Solplassens Julekalender luke nr 18


lukenr-18

Julehilsen fra Nico og Ludvig

Her kommer en liten julehilsen fra guttakrutt som gjennom året har hatt mange opplevelser sammen på godt og vondt.0-1

Nico`s historie

En kald og mørk desemberkveld reiste vi til Solplassen for å hente han som skulle bli familiens nye midtpunkt. Vi hadde fått tilsendt noen bilder av Marianne og falt pladask for den bustete lille tassen på bilde.

0-2
Vi møter Nico for 2 gang og får ta han med hjem
0-3
en av Solplassens hunder koser med Nico

Det var en spent gjeng som reiste for å hente en liten redd gutt, og de første timene og dagene var nok litt utfordrendefor alle. Men etter mye kosing, klapping og godbiter har vi vunnet Nicos tillitt.  Han er blitt en ordentlig sofagris og vil helst ikke ut hvis det regner, så sant vi ikke skal møte Ludvig da. Da er det helt greit med både regn og kulde.

0-4
kose posisjon
0-5
på tur i skogen

Men i løpet av dette første året hos oss har det også vært noen utfordringer. Det viste seg fort at Nico var en selvstendig gutt som la ut på egenhånd hvis han var stresset eller redd. Første gangen var i påsken, da skulle han være med på jobb for å hilse på en annen hund. Det resulterte i at han stakk av og fant frem til Ludvig på egen hånd.

Andre tur ut på egen hånd var bare noen uker seinere. Det hadde vært et forrykkende vær med torden og hagel, noe ingen av oss likte. Nico løp ut gjennom beina til eldste guttungen og ut på veien. Der løp han først i siden på en bil og så havnet han under neste bil. Bilene stoppet og tok med seg både hund og barn til veterinæren som ga Nico fantastisk behandling. Han hadde knekt en tann, kutt i leppa og hofte ut av ledd. Så det må vel sies at han har hatt utrolig flaks.

0-6
Fra traumemottaket hos veterinæren
0-7
Ny operert hofte

Siste gangen var i ferien når en snill bestefar skulle passe han. Båndet falt av da Nico vrei seg fordi han skvatt og på nytt var han på tur på egenhånd. Denne gangen var det Ludvig som fant han og alle ble veldig glade for da hadde han vært borte hele natta.

Siden den gangen har han ikke gjort noen flere stunt, men blitt veldig hjemmekjær. Han elsker å ligge i sofaen og bli klødd på magen. Men er ikke så glad for at matmor skal på tur. Da finner han en god plass i kofferten i håp om å få bli med.

0-8
God plass i kofferten

Nico har mye pels som trenger god pleie. Så en tur til frisøren i ny og ne trengs. Da blir han så vakker som en liten kosebamse.

0-9
Deilig å hvile etter frisør
0-10
Ikke helt fornøyd med sveisen

Ludvig

Ludvig eller Blacky som han het den gangen, kom til oss fredag 27 nov 2015. Det gikk litt fort for seg, vi hilste på han torsdagen og fredagen var vi ute og hentet han. Det ble tidlig klart at bilkjøring var/er han livredd for, det ble en slitsom tur både for 2 og 4 beinte hjem til Kjeller.

0-11
Vel hjemme så det ut som han roet seg ned og på kvelden skulle jeg bare ut og lufte ha litt i gata. For å gjøre en lang historie kort, han slet seg og løp i panikk oppover veien og borte ble han. Vi ringte politi, Nilsen bilberging og Marianne, mannen til Marianne kom og hjalp oss å lete. Vi var nesten sikker på å ikke se han noe mer, han var ikke kjente med oss eller området. I tillege var det et ufyselig vær med 2 varmegrader, regn og blåst. I løpet av kvelden kom vi kontakt med hunder på rømmen (fantastisk mennesker).

