Solplassens Julekalender luke nr 9

lukenr-9

RAFFENLIV

2.januar i år kjørte jeg innom Solplassen for å hente en ny hund som skulle i fosterhjem i Moss. Den lille, blide, rufsete, tykke klumpen som møtte meg, het Raff, med ble for meg bare Lille Trille. Han var en 11 og ½ år gammel Bichon Frisè som skulle bli fast beboer på Solplassen. Eier var død og han kvalifiserte til fast beboerplass.

Men Raff hadde mange plager, og det ble min oppgave å være sjåfør for han til og fra dyrlegen. På første time hos dyrlegen var vi veldig spendte på helsetilstanden hans. Det var ikke veldig oppmuntrende. Lille Trille var flere kilo overvektig, hadde alvorlig hjertesvikt, råtne tenner og mye tannstein, dårlige knær og en svulst på størrelse med en plomme som hang ut av baken på han.

Hva gjør vi? To dyrleger tok ansvaret for han, og det ble bestemt at denne lille glade fyren burde få en sjanse til et godt liv. Han fikk mange medisiner som han skulle ta morgen og kveld, og fostermor, hundekoser Ellie begynte den møysommelige opptreningen.

Lille Trille kom seg utrolig fort, og da tilstanden hans var stabilisert, ble tenner operert og tannstein fjernet. Må innrømme at jeg satt med hjerte i halsen og ventet på telefon fra dyrlegen denne dagen. Og da den kom, var alt gått bra og jeg kunne kjøre han tilbake til Ellie. Etter noen uker sto svulsten for tur. Også denne operasjonen gikk kjempebra, og Raff begynte å se ganske så pen ut.

064

Etter et besøk hos hundefrisør Catharina i Sarpsborg var han helt nydelig, med utstående ører og bare lettere overvektig. Så da var han klar for livet sitt på gamlehjemmet på Solplassen. Han kom dit i april. Der var han raskt i gang med jobben som dørvokter og vaktmester, og han elsker å løpe løs rundt på de store plenene.

Raskt var de ekstra kiloene borte og formen hans er helt fin. Nå er han mest Raff eller Raffenliv for meg. Han kan nok til tider mase litt vel mye, særlig på cavalieren Matthew som bare overser han. Men så er han så heldig å ha hundekoser Brit som han jevnlig er på besøk hos noen dager, og Merete og Michael i Moss som han også koser seg veldig hos.

Raff var også med på stand for Solplassen på Oakhill i Rygge i sommer, og det virket det som han syns var gøy. Han deltok til og med på ”dogwalk”, hvor han viste fram hettegenser og danset med Brit på den røde løperen. Han var bare helt stjerne!

I november skulle Raff igjen på stand for Solplassen, denne gangen på Dogs4All. Vi hadde ikke vært der lenge før det dukket opp et par som hadde en Solplassenhund. De fikk se Raff og det ble kjærlighet ved første blikk.

Så tro det eller nei, nå bor han på landet sammen med katter, hester og en gris og lever et ekte Raffenliv!

Jeg ønsker Raff mange gode dager framover, og alle som leser dette en riktig god jul.

Anne-Barbro Hundekoser

297

img_4305 img_4325_ img_4381

 

Solplassens Julekalender luke nr 8

lukenr-8
Historien om Dina 😀
Til jul i fjor fortalte jeg om mitt nye liv. Det har skjedd mye det siste året også. Det viktigste er at jeg fortsatt er en lykkelig hund og  at jeg har blitt ordentlig voksen! 20 måneder gikk det — men i løpet av 2016 har jeg jammen hatt løpetid to ganger. Mer enn en kjekk kar har vært og luktet på meg?Det har vært litt reising i år. To ganger har jeg vært i fly, og det var ikke morsomt? Jeg måtte sitte i en bag, og med min klaustrofobi gjorde jeg alt jeg kunne for å bryte meg ut. Men vi kom oss da velberget frem, selv om vi begge var slitne da vi landet. Jeg får nok ikke være med på lange flyturer, det blir for slitsomt for alle parter. Så når resten av familien skal til varmere strøk får jeg ikke være med. Men da skal jeg være sammen med Laika og Bamse. Det blir nok morsomt, ihvertfall morsommere enn å fly.I april var jeg på besøk på Solplassen. Det var litt mange hunder som bjeffet og som ville spise godis av hånden til mammaen min. Da var det like greit å gjemme seg bak nakken hennes. Men når vi kunne springe ute, ja – da var det artig.

