Årlig arkiv: 2016

I kveld tar sier vi farvel til 2016 og går inn i 2017. En kveld preget av fest og raketter omkring i det norske land.

Vi kommer derfor med et ønske til alle våre venner; IKKE SEND OPP RAKETTER! Det nye året kan feires like godt uten at uskyldige dyr over hele landet skal tilbringe kvelden og natten med dødsangst…..

bli-med-oss-og-onsk-det-nye-aret-velkommenuten-fyrverkeri

Årets siste julehilsen har vi fått fra herlige Izma:)

Vi hentet Izma, en søt liten Papillon, på Solplassen mai 2016. Hun bor nå på Nøtterøy, og fant fort plassen sin her. Izma er en morsom, aktiv og glad liten hund, som liker å være med på alt, og er glad i lange gåturer.

Hun liker å være i nærheten av matmor, og følger hakk i hel rundt i huset:) I sommer ble hun vant til å være med på båtturer, noe som var veldig skummelt i starten.  I løpet av sommeren gikk det så fint og hun bare koste seg.  Vår erfaring med å overta en omplasseringshund fra Solplassen har vært veldig positive, og kan trygt anbefales til andre.

Godt nytt år til dere alle 😀

image1 image2 image3 image4 image5

Hei alle sammen :)

Tenk, i november i år ble Donna 8 år gammel! Det føles nesten som om det var i går at jeg satt hjemme og ventet på at Mette skulle komme med Donna sent 23.februar for 6 år siden og lurte på hva jeg hadde gjort – jeg hadde jo sagt ja «bare» utfra bilder fra hundesenteret av en spjuskede og uflidd Donna – jeg falt pladask.

At jeg hadde gjort det riktige har jeg fått bekreftelse på hver eneste dag – hun er og blir en berikelse, aldri en dag som er lik, og jeg blir bare mer og mer glad i henne  Jeg har bestandig vært et turmenneske og gledet meg til å få en ny turkamerat, men må innrømme at jeg ble litt betenkt i starten – for jeg som hadde hatt en «turracer» (boarder collie/flat.) hadde plutselig fått en hund som ikke virket å være noe glad i å gå tur – la seg ned for et godt ord og ville gjøre alt i sitt eget rolige tempo i stedet for raske/lange turer.  Men, etter diverse «slep» og lokking med godiser har hun blitt en ordentlig glad turgjenger som er glad i alt og alle (bortsett fra katter),  ligger først i løypa i skikkelig marsjtempo og ikke den som kommer tuslende bak. Jeg er så heldig at jeg kan ha med hund på jobben, så vi henger sammen både sent og tidlig, dag etter dag. Så igjen, Marianne – tusen takk for at du (eller var det skjebnen?) valgte ut Donna til meg da jeg trengte en som mest (3 uker etter at Tina sovnet inn).  Dagen hennes torsdag 24.november feiret vi med stekte kyllingfileter på kvelden til to og firbent, og kanskje en grisehale til dessert til bursdagsbarnet.
Donna og jeg ønsker deg og resten av gjengen på Solplassen en fortsatt fin jul. Vofs og klems fra oss!

dddd

Hei!

Jeg heter Ricky, en liten kar som ikke har hatt det så greit tidligere i livet, men så var jeg så heldig å bli et hjertebarn på Solplassen.
Jeg ble hentet av eierne mine på Solplassen i slutten av april 2016.

Jeg var litt redd, og ville gjemme meg når noe virket skummelt. Men er mye mindre redd nå, og tørr nå å finne på «hyss» når jeg får mulighet til det. Det er kjempegøy når «mamma» blir liksomsinna og liksomkjefter på meg.

Jeg viser masse kjærlighet til de nærmeste og dem jeg blir trygg på. Mamma og far sier at jeg er en mild og snill hund, med stor personlighet og med en stor porsjon humor.
Hvordan jeg har fått det i mitt nye hjem? Jeg føler meg trygg og elsket. Jeg har kommet til noen som trengte meg. Som trengte noen å bry seg om. Jeg har kommet hjem.

God jul alle sammen og godt nytt år!

628_resized 20160329_110354_resized 20160406_130658_resized

 

 

 

lukenr-24

Historien om Jacob Løken

Hei!