Ludvig ble funnet dagen etter av mannen til Marianne i det området politiet hadde tipset oss om natten. Vi så han men han løp bare videre. Vi er så utrolig gald for å få han hjem.0-12

Vi så fort at han var en liten nysgjerrig fyr, men veldig skeptisk til alt og alle. Det tok flere mnd før han turte å gjøre ifra seg andre steder enn i hagen. Siden bilkjøring var/er slitsomt for han, kunne han ikke være med meg på jobb, løsningen ble hundedaghjemmet på Skedsmokorset. Der stortrives han, han kan ikke komme fort nok inn. Det går i 100 hele dagen og etter tur i skogen så slapper de av i sofaen. Etter at han begynte der i februar ser vi stor fremgang på han. Ludvig er fortsatt skeptisk til mennesker han ikke kjenner, noen hunder kan også virke skumle helt til mamma hilser på dem først, da er alt OK 🙂

0-14 0-13

Ludde som vi også kaller han, har vært på flere turer med oss, hytte tur til «onkel» gikk som en drøm (riktig nok i elbil – bråker mindre). I sommer var han på hotellferie i Kristiansand og oppførte seg eksemplarisk 🙂 Vann er ok, bare jeg får vasse, svømme er skummelt!

0-15 0-16

Ludvig er en herlig liten fyr med masse personlighet og sjarm. Jeg kaller han min lille lykkepille, han har virkelig beriket livene våre etter at barna har flyttet ut. Det er som tante i barnehagen sier, man blir bare i godt humør når man møter en slik liten fyr som viser slik livsglede.

0-18 0-17

Beste kompisen til Ludvig er uten tvil Nico. De har et meget spesielt bånd mellom seg. Det kom tydelig frem da vi en lørdag i desember i fjor leverte Ludvig på Solplassen for overnatting, da hele familien skulle bort. Ludvig var kjemperedd, skalv og ville gjemme seg under bilen, jeg måtte bære han inn på Solplassen. Vel inn i huset så han Nico, da var det gjort 🙂 De løp rundt og tulle og tøysa med hverandre, det var så tydelig å se at de kjente hverandre. Så jeg sa til hundekoser én at hvis ingen skal ha Nico, så tar jeg han! Men Nico var allerede lovet bort til en familie. Det viste seg at familien bor i Fetsund, ikke langt fra oss, for et lykketreff 🙂 Jeg fikk telefon nr til Anne Grethe mammaen til Nico og vi avtalte å treffes rett over jul.

0-19
Ludvigs utkikkspost
0-20
På tur i nydelig vintervær

 

Guttakrutt

Hver lørdag har vi avtale med Ludvig og matmor Inger Marie. Dette er ukas høydepunkt både for 2- og 4-beinte.

Som nevnt ble det oppdaget at Nico og Ludvig kjente hverandre. Inger Marie sendte meg en tekstmelding og vi avtalte å møtes og dermed var det gjort. Første gangen var en snørik og kald dag i januar, men da Nico og Ludvig så hverandre var det stor gjensynsglede. De hoppa og spratt snuste og kosa og grunnlaget for et godt og langt vennskap var lagt.

0-22
Guttas første tur sammen
0-21
Ludvig har alltid et smil på lur

Etter dette har det blitt mange turer rundt i området, men ofte går vi til hundegjordet i Lillestrøm. Der har det vært mange timer med lystig lek og nærmest litt broderlig krangling for Nico og Ludvig. Nye venner har det også blitt, Teddy, Max og Iver og deres eiere er noen av de koselige hundene med eiere, vi har blitt kjent med.

Hundene passer også på hverandre, spesielt når vi er på hundegjordet. Hvis den ene er i «trøbbel» eller den andre tror den er i «trøbbel» så kommer de og hjelper hverandre. Da kommer de som en rakett inn fra siden for å avskjære eller distrahere de andre hundene og noen ganger ender det med at de sklir og blir litt forfjamset.

Vi mennesker har også blitt gode venner, både barn og voksne er blitt kjent med hverandre gjennom hundene. Vi hjelper hverandre når det trengs med sånn som leting etter hund, klipping, trening på å være trygg i bil osv. Vi har vært på hundecafe, Solplassendagen og nå til helgen skal vi på Dogs4all sammen. Alle vaksiner er fylt på så nå gleder vi oss til en fin helg med mye rumpesnusing og kanskje litt shopping til guttakrutt.

0-23
Kos på Solplassendagen
0
Flishauger er noe av det morsomste som fins

Vil til slutt sende en stor takk til Solplassen for at vi fikk bli kjent med dere og at vi fikk disse 2 herlige lykkepillene inn i vårt liv.

Ha en riktig så god jul og et fantastisk nytt år 😀 

Hilsen Anne Grethe og Inger Marie med familier