Så bar det nordover med bil. I det lille tette buret kastet jeg opp. Så de hadde kjøpt et stort fint «åpent» bur. Så turen nordover gikk helt fint. Skjelver heller ikke lenger når jeg skal i buret. Helt greit å kjøre bil. Etter to dager var vi i Harstad, og nå bor vi fast her. Jeg savner noen av vennene mine fra Oslo, særlig Bella. Vi brukte å springe omkapp og jeg vant hver gang. Her i Harstad er det som kjent mange katter og nå har jeg jammen blitt venn med en kattunge. Hun vil leke med meg, men hun er så barnslig at jeg synes det er like greit å se på at hun leker. Men hun får lov å ta på meg og hun får slikke med i ansiktet.?
Jeg liker veldig godt barn, og alle barn liker meg. Folkene  mine synes det er topp at jeg kan hilse på alle – finnes ikke aggresjon i meg – sier de. De har nok rett – jeg er bare snill?
Jeg har bare en feil, jeg er kresen i matveien. Likevel har jeg lagt på meg 500 gram på 1 1/2 år!
Alle sier «hun spiser når hun blir sulten nok». Jada det er riktig, men når jeg har vært uten mat sånn ca 24 timer, så kaster jeg opp  – og så spiser jeg. Resten av familien  min liker ikke at  jeg kaster opp, så de prøver å lure i meg mat, og det klarer de som regel☹️️da får jeg nemlig god menneskemat som det  er masse smak på. Bortskjemt??? Jada, men gjør det noe??Forresten jeg har en feil til, jeg hater at noen prøver å klippe klørne mine, kan jeg ikke få ha de i fred?  Neida! Klørne på forbeina slipes ikke naturlig, så de må klippes. Da har vi en aldri så liten slåsskamp. To klør, så vinner jeg??Ønsker alle lykkelige Solplassen hunder en riktig god jul – jammen er vi heldige som fant Solpassen og de flotte menneskene som jobber der. Hele familien min og jeg ønsker også en riktig god jul til «Solplassenmenneskene» og er sikker på at de hjelper mange hunder også i 2017.

0-3 0-4 0-5 0-7 0-8 0-9

Solplassens Julekalender luke nr 7

lukenr-7

Hei. Jeg heter Burn 😀

Jeg kom til mamma og Thomas seint i februar 2016. Jeg  var nok litt skeptisk, men det var snille mennesker jeg kom til. Der ble jeg en liten prins. Fikk et godt pledd i sofaen og i senga til mamma. Men liker best å ligge i knehasene til mamma under dyna. Jeg har vært med på mye, vært med å kjørt buss, båt, trikk og bil. Er med mamma på jobb noen ganger også, og alle der synes jeg er en liten hjerteknuser.

Mamma og Thomas tar meg med på lange turer, vært med å spilt frisbeegolf også, og det er gøy å løpe etter disse platene. Jeg var heldig at mamma og Thomas ville ta meg inn i varmen. Der det er hjerterom er det husrom. Er mest mammadalt da, tante pleier å si at jeg sier: mor, mor, for jeg henger i beina hennes hele tiden, og vil sitte på fanget hennes og helst kose hele tiden. Er veldig lykkelig nå.

God jul og hjertlig hilsen fra Burn.