Jeg heter Jacob, og jeg er åtte måneder gammel. Da jeg var fem måneder gammel flyttet jeg inn hos Marianne og de andre hundene på Solplassen. Jeg var ganske engstelig da jeg kom til Solplassen, spesielt overfor mennesker, og derfor bjeffet jeg mye og holdt meg litt på avstand hver gang det kom besøk. Da jeg hadde vært på Solplassen i én uke, kom det tre tobeinte som jeg ikke hadde møtt før. De var litt skumle, og da de kom på besøk for andre gang tok de meg med i bilen sin, og kjørte meg vekk fra Solplassen, til mitt nye hjem på Holmen i Oslo. Det var litt skummelt å kjøre bil, og jeg peste mye. Heldigvis fikk jeg sitte på fanget hele turen hjem, og det hjalp. I begynnelsen var jeg litt redd for den yngste av dem, og spesielt hvis han hadde skiftet klær, for da kunne det være litt vanskelig å kjenne ham igjen med én gang.

Etter bare et par uker hadde jeg blitt helt trygg på alle tre. Da begynte de å la meg være helt alene i kortere perioder. Det var veldig skummelt i begynnelsen, men de sa at det var viktig at vi trente på det, og jeg lærte fort at de alltid kom tilbake, uansett hvor lenge de var borte.

14470371_10157412921005363_2887207371420667099_n

Da jeg var klar for å være alene en hel arbeidsdag, tenkte jeg at jeg måtte forhandle litt om betingelsene. De første nettene i mitt nye hjem fikk jeg sove i sengen til de to pappaene mine, men etter hvert skulle jeg liksom sove i min egen seng om natten. Jeg protesterte selvsagt, og ga tydelig beskjed om at jeg skulle sove sammen med dem, hvis de ville at jeg skulle være alene hjemme hele dagen. Jeg brukte søt valp-våpenet mitt, og heldigvis virket det umiddelbart! Nå har jeg fast plass mellom dem i sengen, og hvis den ene er borte, passer jeg på å ligge på den ledige puten.

Disse tobeinte er rare vesener. De har meldt meg på kurs for å lære en hel del rare greier som er helt unaturlig for meg. Når vi er på kurs får jeg de beste godbitene jeg vet (lammebiter med torsk utenpå), og derfor er det helt greit med disse kurskveldene, selv om det også er litt slitsomt. Jeg har fått veldig mange nye venner på kursene, både to- og firbeinte. I begynnelsen var det vanskelig å konsentrere seg en hel kurskveld, men da familien min forsto at det bare var fordi jeg ikke hadde bæsjet før kurset, ble det orden på sakene. Nå er jeg den beste på kurset på både innkalling og sitt-og-bli. Dessuten er jeg superrask, og jeg vant hundesprinten på både valpekurset og grunnkurset. Da ble hele familien stolte av meg, og de har filmet løpene og lagt dem ut på Facebook, sånn at alle kan se hvor rask jeg er.

Da jeg var på besøk hos besteforeldrene mine på Toten fikk jeg se snø for aller første gang. Det var skikkelig rart, og veldig gøy. Jeg elsker å løpe i snøen, grave snuten godt nedi og rulle rundt. Jeg håper det kommer mer snø snart! Da slipper jeg også å bade så ofte, siden jeg ikke blir så skitten i pelsen. Egentlig liker jeg å bade, men jeg bruker en shampoo med kokoslukt, og jeg er ikke en kokoshund. Når det er kaldt ute får jeg ha på favorittfrakken min, som jeg fikk av Marianne, og det synes jeg er stas!14963258_10157612643705363_7883390355205865560_n

Familien min er litt engstelige, de også (så det er ikke bare meg!), og de har satt en GPS på meg, sånn at de kan vite hvor jeg er hele tiden. Når de er på jobb, følger de med på meg gjennom et webkamera, sånn at de kan komme hjem, hvis jeg trenger det. Heldigvis har ikke det vært nødvendig, selv om jeg har forsøkt å lure dem hjem ved å spise opp en kalender, litt av veggen, og et par solbriller som smakte veldig godt. Heldigvis blir de ikke sinte på meg når jeg er litt rampete, og det synes jeg er fint.

Familien min har kjøpt mange leker til meg, men jeg synes fremdeles sokker, tøfler, hansker og andre menneskeklær er de morsomste lekene. De tar dem fra meg hver gang jeg er så heldig at jeg finner et klesplagg, så nå passer jeg på å gjemme dem godt under pledd og puter i sengen min. Av lekene de synes det er greit at jeg leker med, er kong med godbit en av favorittene. Jeg elsker å jobbe for å få ut godbiten.15219493_10157726433885363_7152979621221765072_n

Vi går også turer i skogen, og det synes jeg er veldig fint. Da får jeg gå med langline, og jeg elsker å løpe rundt familien min når vi er på tur.

