Årlig arkiv: 2015

Luke nr 16IMG_0224

Hei.

Jeg heter Shila. Når jeg kom til min nye familie var jeg redd for det meste, så jeg har nok opplevd noe skummelt i mitt tidligere hjem.
Først bodde jeg noen få dager på Solplassen, helt til det en dag kom en stor skummel bil og hentet meg. Jeg var kjemperedd helt til jeg kom frem til mitt nye hus.  Der ventet det tre ungdommer som var kjempesnille med meg….ga meg masse kyss og klem og godterier og koset med meg hele tiden.  Der bodde også en av bestekompisene mine, en raring som heter Ruffen, han er visst et svin fra Mars sier de her men jeg tror de tar feil!
Jeg bestemte meg for ikke å være redd for noen av de som bodde i huset der og det var lurt! Men noen ganger kommer det en stor bil og stjeler alle posene våre med deeeeeilige matrester…og ingen i huset bryr seg om det enda jeg sier i fra hver gang jeg ser den bilen…..den er jeg ihvertfall redd for!
IMG_1276Sammen med min nye familie har jeg opplevd veldig mye fint altså.  Muttærn og jeg går deilige turer i skogen nesten hver dag og da får jeg lov å løpe løs. En gang tok vi med et lite grønt hus ut i skogen og sov der…spennende!! Jeg elsker å være i skogen, da spiser jeg masse blåbær og tyttebær og rådyrbæsj og mus…..muttærn blir sur hver gang jeg spiser hele musa selv men jeg mener nå hun kan fange sin egen så jeg bare låser kjeven jeg og later som ingenting!
Vi bor ved havet og der er det også utrolig mye godt å spise altså….det aller beste er råtne krabber og tang. Jeg er i grunn sykelig opptatt av mat sier muttærn, men jeg forstår ikke hva hun mener med det, hun er vel litt misunnelig på mine enestående evner til å finne delikatesser. Noen ganger får jeg til og med dessert etter de tørre kulene de serverer hver dag, aller best er noe de kaller for cottage cheese bokser!!
IMG_1645
Her om dagen hadde jeg en ny opplevelse. Muttærn og jeg var som vanlig i skogen sammen med kompis Theo, som jeg forøvrig tror har vært en vrengt polvott en gang i tiden.  Plutselig dukket det opp et annet dyr med ille tynne lange bein.  Jeg ville jo hilse på det selvfølgelig, er jo tross alt opplært til å være høflig mot andre.  Men tror du ikke den raringen ble redd og løp avgårde, også tok lissom kroppen min over for hjernen min og plutselig løp jeg lissom bare etter mens det kom rare tynne hylelyder ut av strupen min. Jeg løp og løp og greide ikke å stoppe selv om muttærn plystra som en gal lenger og lenger borte.  Plutselig var det lang- og tynnbeinte vesenet borte og det var muttærn og Theo også.  Så måtte jeg til å lete etter de da……de kunne jo i hvertfall ha forsøkt å holde følge synes jeg.
Min nye familie ville at jeg skulle lære meg å komme når de roper og plystrer, vente på beskjed før jeg går ut av døren og bilen og før jeg hilser på andre og sitte rolig når de kommer med mat, ikke hoppe opp på dem og ikke får jeg lov å ligge i sengen sammen med dem heller….litt psykostrengt spør du meg men litt deilig å slippe å bestemme og styre alt også da….(også legger jeg meg litt i senga hver dag når de ikke ser meg da….hi hi hi).
Jeg synes fremdeles det kommer endel skumle mennesker bort til meg men muttærn sier jeg ikke skal være redd….lett for hun å si det som ikke har skumle opplevelser inne i hodet som har gjemt seg i hukommelsen!
Jeg har blitt kjent med flere andre hunder og mennesker her hvor jeg bor og jeg må nok med poten på hjertet si at jeg er glad jeg ble tatt med til dette flotte landet her. Så til alle dere andre pelskledde som kommer til Solplassen og er redde eller lei seg….fortvil ikke. Det blir bra til slutt det kan jeg garantere. Jeg våkner opp hver morgen og kjenner i kroppen min at jeg er trygg og glad!
God jul alle sammen 😀
IMG_2372
IMG_1253
IMG_1610

Luke nr 15da

Samboeren og jeg valgte å gå omplasseringens vei fordi vi ville hjelpe en hund som allerede var kommet til verden og som trengte et godt nytt hjem.