0 14720335_1505802702780113_1330233450095080697_n-1

Solplassens julekalender luke nr 6

lukenr-6
Molly vårt ❤-barn.
Molly kom til oss i august. Molly skled rett inn i familien som hun alltid hadde vært der, og storesøster Nala tok så bra imot henne.
Molly er full fart og så rett ut på sofaen. Elsker å leke både i skog og ved sjøen. Hun har fått mange hundevenner. Av natur er Molly forsiktig tilnærming mot fremmede tobeinte, og kjempesosial mot andre firbeinte? Elsker å løpe fritt, leke gjemsel, snuse seg fram til godbiter❤ Som dere ser av bilder er det utpå tur hver dag. Nå for tiden er det valpekurs, den vakre frøkna vår er så flink og vi har det veldig bra sammen.
Stor takk til Solplassen som så at hun var perfekt til oss❤
Klem fra Molly & matmor
2016-10-26-19-57-11_resized 2016-10-26-19-58-04_resized 2016-10-26-19-59-55_resized 2016-10-26-20-01-02_resized 2016-10-29-12-15-53_resized 20161003_103853 20161007_154450 20161107_134312

Solplassens julekalender luke nr 5

lukenr-5En julehilsen fra TARA i Sandefjord:

Etter avtale med Marianne på Solplassen, hentet jeg Tara hjem i midten av februar 2015. Gledet meg stort til å få dette «sjarmtrollet» hjem til Sandefjord. Uken før var jeg til en «godkjenningssamtale», og hilste på Tara før første gang. Litt over 7 mnd. var hun da. Gleden var stor da jeg uken etterpå reiste til Solplassen, for å hente henne hjem.

15032904_541406746050676_8476888395868781273_n

Jeg hadde en hund fra før, og var litt spent på hvordan det ville gå med en ny hund i «heimen». Det viste seg ikke å bli noe problem i det hele tatt. Tara fant seg også fort til rette her, og slo seg til ro.

I det daglige er Tara en sjarmerende hund, som har et elskelig og utadvendt personlighet, med et uttalt talent for å løfte stemningen hos alle og enhver, som kommer i hennes vei. Kyss, klem ,og halelogring blir da raust utdelt. Mye energi og lek skal ut i løpet av dagen, og det må en del aktivitet til, flere turer bl.a. i skog og mark daglig. , og det har «matmor» også bare godt av. Vi er ellers en fast hundegruppe her i nabolaget, som treffes hver ettermiddag etter jobb for felles tur med hundene våres. Dette opplever Tara som dagens høydepunkt med flere hunder, lek og moro. Når vi går i skogen slipper vi dem løs, hvor de kommer på innkalling med godbit.

Av og til tar vi en tur til en hundepark i nabokommunen her også, hvor Tara får hilse på andre hunder, og hvor det er lek og moro.

Tara har en «storebror» Mix. Mix er en litt større hund, og en «ekte ramsalt Sandefjordsblanding», av en staut herremann i sin beste alder. Han blir 9 år i des.mnd. Mix har livnet til etter at Tara kom i hus. De har blitt veldig knyttet til hverandre, og Tara har overtatt «sjefsrollen» her. Noe som er helt OK, for Mix. Samtidig har Tara blitt et fullverdig familiemedlem, og vi har blitt veldig glad i henne. Håper å kunne ha henne i mange år.

TAKK igjen til Solplassen, for Tara!

Takk også for den flotte jobben dere gjør!

EN GOD JUL ØNSKES TIL SOLPLASSEN, OG ALLE SOLPLASSENHUNDER MED EIERE FRA TARA!

