Daglig arkiv: desember 4, 2016

lukenr-4

Historie til Solplassens julekalender 2016

Nano

img_20160726_190617

For å fortelle historien om Nano så vil jeg gjerne begynne med hvordan det ble til at akkurat Nano kom til oss. Nano er en langhåret chihuahua på snart 2 år (1 år og 9 mnd når du leser dette) 🙂img_20160728_101615

 

Jeg har alltid hatt veldig lyst på hund, mens samboer ville ha katt. Vi er begge veldig glad i dyr. Jeg følte ikke at tida strakk til å ha hund og vi fikk oss derfor katten Sophie som vårt første familiemedlem 🙂

img_20160725_192217

 

For å få dekket mitt «hundebehov» meldte jeg meg som frivillig for Solplassen. I begynnelsen fikk jeg passe hundene på Solplassen og fikk dermed kost og stelt med hund så mye jeg ville og trivdes med det. Etter hvert ble det også til at jeg tok imot hunder i fosterhjem hjemme, og oppdaget egentlig etter hvert at jeg ønsket min egen hund.

img_20160726_090422

Dessverre var Sophie redd for hundene jeg hadde i fosterhjemmet og ingen av dem passet riktig inn hos oss. Sophie virket også etter hvert ensom på dagen når vi var borte, hver dag vi kom hjem sto hun og skrek og var frustrert over at vi hadde vært borte.

img_20160913_080935

Vi bestemte oss derfor for at hun kunne få seg en ny kattevenn. Omtrent samtidig var det en hund som skulle omplasseres via Solplassen, der også katten måtte få nytt hjem på grunn av pelsallergi i familien. Hadde jeg ikke vært frivillig ville jeg ikke fått sett bildet av Oliver og forelsket meg i han.

2016-07-07-17-08-32

Jeg falt nemlig pladask og gleden var stor da vi fikk vi Oliver hjem til oss i Desember 2015! Ettersom det var Solplassen som førte oss sammen så kan Oliver dermed kalles for Solplassens første, og foreløpig eneste «Solplassenkatt»

img_20160909_112907

Den første tida i nytt hjem synes Oliver det var veldig skummelt og gjemte seg overalt. Men gradvis kom Oliver mer og mer frem fra gjemmestedene sine og fant ut at han ville ha kos og oppmerksomhet. Dette fikk han selvfølgelig så mye han ville av.

img_20160323_223024

Sophie og Oliver tolererte hverandre fra dag 1 og vi merket på Sophie at hun virket mindre ensom etter at det kom en pus til i hus. Oliver ble bare mer og mer fortrolig med oss og viste seg å være en utrolig kosete kar, og nå er han sånn at han kommer og mjauer for å få kos og oppmerksomhet (eller gjerne våtfôr!).

2016-05-27-16-17-22

Selv om pusene ikke var så begeistret for hunder så klarte ikke alltid jeg å si nei når jeg fikk telefon om at nå var det en hund som ikke hadde noe annet sted å være. Vi hadde heldigvis mulighet til å skille av slik at kattene fikk fred fra hundene, men det var ingen varig løsning. Det var alltid vemodig å sende fra seg en hund men det var godt å se at de fikk gode hjem når jeg følte at jeg ikke kunne beholde de selv. De var ikke «ment to be» for meg.

Etter hvert skulle vi flytte fra hus til leilighet, og da var det slutt på det å ha fosterhjemshund. Men 3 uker før vi skulle flytte, en dag sent i Mai 2016, fikk jeg igjen en beskjed – «Vi trenger fosterhjem til en Chihuahua, den må være ute av huset innen i morgen.» En liten Chihuahua tenkte jeg, den blir vel omlpassert på null komma niks så den kan vel være her inntil vi flytter. Jeg tenkte meg ikke lenge om før jeg sa ja, og samme kvelden var han i hus. Og sannelig – den var omplassert på null komma niks! 😉 Ulikt de andre hundene som hadde vært hos meg i fosterhjem så virket han å slå seg til ro samme kvelden. Allerede dagen etter hadde kattene godkjent han. Hjertet mitt smeltet momentant og innen uka var gått var jeg helt sikker – Nano var kommet hit for å bli.

img_20161110_103018

(Bilde: «Look what the human brought in» Dagen etter Nano kom i hus hadde kattene godkjent den lille pelsdotten («Skal du absolutt dra inn sånne teite hundevesner hele tida kan vi jo likegodt gå for en som er mindre enn oss, så greit da, du får beholde han»)

Da Nano kom til oss var han 1 år og 3 mnd gammel og vi var hans tredje hjem. I sitt forrige hjem hadde Nano vært mye innendørs og ikke blitt fulgt opp med verken rensilighetstrening eller miljøtrening. Jeg har senere kommet i kontakt med oppdretter og da han dro derfra var han en trygg og god valp, men han ble videresolgt uten at de fikk beskjed, og de hadde vært veldig bekymret for han der han hadde vært fordi de ikke fikk komme på besøk eller se bilder av hvordan han hadde det. Han er ikke bitt behandlet slemt/dårlig, men han er ikke blitt fulgt opp godt nok antakelig på grunn av sykdom. Første tida hos oss var Nano veldig rolig og snill innendørs og ble raskt fortrolig med oss. men han var engstelig og redd for nye ting ute.

