fra siden for å avskjære eller distrahere de andre hundene og noen ganger ender det med at de sklir og blir litt forfjamset.

Vi mennesker har også blitt gode venner, både barn og voksne er blitt kjent med hverandre gjennom hundene. Vi hjelper hverandre når det trengs med sånn som leting etter hund, klipping, trening på å være trygg i bil osv. Vi har vært på hundecafe, Solplassendagen og nå til helgen skal vi på Dogs4all sammen. Alle vaksiner er fylt på så nå gleder vi oss til en fin helg med mye rumpesnusing og kanskje litt shopping til guttakrutt.

0-23

Kos på Solplassendagen

0

Flishauger er noe av det morsomste som fins

Vil til slutt sende en stor takk til Solplassen for at vi fikk bli kjent med dere og at vi fikk disse 2 herlige lykkepillene inn i vårt liv.

Ha en riktig så god jul og et fantastisk nytt år 😀 

Hilsen Anne Grethe og Inger Marie med familier

lukenr-17

Hei alle sammen :)
Vi fikk vår første familiehund som valp i 2010. En nydelig, stor golden retriever  gutt som het Lukas. Sorgen var enorm da vi mistet han brått til kreft, bare seks år gammel. Jeg var vant til å tilbringe dagene mine med en hund og savnet hundeselskap, turer og kos. Jeg hadde veldig lyst til å gi et godt hjem til en hund som virkelig trengte det. Etter noen dagers søk, så jeg at Solplassen hadde noen søte små hunder til omplassering og synes det var noe med en liten pinglete terrier mix med bustete pels og lange bein som jeg falt for. Visste bare at han het Bobby og var rundt 8 måneder.
jjjjSendte en mail til Solplassen og i løpet av noen få dager hadde jeg hatt en lang telefonsamtale med Ellie, som var Bobbys fostermor. Skjønte at han var en flott liten gutt og en skikkelig sjarmør, men var litt skvetten og forsiktig. Han synes det var litt voldsomt med alle de Solplassen hundene og trengte et rolig hjem for å bli trygg. Men han kunne gjerne ha en annen hund til selskap. Det hørtes lovende ut siden jeg hadde lyst på to hunder, på sikt. Vi kjørte til Solplassen på Kristihimmelfartsdag for å hilse på Bobby og da fikk han først en gledelig gjenforening med alle Solplassens beboere. Han hadde nok allerede blitt litt tryggere hos fostermoren. Han viste interesse for oss, som var koselig, og var så nydelig og sjarmerende. Vi satt ute og drakk kaffe med Marianne og Ellie og fikk masse god informasjon om både Bobby, og om mulig adopsjon osv. Vi ble enige om en prøveadopsjon på en måned i første omgang. Så fikk vi med oss en veldig sky og nervøs liten Bobby hjem til Larvik den dagen!
rrrDe første dagene lot vi Bobby bestemme tempoet og han ble veldig fort husvarm.!Han ble veldig fort knyttet til meg men tuslet også fra rom til rom og besøkte både pappa og storesøsken. Han hadde det så gøy med de hundelekene vii hadde og samlet alle selv på et teppe i stua. Og han sov kjempebra fra andre natt hos oss ved beina mine i senga. Og han ELSKER tur og blir helt tussete hver gang jeg foreslår å gå ut. Så det tok ikke mange dager før vi visste at Bobby hadde kommet for å bli! Han hadde en del sære ting med seg, blant annet at han kunne ikke bruke den nye flotte selen sin. Bare den gamle fra Solplassen. Og allle forsøk på å bruke den nye endte med Bobby liggende i gata som en syk gammel mann! Og postkassa var skummelt og søplekasser. Og han måtte alltid en runde rundt stua for å bli jaget til døra for å gå tur!
yjyjy
Bobby viste fort interesse for å leke med de andre hundene i gata og da syntes vi at en hundebror var en god idé. Bobby hadde blomstret masse og blitt mye tryggere på alle, men var ekstremt knyttet til meg og avhengig av at jeg alltid var tilstede. Vi bestemte oss for en valp, siden det pleier som regel å bli lettere for en litt spesiell hund å akseptere i familien. Happy kom til oss i August i år, bare 8 uker gammel. En blanding av labrador og golden retriever og han har vært en helt fantastisk «terapihund» for Bobby. Etter et par dager som litt skeptisk og ganske fornærmet over inntrengeren, så har Bobby bare blomstret og blomstret! Han tok på seg rollene som storebror, bestevenn og lekekamerat med strak arm/labb og i tilleg fikk en ny og mye koseligere valpetid selv. NÅ endelig tør Bobby og komme helt til oss og få masse kos , også håper vi på sikt at han kan slippe mamma ut av syne noen ganger siden han har så godt selskap i broren, Happy. Det tar helt av noen ganger når de leker, men Happy er uten tvil det beste som kunne ha skjedd for Bobbys sin del. Det er så koselig å se de ligge tett inntil hverandre, stelle hverandre og leke sammen. Og nesten alle den sære oppførselen til Bobby forsvant når han fikk hundeselskap. Plutselig var en ny sele helt greit, når han skulle på tur med Happy og alt var mye mindre skummelt.