0-1
Tara
0
Mix

15095624_541406726050678_8472035682890978389_n 15036464_541406832717334_5645896071116499373_n 15085674_541406809384003_4191379630026296896_n

Solplassens julekalender luke nr 4

lukenr-4

Historie til Solplassens julekalender 2016

Nano

img_20160726_190617

For å fortelle historien om Nano så vil jeg gjerne begynne med hvordan det ble til at akkurat Nano kom til oss. Nano er en langhåret chihuahua på snart 2 år (1 år og 9 mnd når du leser dette) 🙂img_20160728_101615

 

Jeg har alltid hatt veldig lyst på hund, mens samboer ville ha katt. Vi er begge veldig glad i dyr. Jeg følte ikke at tida strakk til å ha hund og vi fikk oss derfor katten Sophie som vårt første familiemedlem 🙂

img_20160725_192217

 

For å få dekket mitt «hundebehov» meldte jeg meg som frivillig for Solplassen. I begynnelsen fikk jeg passe hundene på Solplassen og fikk dermed kost og stelt med hund så mye jeg ville og trivdes med det. Etter hvert ble det også til at jeg tok imot hunder i fosterhjem hjemme, og oppdaget egentlig etter hvert at jeg ønsket min egen hund.

img_20160726_090422

Dessverre var Sophie redd for hundene jeg hadde i fosterhjemmet og ingen av dem passet riktig inn hos oss. Sophie virket også etter hvert ensom på dagen når vi var borte, hver dag vi kom hjem sto hun og skrek og var frustrert over at vi hadde vært borte.

img_20160913_080935

Vi bestemte oss derfor for at hun kunne få seg en ny kattevenn. Omtrent samtidig var det en hund som skulle omplasseres via Solplassen, der også katten måtte få nytt hjem på grunn av pelsallergi i familien. Hadde jeg ikke vært frivillig ville jeg ikke fått sett bildet av Oliver og forelsket meg i han.

2016-07-07-17-08-32

Jeg falt nemlig pladask og gleden var stor da vi fikk vi Oliver hjem til oss i Desember 2015! Ettersom det var Solplassen som førte oss sammen så kan Oliver dermed kalles for Solplassens første, og foreløpig eneste «Solplassenkatt»

img_20160909_112907

Den første tida i nytt hjem synes Oliver det var veldig skummelt og gjemte seg overalt. Men gradvis kom Oliver mer og mer frem fra gjemmestedene sine og fant ut at han ville ha kos og oppmerksomhet. Dette fikk han selvfølgelig så mye han ville av.

img_20160323_223024

Sophie og Oliver tolererte hverandre fra dag 1 og vi merket på Sophie at hun virket mindre ensom etter at det kom en pus til i hus. Oliver ble bare mer og mer fortrolig med oss og viste seg å være en utrolig kosete kar, og nå er han sånn at han kommer og mjauer for å få kos og oppmerksomhet (eller gjerne våtfôr!).

2016-05-27-16-17-22

Selv om pusene ikke var så begeistret for hunder så klarte ikke alltid jeg å si nei når jeg fikk telefon om at nå var det en hund som ikke hadde noe annet sted å være. Vi hadde heldigvis mulighet til å skille av slik at kattene fikk fred fra hundene, men det var ingen varig løsning. Det var alltid vemodig å sende fra seg en hund men det var godt å se at de fikk gode hjem når jeg følte at jeg ikke kunne beholde de selv. De var ikke «ment to be» for meg.

Etter hvert skulle vi flytte fra hus til leilighet, og da var det slutt på det å ha fosterhjemshund. Men 3 uker før vi skulle flytte, en dag sent i Mai 2016, fikk jeg igjen en beskjed – «Vi trenger fosterhjem til en Chihuahua, den må være ute av huset innen i morgen.» En liten Chihuahua tenkte jeg, den blir vel omlpassert på null komma niks så den kan vel være her inntil vi flytter. Jeg tenkte meg ikke lenge om før jeg sa ja, og samme kvelden var han i hus. Og sannelig – den var omplassert på null komma niks! 😉 Ulikt de andre hundene som hadde vært hos meg i fosterhjem så virket han å slå seg til ro samme kvelden. Allerede dagen etter hadde kattene godkjent han. Hjertet mitt smeltet momentant og innen uka var gått var jeg helt sikker – Nano var kommet hit for å bli.

img_20161110_103018

(Bilde: «Look what the human brought in» Dagen etter Nano kom i hus hadde kattene godkjent den lille pelsdotten («Skal du absolutt dra inn sånne teite hundevesner hele tida kan vi jo likegodt gå for en som er mindre enn oss, så greit da, du får beholde han»)