Nå høres det ut som om jeg er en skikkelig aktiv krabat, og det stemmer nok ofte. Jeg er også veeeeeldig glad i å slappe av – helst liggende på ryggen i sofaen, med labbene til alle kanter. På grunn av dette har jeg fått kallenavnet grillkyllingen hjemme. Jeg liker grillkylling, så det er helt greit! Når jeg ligger i sofaen liker jeg å ha kosebamsen min, Rev, sammen med meg.

Det jeg elsker aller mest i hele verden, er derimot å leke og kose med familien min, og spesielt broren min!

Nå er det jul, og familien min har fortalt litt om hva som skal skje fremover. Jeg gleder meg skikkelig mye til julaften, for det beste jeg vet er å spise på trær og rive opp papir. Jeg har også hørt rykter om at jeg skal få ekstra god mat i julen, og at huset kommer til å være fylt av gode lukter.

God jul, alle sammen!

 

Hilsen Jacob15419782_10157842794260363_7863158376952099571_o

lukenr-23

Pepe – en glad gutt

0

Lille Pepe ble sendt til oss som en stjerne lillejulaften 2012.

Det hadde seg slik at vår forrige hund vandret videre til hundehimmelen den 19. desember 2012 i en alder av 16,5 år. Vi skulle være hjemme den julen og plutselig ble huset så tomt uten en liten firbent tassende rundt. Jeg hadde lenge vært klar over Solplassen da vi besøkte standen deres på Dogs4All messen. Derfortok jeg kontakt via Facebooksiden og spurte om det var noen mulighet for å besøke hundene der i løpet av julehøytiden?

Den 22. desember fikk jeg en telefon fra Marianne Øien med forespørsel om vi kunne tenke oss å gjøre en god gjerning i julen – nemlig å passe en liten stakkars som ikke hadde hatt det så greit her i livet og som trengte litt ekstra oppmerksomhet da han var veldig understimulert. Vi hadde bestemt oss for å ha en liten hundepause, men å passe og glede en liten vofsegutt i 2 uker ville vi veldig gjerne!

Vi hentet Pepe på Solplassen lillejulaften og allerede på vei hjem i bilen så var det gjort – vi var helt forelsket i den lille hunden og han knyttet seg til oss med en gang. Det var jo rett og slett umulig å levere Pepe tilbake, vi elsket ham og han elsket oss helt uforbeholdent!

Så rett over nyttår reiste vi ut til Solplassen og fikk vite alle detaljer om Pepe. Han var funnet forlatt i en liten by, han bodde i fosterhjem hos en pensjonistektepar før han kom til Solplassen. Sammen med Solplassen sørget de for vaksinering og idmerking. På grunn av lite forutsigbare arbeidstider kunne ikke de overta han. Det gjorde det også veldig enkelt for oss å tegne helseforsikring på ham.

Vi oppdaget fort at Pepe er en kvikk liten tass, som hele tiden vil å øyekontakt med menneskene sine. Derfor er han også veldig enkel å lære opp til det meste. Allerede i løpet av en måned kunne han sitte, gi labb, dekke og til og med snurre rundt og danse på to ben – Pepes særegne underholdningsnummer for alle gjester som kommer på besøk til oss. Nå har han også lært seg ‘High five’!

Til å begynne med var Pepe en veldig forsiktig liten kar men etter vært som han fikk mer selvtillit har han blitt modigere og har fått god tro på seg selv. I lek med andre hunder er han en virkelig taktiker – han kan løpe fra større og raskere hunder i det han bråsnur og løper andre vei mens den andre hunden fortsatt løper i samme retning.

0-1

Nå har lille elskelige ‘senhor’Pepe vært hos oss i snart 4 år og han er en utrolig glad gutt som elsker livet og menneskene rundt seg. Han elsker å stifte bekjentskaper rundt seg, både med 2- og 4-bente. Barna i veien der vi bor er alle så begeistret for Pepe, som likner en levende liten ‘teddy’ og som er så snill og søt med alle. Naboguttene på 7 og 9 år kommer stadig vekk og ringer på døren med spørsmål om de kan få leke med Pepe – og da er det pipeleker og fange baller det gjelder. Og når Pepe har det gøy så smiler han fra øre til øre – gleden kommer rett fra hjertet! Pepe får hjertene våre til å bli mykt som smør – VI ELSKER OG FORGUDER LILLEGUTTEN VÅR!!!