Vi er så takknemlig til Marianne og Solplassen for at vi fikk denne fantastiske lille, litt spesielle, spreke, morsomme hunden i familien vår. Flotte Bobbygutten min. Og vi gleder oss til vår første jul med to skjønne hundegutter i huset.
God jul alle sammen 😀 yyyyy

lukenr-16

Hei :)

Buster ble født 12. Oktober i fjor og kom til Solplassen i mars i år. En liten kar som sjarmerer alle han møter. En skikkelig oppvakt og nysgjerrig hund som vi var så heldige å kunne hente hos Marianne i april.

Da vi kom til Solplassen første gang kom han løpende mot gjerdet for å hilse på oss. Vi smeltet fullstendig av den lille godgutten og hans hengivenhet fra første stund. Han ville ligge på fanget og kose seg og vi følte at DETTE  er vår gutt. Og fra den dagen har Buster vært det viktigste i vår hverdag og skapt et nytt liv i heimen, noe som vi gleder oss over hver eneste dag! Vi er blitt så glad i han.jhhj

Buster har vært med oss mange steder – på bilturer, hyttetur, båttur, hoteller, på utekafeer, buss, tog og trikk. Og han viser eksemplarisk oppførsel overalt. I høst gikk vi også på valpekurs og Buster lærte mye der.

Turer i skog og mark er selvfølgelig også stas. Og siden pappa er hjemme på dagtid blir det alltid fine, daglige turer.

Sofakos er også deilig. Med mykt pledd er det godt å være sofagris. Tett inntil mamma.

Tusen takk til Marianne og Solplassen for at vi fikk gi Buster et nytt hjem. God jul til dere alle :)

picmonkey-collage yyny

lukenr-15

Nå er det alt 3 år siden vi så bildet av vårt lille hjertebarn på Solplassens Facebook-side.  Vi hadde nettopp tatt farvel med vår gamle schäfertispe, å hjertet mitt var SÅ tomt og vondt! !  Denne lille gullklompen MÅTTE jeg bare ha! Han og to søstre var blitt innlevert til veterinær for avliving. Takk og pris, ble han og søsteren Cindy sendt til Solplassen, å Eco ble VÅR!!0-1

Det har vært 3 år med mange utfordringer, men også enorme gleder. Eco hadde mer i «bagasjen» enn vi først var klar over, så vi måtte til slutt ha hjelp av en adferdsterapeut,da jeg følte jeg kom til kort. Med meg selv og Eco på rett spor, har han nå blitt en helt fantastisk hund, akkurat som Solplassens beskrivelse var om han.