Da Nano kom til oss var han 1 år og 3 mnd gammel og vi var hans tredje hjem. I sitt forrige hjem hadde Nano vært mye innendørs og ikke blitt fulgt opp med verken rensilighetstrening eller miljøtrening. Jeg har senere kommet i kontakt med oppdretter og da han dro derfra var han en trygg og god valp, men han ble videresolgt uten at de fikk beskjed, og de hadde vært veldig bekymret for han der han hadde vært fordi de ikke fikk komme på besøk eller se bilder av hvordan han hadde det. Han er ikke bitt behandlet slemt/dårlig, men han er ikke blitt fulgt opp godt nok antakelig på grunn av sykdom. Første tida hos oss var Nano veldig rolig og snill innendørs og ble raskt fortrolig med oss. men han var engstelig og redd for nye ting ute.

2016-05-23-06-31-45

2016-05-23-06-33-08

2016-05-23-06-37-24

 

(Bilder av Nano første dagen han var hos oss)

Fremmede mennesker og fremmede hunder var spesielt skumle. Og ting som var skumle måtte skremmes vekk med bjeffing. Utenom dette er han ikke bjeffete inne eller ellers så han er en veldig behagelig hund å ha i hus. Renslighetstreningen gikk egentlig ganske raskt da han gjerne ville gå ut når han bare fikk sjansen til det. Vi har trent mye på sosialisering og møter, og han har virkelig blitt mye bedre i forhold til da vi fikk han. Fortsatt er spesielt fremmede hunder vi møter på tur skumle, mens hunder han får hilst på og som han kan bli fortrolige med går veldig bra. Utenom dette så er han en snill, leken, kosete og (forholdsvis)lydig hund. Han takler å være alene hjemme noen timer, men han er aller lykkeligst når han er sammen med meg og samboeren min, og har han blitt veldig glad i å kjøre bil for da får han være med på det som skjer.

 

img_20160730_114304

også er han en skikkelig kosegris som vet hvordan man skal slappe av 🙂

 

img_20160914_081805

img_20160731_000309

2016-05-23-12-34-12

En uventet og morsom ting som har skjedd etter at vi fikk Nano i hus er at han og Oliver er blitt gode venner. En dag jeg gikk kveldstur med Nano fulgte nenlig Oliver etter oss! Det synes jeg var veldig spesielt og trodde først det var en engangshendelse. Men dagen etter ville han også være med på kveldstur!

img_20160908_135229

Nå er han stort sett med på både morgentur, ettermiddagstur og kveldstur så lenge vi ikke går for langt hjemmefra eller på for traffikert område. Det er veldig koselig å gå tur med begge to. Nano er som regel i bånd eller langline, mens Oliver går løs og blir aldri tvunget med på noe som helst, men går av egen vilje. Kommer det folk eller fe så gjemmer Oliver seg i buskene frem til de har gått forbi, før han kommer frem igjen. Det hender også at Oliver og Nano prøver å leke litt sammen selv om de har litt kommunikasjonsproblemer og litt ulike måter å leke på.

img_20160730_111325

dsc_0374

dsc_0335

Spør du de som kjenner meg var det nok ikke Chihuahua de trodde jeg skulle få meg når jeg først skulle få meg hund, og jeg har måtte kjempe litt mot mine egne fordommer mot rasen da jeg tok over Nano. Foreløpig har han vært med på alt av det jeg synes er gøy å gjøre med hund og nå tror jeg ingen annen hund hadde vært mer riktig for meg enn han. Han er nemlig tøffere enn man skulle tro 🙂

img_20160912_093035

Til hverdags er det lange tusleturer i skogen jeg elsker å gjøre, og kanskje en joggetur i ny og ne. Da er det veldig koselig og enklere å komme seg over «dørstokkmila» når man har en hund. I høst gikk han med oss i Aurlandsdalen, en tur på over 6 timer og 20 km, han gikk hele turen på sine egne små trommerstikkerben uten å virke sliten eller trøtt før vi var kommet frem, da sovnt han i fanget mitt foran bålet.