2016-05-23-06-31-45

2016-05-23-06-33-08

2016-05-23-06-37-24

 

(Bilder av Nano første dagen han var hos oss)

Fremmede mennesker og fremmede hunder var spesielt skumle. Og ting som var skumle måtte skremmes vekk med bjeffing. Utenom dette er han ikke bjeffete inne eller ellers så han er en veldig behagelig hund å ha i hus. Renslighetstreningen gikk egentlig ganske raskt da han gjerne ville gå ut når han bare fikk sjansen til det. Vi har trent mye på sosialisering og møter, og han har virkelig blitt mye bedre i forhold til da vi fikk han. Fortsatt er spesielt fremmede hunder vi møter på tur skumle, mens hunder han får hilst på og som han kan bli fortrolige med går veldig bra. Utenom dette så er han en snill, leken, kosete og (forholdsvis)lydig hund. Han takler å være alene hjemme noen timer, men han er aller lykkeligst når han er sammen med meg og samboeren min, og har han blitt veldig glad i å kjøre bil for da får han være med på det som skjer.

 

img_20160730_114304

også er han en skikkelig kosegris som vet hvordan man skal slappe av 🙂

 

img_20160914_081805

img_20160731_000309

2016-05-23-12-34-12

En uventet og morsom ting som har skjedd etter at vi fikk Nano i hus er at han og Oliver er blitt gode venner. En dag jeg gikk kveldstur med Nano fulgte nenlig Oliver etter oss! Det synes jeg var veldig spesielt og trodde først det var en engangshendelse. Men dagen etter ville han også være med på kveldstur!

img_20160908_135229

Nå er han stort sett med på både morgentur, ettermiddagstur og kveldstur så lenge vi ikke går for langt hjemmefra eller på for traffikert område. Det er veldig koselig å gå tur med begge to. Nano er som regel i bånd eller langline, mens Oliver går løs og blir aldri tvunget med på noe som helst, men går av egen vilje. Kommer det folk eller fe så gjemmer Oliver seg i buskene frem til de har gått forbi, før han kommer frem igjen. Det hender også at Oliver og Nano prøver å leke litt sammen selv om de har litt kommunikasjonsproblemer og litt ulike måter å leke på.

img_20160730_111325

dsc_0374

dsc_0335

Spør du de som kjenner meg var det nok ikke Chihuahua de trodde jeg skulle få meg når jeg først skulle få meg hund, og jeg har måtte kjempe litt mot mine egne fordommer mot rasen da jeg tok over Nano. Foreløpig har han vært med på alt av det jeg synes er gøy å gjøre med hund og nå tror jeg ingen annen hund hadde vært mer riktig for meg enn han. Han er nemlig tøffere enn man skulle tro 🙂

img_20160912_093035

Til hverdags er det lange tusleturer i skogen jeg elsker å gjøre, og kanskje en joggetur i ny og ne. Da er det veldig koselig og enklere å komme seg over «dørstokkmila» når man har en hund. I høst gikk han med oss i Aurlandsdalen, en tur på over 6 timer og 20 km, han gikk hele turen på sine egne små trommerstikkerben uten å virke sliten eller trøtt før vi var kommet frem, da sovnt han i fanget mitt foran bålet.

 

img_0340

img_20160731_000309

 

img_20160802_133925

Vi har gått hverdagslydighetskurs og Nano elsker å trene og bruke hodet sitt. Nå går vi på lydighetskurs og sikter oss etter hvert inn mot bronsjemerket i lydighet. Etter hvert så har jeg lyst å prøve litt Agility med han, og hundetrening har blitt min nye hobby! 🙂 Det første Nano gjorde da snøen kom i år var å frese lykkelig rundt, så jeg håper han vil være med på et par skiturer i vinter også selv om jeg ikke forventer at han skal trekke 😉

img_20161112_093543

 

 

Nano er absolutt en stor hund i en liten kropp og han imponerer stadig vekk. En veskehund er han i hvert fall ikke og selv om han bare veier drøyt 3 kg nyter han å bli brukt og trent på samme måte som alle andre hunder. Moralen i historien er vel at man kanskje ikke alltid vet helt selv hva slags hund man passer, så jeg håper man kan være mer åpne for hunder i ulike størrelser og fasonger – og heller følge hjertet 🙂

 

img_20161114_220915

Flokken min vil jeg ikke bytte mot noe annet i verden, og den føles nå veldig komplett med en hund og to katter. Det er takket være Solplassen at den lille flokken min er kommet sammen og det er jeg veldig takknemlig for.

Det å åpne hjemmet sitt for trengende dyr er noe av det mest givende jeg har gjort og det har vært veldig lærerrikt både det å ha hund i fosterhjem i kortere perioder og det å ta over en omplasseringshund og en omplasseringskatt. Det er alltid en prossess i begynnelsen der man blir kjent og man tilpasser seg hverandre, så litt tålmodighet må man nok ha! Jeg anbefaler alle andre virkelig å åpne hjertet og hjemmet sitt for enten en omplasseringskatt eller en omplasseringshund (eller begge deler!). Det gir bare utrolig mye glede å se hvordan de utvikler seg og gir deg tillit litt etter litt!

Tusen takk til Solplassen som gir både gamle og unge hunder en ny sjanse!

Stor juleklem fra Nano, Oliver, Sophie og deres tobente slaver.

2016-06-24-20-11-50-2

Arkiv

  • 2018 (3)
  • 2017 (58)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

desember 2016
M T O T F L S
« nov   jan »
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031