Både Eco og jeg har fått mange nye venner. «Alle», både mennesker og hunder elsker Eco. Han er en lydig, mild og glad gutt. Vi er ofte på skogturer med andre hundevenner, noe Eco elsker. Med en gang jeg tar fram sekken, er han klar, og  fordi han er så lydig, kan han oftest gå løs.

0-2 0-3

Kompiser

Eco har lært mye, nå forstår han bedre hva som forventes av ham, noe som gjør ting mye enklere. Det er stort sett det samme som skjer, så mye har nå blitt rutiner som har gjort han mye tryggere. Men han kan være en liten «drama-queen» som fort hyler hvis det er noe. (Han er jo 50% terrier) Kan fort halte litt, for å få trøst og kos.

Alma og Eco er perlevenner. Alma møtte vi i hundeparken, å hun følte nok omgående morsfølelsen flomme over da hun fikk øye på den lille skapningen. Hun tok han under sine vinger tvert. Eco elsker å få være hos Alma da mor har avtaler hvor han ikke kan være med. Men, han er også flink til å være alene hjemme. Vi liker også veldig godt å ha Alma på besøk  hos oss, gjerne på overnatting, da deler vi senga alle sammen. :)

Det har vært 3 år med  jobbing og masse lykke! Det er en enorm glede å se hvordan en så liten usikker gutt har blitt til en selvsikker (godt på vei i alle fall)  lykkelig og herlig hund. Vi er helt enige om at vi gjerne hadde adoptert igjen, å oppfordrer virkelig andre til å gjøre det samme.

GOD JUL OG GODT NYTTÅR FRA ECO OG FAMILIE

0-4

lukenr-14

Hjertebarnet Buster 😊

På vårparten ble vår godgutt Bonzo akutt syk og dessverre forlot ham oss. Bonzo hadde bodd med oss og gitt oss kjærlighet og glede i 8 år. Opprinnelig het han Monty når han kom til Solplassen.

0

Det var derfor bare et valg for oss, etter flere runder skal skal ikke ha ny hund, tok vi igjen kontakt med Marianne.
Og tenk de ventet på en liten sjarmør som kunne passe oss, søte Sam. Så 16 mai 16 dro vi inn med håp i hjertet og falt pladask for han var så flott.
En litt sjenert og usikker gutt, men vi falt tydeligvis i smak for snart lå han ved min manns føtter… Så bar det hjemover og han falt raskt til ro, men var usikker på andre mennesker, brå bevegelser og plutselige lyder,
ellers var han en kosegutt av rang. Vi ga han navnet Buster for det passer ham så godt.

0

Nå, etter å ha bodd med oss en stund har han tødd opp, vifter med halen og elsker lek og kos, helst hele tiden (og sjarmerer alle han møter).
Vi har så god erfaring med å adoptere fra Solplassen at vi gjerne anbefaler andre å sjekke dette ut, kanskje er deres drømmehund der og venter!

God jul :) Hilsen fra Marianne, mammaen til Buster0

lukenr-13

Kjærlighet er……Kelli hjertebarn!

Vi har en litt annen bakgrunnshistorie enn de fleste, Kelli. Du var kommet til Solplassen, jeg var hundekoser (frivillig) og kunne ikke få deg ut av tankene etter første dagen vi var sammen. Du vek ikke fra min side når vi var sammen, og skjønne, blinde du etterlot et stort poteavtrykk i hjertet mitt!

0-1

Etter en stund på Solplassen skulle du være med meg hjem på en ukes ferie….. Jommen sa jeg ferie! Pappa og jeg ble så glade i deg at det var utenkelig å levere deg tilbake igjen. Du så liksom ut som du var kommet hjem første gang du tasset over terskelen vår. Det tok deg en dag å regne ut en fascinerende rute for å finne mat- og vannskål, og du tolererte din «søster» Milja med en gang.