 

img_0340

img_20160731_000309

 

img_20160802_133925

Vi har gått hverdagslydighetskurs og Nano elsker å trene og bruke hodet sitt. Nå går vi på lydighetskurs og sikter oss etter hvert inn mot bronsjemerket i lydighet. Etter hvert så har jeg lyst å prøve litt Agility med han, og hundetrening har blitt min nye hobby! 🙂 Det første Nano gjorde da snøen kom i år var å frese lykkelig rundt, så jeg håper han vil være med på et par skiturer i vinter også selv om jeg ikke forventer at han skal trekke 😉

img_20161112_093543

 

 

Nano er absolutt en stor hund i en liten kropp og han imponerer stadig vekk. En veskehund er han i hvert fall ikke og selv om han bare veier drøyt 3 kg nyter han å bli brukt og trent på samme måte som alle andre hunder. Moralen i historien er vel at man kanskje ikke alltid vet helt selv hva slags hund man passer, så jeg håper man kan være mer åpne for hunder i ulike størrelser og fasonger – og heller følge hjertet 🙂

 

img_20161114_220915

Flokken min vil jeg ikke bytte mot noe annet i verden, og den føles nå veldig komplett med en hund og to katter. Det er takket være Solplassen at den lille flokken min er kommet sammen og det er jeg veldig takknemlig for.

Det å åpne hjemmet sitt for trengende dyr er noe av det mest givende jeg har gjort og det har vært veldig lærerrikt både det å ha hund i fosterhjem i kortere perioder og det å ta over en omplasseringshund og en omplasseringskatt. Det er alltid en prossess i begynnelsen der man blir kjent og man tilpasser seg hverandre, så litt tålmodighet må man nok ha! Jeg anbefaler alle andre virkelig å åpne hjertet og hjemmet sitt for enten en omplasseringskatt eller en omplasseringshund (eller begge deler!). Det gir bare utrolig mye glede å se hvordan de utvikler seg og gir deg tillit litt etter litt!

Tusen takk til Solplassen som gir både gamle og unge hunder en ny sjanse!

Stor juleklem fra Nano, Oliver, Sophie og deres tobente slaver.

2016-06-24-20-11-50-2

Solplassens julekalender luke nr 3

lukenr-3

Sussi er en nydelig liten blandingshund  på 2,5 år . Hun var litt uheldig med starten på livet , og har derfor blitt litt redd barn og  andre store hunder.

0-2

I mai i år fikk jeg se bilde av henne på facebook , og var solgt … ? Tok da,kontakt og kort tid etter var hun mitt hjertebarn ❤️ nå bor hun landlig i Enebakk,  og koser seg med å løpe fritt på jordet , på jakt etter fugler som hun kan bjeffe på!  Og her blir hun skjemt bort , og er til stor glede for matmor ❤️