En riktig gledelig jul ønskes til alle fra lille Pepe& mammaene hans, Tone & Elisabeth

0-2

observatoren-lukas

 

 

 

 

 

Det skulle bli en lang dag på Solplassen denne onsdagen. Først skulle mutter’n og jeg ha vakt og passe på Solplassenvofsene hele dagen, så skulle det være grøtfest for alle «hundekoser’ne» på kvelden. Dette er en av mine favorittdager på Solplassen, da blir det alltid mye godis på oss vofsene. Da vi kom frem ble vi som vanlig møtt av en haug med logrende, bjeffende og glade potevenner og et grisevær som ikke minte noe særlig om jul. Alle de vanlige, pluss en ny liten dame som nettop var ankommet. En lurvete liten teddybjørndame som het Lilly. Hun var kjempesøt, jeg tror nesten mutter’n ble like forelsket som meg. Jeg prøvde å være på mitt mest sjarmerende, men da ble frøknen litt redd, for jeg kan bli litt for tøff når jeg skal kjekke meg. Hun pep og nappet etter meg. Men mutter’n ble godtatt og Lilly satt på fanget hennes nesten hele dagen. Hun snakket til og med om å ta henne med hjem – nei, vet du hva – der går grensen, så søt var hun vel ikke.

Utpå ettermiddagen toget grøtfestkomiteen inn med Anne Barbro i spissen, her skulle det bli fest. For at jeg og de faste beboerene som var der ikke bare skulle gå iveien, fikk vi litt ekstra godis i matskålene. Så benket vi oss rundt bordet i gamlestua, der er det så koselig. Det var femten hundekosere og ca like mange vofser. Jeg syns det var litt lite grøt til oss vofsene iår så et par av oss, deriblant jeg forsynte oss selv av tallerknene på bordet – ikke populært. Som vanlig, ble vi tilgitt, vi er jo så søte.

Godgutten Matthew ble sliten utover kvelden, han orket ikke mer godis, og da er Matthew sliten, da. Men vi andre orket, det som er så fint med hundekosere er, ved siden av at de er gode til å kose, de har alltid godis i lomma. Jeg tror absolutt jeg fikk min del. Jeg var så heldig å sitte ved siden av mannen som fikk mandelen i grøten. Han vant en fin vofsekreasjon av marsipan laget av en ordentlig konditor. Og jeg fikk all godisen han hadde i lomma. Da vi gikk fikk alle hundekoser’ne en vinflaske hver i julegave, og vi vofsene fikk en stor pose med vofsegodis som Ida hadde laget til oss. Marianne takket alle for insatsen for Solplassen i året vi snart går ut av.

«Observatøren» ønsker alle en god jul, og et godt nytt år! Hilsen Lukas

img_20161221_211516_resizedimg_20161221_211915_resized

 

lukenr-22

En liten fortelling om hjertebarna våre, Lita og Truls.

Vi har vært så heldige å bli foreldrene til to fantastiske, herlige og umistelige hjertebarn fra Solplassen, Lita og Truls.

Lita er en liten veloppdragen prinsesse, og Truls er en herlig, bedagelig men rampete liten gutt, som har fått tilnavnet utbryterkongen.

En fredag ettermiddag i mars 2014 googlet jeg omplasseringshunder, og fant Solplassen.

lita

Lita

Der var hun, en skjønn, ramsvart liten tulle med navnet Lita. Da Lita også er mitt navn blant venner og familie, var det ikke tvil i min sjel. Dette måtte bli vår hund. To dager senere hentet vi henne på Solplassen, og Lita må ha følt det samme som oss, for da grinda ble åpnet, hoppet hun direkte opp i armene mine.

Vi besøker Solplassens sider flere ganger i uken og en dag i april 2015, dukket den lille gutten vår, Truls, opp. Han var veldig lik Lita. 5 minutter senere hadde vi avtale med Marianne på Solplassen om å komme på besøk for å hilse på ham. Hjertene våre smeltet helt, da hun kom med en forskremt liten bylt i armene. Hun hadde hentet ham to dager før og han hadde helt tydelig ikke vært godt behandlet i sitt tidligere hjem, for han la seg stadig ned i forsvarsposisjon. Lita var med på å bestemme at Truls skulle bli hennes bror.

truls

Vi er helt sikre på alle burde ha to hunder.Mennesker kan aldri helt erstatte  en hundekamerat. Vi er også sikre på at omplasseringshunder er spesielt harmoniske og herlig, fordi de forstår å sette pris på sitt nye hjem.