Du lar deg ikke merke med at du er blind der du strener av gårde på tur og stoler helt på at vi sier fra hvis det er hindringer i veien. Du sjarmerer alle, og møter du noen innpåslitne (kåte?) hannhunder på din vei, så setter du dem bare på plass med et skarpt bjeff!

Det du ikke var så flink til de første 3 ukene var å sove- om natten. Du bjeffet høylydt hele natten og sov som en prinsesse hele dagen når vi var i nærheten. Vi prøvde alle mulige (trodde vi) sovearrangementer, men du var ikke fornøyd… Da jeg etter disse 3 ukene, svimeslått av søvnunderskudd, løftet deg opp i sengen til meg, sovnet du fornøyd momentant. Da fant pappa på å bygge et «tilbygg» til dobbeltsengen, en hundeseng i flukt med min side. Vi ofret glatt nattbord, det vil si pappa fikk et 15 cm bredt et, jeg fikk jo deg! JEtter at du fikk den lille sengen i høyde med min, og jeg kunne strekke ut en hånd og klappe deg, sov du hele natten!

0

Du takler veldig mye på strak pote:
Sitte i sele i spesialbag i bilen – check!
Sitte i sykkelbag på mammas sykkelstyre – check!
Sitte i hundetrillebag – check!
Gå til veterinær og være rolig – check!
Være hjemme alene – che……nei forresten, DET vil du ikke. Men det løser vi fint i hverdagen med to gode «besøkshjem» de få gangene vi ABSOLUTT ikke kan ha deg med. Ellers er du med på ALT – også jobben!

0-3

Etter noen måneder er du og søsteren din Milja blitt veldig gode venner! Ikke sånn «Youtube-venner» som ligger i samme seng og koser, men gode venner som aksepterer hverandre fullt ut! Du er en glad, liten tøffing som danser av glede når vi skal på tur, og danser av glede når du kommer inn igjen. Du leker viltert og kaster leken din opp i luften og snuser deg frem til hvor den lander J I det hele tatt har du en livsglede som er helt fantastisk!
0-2

I det ene «besøkshjemmet» har du fått en spesiell venn som også er fra Solplassen, nemlig Lukas, og en dag tok han og mamsen hans deg med til havet så du skulle få kjenne havduften. På bildet sitter dere og nyter opplevelsen sammen!

Jeg trodde ikke det var mulig å bli sååå glad i noen som vi er blitt i deg, Kelli! Du har stormet inn i pappas og mitt hjerte, og vi føler nok en EKSTRA ømhet for deg siden du har spesielle behov og trenger oss litt ekstra. Også er det så fint, for du har bare utvidet hjerteplassen som søsteren din hadde! Det er en herlig følelse å kunne gi deg en ny sjanse i livet, og jeg tror kjærligheten man får til en omplasseringshund er enda større og sterkere enn vanlig.

Takk for at du fant meg, lille hjertet mitt!

Hilsen Mamma

lukenr-12
Hei!
Jeg heter Didrik og kom til Solplassen i november 2014. Nå har jeg vært hos mamma i 2 år, og har det helt fantastisk der jeg bor.
unnamed
Jeg går mange turer i skogen og elsker høsten for da får jeg gå løs i flere timer mens mamma plukker sopp, noe hun har helt dilla på. Har mange gode hundevenner som jeg både leker og går tur med. En av vennene mine måtte reise til himmelen i august, det er veldig trist og pappaen savner henne veldig mye. Vi var på mange fine turer sammen og Alfa elsket å løpe etter pinner og badet overalt hele året når hun hadde sjansen. Jeg er ofte på besøk hos pappaen hennes og han blir så glad for å se meg, jeg får mye kos og alltid en godbit.
unnamed-2
Odin pusen og jeg går bare bedre og bedre sammen, skulle nesten ønske han bodde hos meg 😀 Jeg er veldig glad i han og koser meg når vi passer han. Av og til følger han etter oss på tur, da er det mange folk som ser rart på oss. Er han ikke søt?
unnamed-3
Det er litt tøft med den kalde vinteren her, men jeg har blitt vant til det, og elsker å krype under pleddet til mamma etter at vi har vært ute.
Vi ønsker alle solplassen hundene og eiere en riktig god jul! Håper alle har det bra der de er ⛄️ Det har jeg 😁
Julehilsen fra Didrik og Tove

lukenr-11

Nå har Kalle bodd hos oss i litt over et år.