God jul alle sammen 😀

sussie0

Solplassens julekalender luke nr 2

lukenr-2
❤Hei jeg heter Blessi og er en Bichon Havanese, jeg ble 2 år 18.mai. Navnet fikk jeg av min nye mamma og pappa som sier at jeg er en velsignelse (BLESSING)derav navnet Blessi!
Jeg kom til Solplassen 14. april i år,dagen etter mamma sin bursdag og jeg er den beste og mest fantastiske bursdagsgaven noensinne!
Rett etter jeg kom så kom mamma og pappa og hentet meg og det var kjærlighet ved 1. blikk! Det var veldig fint på Solplassen og det var en kjempesnill dame der som heter Marianne og mamma og pappa sier hun gjør en fantastisk jobb sammen med mange frivillige som gjør det mulig sånn at mange som meg får en ny familie og all den kjærligheten vi fortjener! Så vi er veldig glad og takknemlig for Solplassen!
Mamma og pappa har hatt hund bestandig,men aldri sånn liten en som meg,i fjor mistet de Ariella og bestemte seg for at de orket ikke gå igjennom et sånt tap til,men så orket de ikke å leve uten og tok kontakt med Solplassen og fikk prate med Elli og hun og mamma pratet masse på telefonen om meg! Og det er jeg veldig veldig glad for for Elli bare visste at meg og mamma og pappa var en perfekt match!
Nå har jeg bodd hos mamma og pappa i 7 mnd. og det kjennes ut som alltid! I begynnelsen skjønte jeg ikke helt at jeg var enebarn og fikk så mye kjærlighet! Jeg arvet masse leker etter den forrige hunden,så hun må ha vært veldig bortskjemt,det er visst jeg også blitt og det er helt greit!
Jeg har fått masse nytt også og når vi er på Knupp og handler Vom til meg er jeg med og plukker ut litt leker og hundegodt!
Vi bor ved sjøen og det har blitt masse flotte turer langs Kysstien,men noen ganger drar vi inn til Svelvik eller Drammen så jeg får gå litt i byen ,hilse på andre og kjenne på masse spennende lukter. Mamma og pappa har gjerdet inn hele eiendommen vår,sånn at ikke jeg skal løpe etter biler for det liker jeg,men blitt litt bedre!,
Jeg har aldri vært alene hjemme,for om mamma og pappa må bort på noe jeg ikke kan være med på,så passer bestemor meg og hun bor i underetasjen og er veldig grei og gir meg hundegodt!
Det tok ikke lang tid før jeg begynte å bli trygg og nå vet jeg ikke om annet enn at sammen med mamma og pappa har vi et fantastisk liv,takket være Solplassen!
Vi ønsker alle Solplasshunder og deres familier og alle på Solplassen en riktig God JUL og et fantastisk godt nyttår!
0-1 0-2 0-3 0-4 0-5 0-7 0-8 0-9 0-13 0

Solplassens julekalender luke nr 1

lukenr-1

Hei ,
11.nov var det nøyaktig ett år siden Bella kom til oss. Det har skjedd mye og hun har virkelig blomstret i løpet av dette året med henne. Hun har en trist og spesiell historie, men i dag er alt bra med henne. Bella ble funnet alene og helt sikkert redd på fjellet da hun var 3-4 mnd. Ingen meldte henne savnet selv om hun hadde på seg halsbånd. Etter nesten halvannet år i fosterhjem (siste tiden i regi Solplassen) kom hun til oss.

Det tok litt tid før hun ble en del av gjengen og dachsegutten vår godtok henne. Dette gjorde at vi brukte litt tid på å bestemme oss for at hun skulle bli. Hverken hun eller vi hadde hatt godt av å bo for lenge sammen sånn som det var i begynnelsen. Vi brukte tid på å venne oss til og bli kjent med henne (hadde akkurat avlivet gamle labradoren vår) og Bella måtte igjen bli kjent med en ny familie. Er fortsatt imponert over hvor tillitfull og vennlig hun er etter all uro og usikkerhet hun har vært med på i løpet av de første 18mnd av livet sitt. Vi er tross alt hennes fjerde (ihvertfall) hjem. Men i dag er hun definitivt en av gjengen og vi er veldig glade for at hun kom til oss. Hun er en morsom og søt frøken som elsker kos og oppmerksomhet. Full av rare uttrykk og lyder 🙂 Positiv, uredd, lydig og snill er definitivt ord som beskriver henne.

Bella har til og med en egen faddergjeng og gruppe som hjalp henne og fosterhjemmet det første året etter hun ble funnet. De samlet inn penger til veterinær og hjalp til så hun hadde alt hun trengte. Flere av disse følger henne fortsatt. Viser at det finnes utrolig mange snille og sjenerøse folk der ute som gjør hva de kan for hjelpe dyr (og mennesker) som trenger det.

Takk til Solplassen v/Maria for at Bella fikk komme til oss!

0-2 0-3 0-4 0-10