GOD JUL ALLE SAMMEN 😀 Takk til Solplassen, som har beriket våre dager med Lita og Truls.

13640967_1226528440699352_5555761590842430162_o

Lita og Truls i kostymer på catwalken på Oakhil 2016

13729159_1235873303098199_8090581395514379004_n-1

Slitne etter en dag på Solplassen

lukenr-21

Hei alle sammen og god jul :) 

Ja hva skal jeg fortelle om Maggie, solplassens rareste hund? Jeg er den heldige hundekoseren som fikk henne for drøye 8 år siden.298863_10150473078849972_1813619290_nNå er hun blitt 17 år, men utrolig sprek.  Vi møter mange hunder i skogen og det liker hun, men er ekstra lykkelig når vi går videre. Da spretter hun avgårde som en liten valp og viser tydelig at hun er stolt av seg selv som greide møtet så bra.

Nå har vi bodd på Nesodden over 4 år og det er mange hundevenner som hun liker spesielt godt, da småpiper hun når hun oppdager dem. Hun sjarmerer alle mennesker i senk, de fleste må hilse og gjør de ikke det smiler de alltid etter å ha passert henne. Med hennes oppsyn er det ikke så rart.

322957_10150473080794972_1234140748_o
Som gammel hundekoser på Solplassen følger jeg jo med på alle hundene som er til omplassering. Problemet er jo at det er så mange en har lyst til å ta med hjem. Blir det for fristende må jeg se på Maggie og hun sier helt klart at mitt fang er hennes. Hun setter øynene i meg når jeg sitter med andre hunder på fanget. Og de øynene kan snakke!!!!13939291_10155173430584972_2763146237333189989_n

Det er kanskje bare innbilning, men jeg føler at omplasseringshunder knytter seg ekstra godt til sine nye eiere, det er i alle fall min erfaring. Når en går glipp av den artige og anstrengende valpetiden er jo det en god nok kompensasjon.

Vi som får omplasseringhunder, må bare nyte den tiden vi får og glede oss over hundenes utvikling etter hver som de blir husvarme hos oss.

Maggie og jeg ønsker alle en riktig god jul.944393_10154464102739972_7910140739475473783_n

 

 

 

 

 

lukenr-20

Historien om Dago

Startet med at jeg har ønsket meg en hund siden jeg var liten, men har hatt en mor med forbi for hund så det ønske la jeg på hylla til jeg ble voksen og flyttet for meg selv. Jeg ønsket også å ta til meg en hund fra solplassen , for jeg ville hjelpe en hund i nød.

Jeg sendte en del mail fram og tilbake med solplassen men hunden jeg meldte interesse for ble enten hentet dagen før eller etter =) Noe som var flott for hunden,men trist for meg. Men til slutt sa de at de hadde fått inn en liten collie gutt på 1 år ca som trengte et nytt hjem men hadde mye bagasje, det var en del trening som måtte til, men dette var jeg klar for. Så bare noen dager etter kom Dago hjem til meg.0

En veldig redd og skeptisk hund som ikke hadde sett mye til omverden og som trengte mye kjærlighet og trening som faktisk har tatt noen år.. masse trening med mennesker som hunder.

De første ukene lå han i et hjørne i stua og skvatt til ved en minste bevegelse eller lyd. Dette var veldig tøfft for både han og jeg. Når det var tid for tur måtte han fanges i leiligheten for han var redd meg og like mye om ikke mer trappa utenfor døra. Men når vi endelig kom oss ut snek han seg etter bakken.

Litt etter litt kom han seg å ble tryggere på meg og omgivelsene. Dette var og er en fryd og se når han blomstrer til den flotte collie gutten han er.

Dagen i dag er han en trygg, leken, glad og nysgjerrig Dago, som elsker livet og all oppmerksomhet og kjærlighet han får.0-10

Han og jeg er blitt faste hundekoser på solplassen noe dago og jeg elsker, masse plass og leke rydde (hehe)være med andre flotte hjertebarn.

1000 takk igjen for at Dago fikk komme til meg og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten Dago.

God jul alle sammen 😁

0-9 0-8 0-7 0-6 0-5 0-3 0-2

0-1

0-4

Arkiv

  • 2017 (14)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

juni 2017
M T O T F L S
« mai    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930