Når vi mistet vår forrige hund, så hadde vi bestemt oss for at vår neste hund skulle være en omplasseringshund, og at vi ønsket en litt mindre hund enn Dobermann som vi har hatt tidligere.

På Solplassen skulle vi få hilse på en liten fyr på 3,4 kg som var plukket opp av politiet helt alene i Oslo, og allerede ved første møtet var det klart at han skulle få flytte hjem til oss.

Det var litt omstilling å gå fra hund på 45 kilo til denne bittelille fyren.

Men det skulle vise seg at den lille fyren er proppfull av personlighet, og det bor nok en kjempestor hund inne i lille Kalle.

11111

Kalle var uvant med kos og lek. Han kunne fort bli usikker når vi skulle håndtere ham og skjønte ikke hva vi drev med når vi prøvde å invitere til lek.

Hver gang han fikk leken var den da «hans» og skulle bare passes på.

Kalle hadde lært seg at hvis han bare var «tøff nok i trynet», så fikk han det akkurat som han ville.

Så hos oss har han vært nødt til å innfinne seg med at slik oppførsel ikke fører noe sted, her er det mamma og pappa som bestemmer.

Men Kalle er en smart fyr. Han er morsom å jobbe med og har kommet langt siden vi først fikk ham.

Kalle oppsøker nå kos, deler gjerne leke-kua si med oss, danser av lykke når vi skal ut på tur og elsker å leke gjemsel under pleddet i sofaen.

Kalle vasker øynene sine hver kveld, pusser tenner to ganger i uken og filer klørne sine. Klo-klipp er ennå litt skummelt, men filing går fint.

Kalle er med oss overalt. På sykkelturer i by og mark. I byen sitter han i egen sykkelkurv, og i marka springer han så fort de små bena klarer å bære ham. Og det er faktisk ganske fort det altså !

Han har fått mange nye venner, og er like glad i katter som i andre hunder. Store hunder er kjempestas !

Han er med på kafé og elsker å observere folk og dyr, og han er veldig glad i å kjøre bil.

Vi kjører også buss og T-bane, og Kalle er innimellom med på jobb. I begynnelsen var det litt skummelt med så mange mennesker og hender på en gang, men nå han han lært at det bare betyr flere fang å hoppe opp i og flere godbiter til lunsj.

Og til jul skal vi ut og fly for første gang siden julen skal feires med besteforeldre nord for polarsirkelen. Det kommer nok til å gå helt fint siden Kalle har vært flink til å ta nye opplevelser på strak pote.

Men det aller beste i verden synes nok Kalle er når kvelden kommer og han får lov å krype under dyna og ligge mellom mamma’n og pappa’n sin. Da er det bare godt å være en bitteliten gutt.

God jul til dere alle 😀

0-1 0-2 0 572577

lukenr-10

Hei alle sammen :)

22 februar i 2015 kom dette vakre vesenet inn i livet vårt. Hun heter Sara og var desverre noe redd for menn de første ukene, men nå er hun blitt en riktig pappas jente.

Sara er veldig glad i campingen, vil gjerne gå mange turer med oss, naboer og venner som. Hun er blitt en stor del av livet vårt. Vi er svært takknemlig til Solplassen 😀

God jul alle sammen :)

14695341_665186710310896_914481504337139139_n 14717307_665187696977464_8932669691233796051_n

Arkiv

  • 2017 (33)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

november 2017
M T O T F L S
« okt    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930