Vi sendte inn et brev til Solplassen og fortalte hvem vi var og hva vi kunne gi. Dago var ikke den vi sendte brev til, men han var den hunden de mente kunne passe oss , å det hadde de rett i =)

Jeg ble kontaktet av Vicky og Silje og de sendte meg et bilde, og vi smeltet med en gang. Men han så ikke ut som en langhåret collie. =) da han var klipt ned til underulla =)
Vi avtalte møte og jeg fikk en liten tur med Dago, for å se hvem han var og så de kunne se hvem jeg var. Vi avtalte allerede den dagen, at tirsdagen etter skulle Dago komme hjem til oss. Vi ordnet alt vi kunne tenke at han skulle trenge når han kom til oss. Dago var en spesiell hann hund, han hadde ikke hatt en god start på livet og med dette trengte han masse miljø trening og masse, masse kjærlighet.

Jeg hadde fri litt over en uke, når jeg fikk han så vi fikk bli kjent med væreandre. Det var ingen lett start og masse kontakt med Vicky for dette var nytt for meg og Dago. Han ble bert inn i leiligheten vårs første gang han kom til oss, han var redd for å gå i trapper og nye steder var skummelt. Den første tiden lå han for det meste på teppe sitt og lå der så lenge vi ikke bevegde på oss, da spratt han opp og var veldig skeptisk.fdfdf

Han tok ikke kontakt med oss så vi måtte sette oss ned på gulvet for at han skulle snuse litt på oss. Det kom seg mer og mer for hver dag, men dette tok tid.

Når han var på do ute så satt han og tisset og det gjorde han bare 1 Gang per tur. Han var ikke trygg og det syntes. Det tok et par måneder før han blei trygg nok til å gå på tur som en vanlig hund, uten å føle frykt for de nye tingene/ duftene. Han turte heller ikke gå ut i gangen eller på kjøkkenet eller på verandaen.

Men kjøkkenet var rart syntes vi, fordi det var samme type gulv og ingen terskel men var en slags terskel han så som ikke vi så. Nå er kjøkkenet en lekeplass, ditt løper han inn når han vil leke =) Han begynte og bli trygg på samboeren og meg etter en uke CA, men andre mennesker enn oss tok lenger tid.

Picdsdsd

Kom det andre mennesker når vi gikk tur prøvde han å flykte. Så vi sa alltid at han er redd/skeptisk til mennesker. Men hadde dette menneske med seg en hund glemte han menneske og tenkte bare på hunden og syns det var kjempe spennende =)

Men etter vært med masse godis og masse kos og kjærlighet kom han seg mer og mer.

Vi har jobbet intens med dago siden han kom og jobber fortsatt, men ikke like mye lenger for han er blitt en ny hund pleier vi å si. For dette er dago nå =)

Pifdfd

Han har nå fått all pelsen sin og vokst en del siden vi fikk han. Han var da 1 1⁄2 år og i dag er han 3 år han viser forsatt nye sider av seg selv, å kommer seg mer og mer.

Nå har også Dago begynt å være med på solplasssen og når solplassen har stand, da er han med som en solplassen maskot =) dette syns han er kjempe stas, da er det mange hunder og mennesker å hilse på.

I starten fikk han bli kjent med familien vårs og dette var ikke lett men nå er han kjent med dem og han er tid og ofte hos våres familiemedlemmer , noen vil ikke levere han tilbake for de han er en så flott hund å ha på besøk =)

Dago i dag er en sprudlende, tullete hund som er nysgjerrig som fy. Han er ikke redd mennesker mer men det virker mer som han velger ut de som han vil bli kjent med og for min del er det helt ok. Han er ikke en hund som hopper opp på deg når du møter han men en som snuser litt før han lar deg ta på han =)

Med dette ønsker Dago alle 2 og 4 bente solplassen venner en riktig god jul og et godt nytt år.fdfd

Luke nr 142015-10-10 19.49.39LUKAS!

 

Jeg var med på Julekalenderen i fjor, men fordi jeg er slik en kjekk kar, fikk jeg være med i år også. Jeg har hatt et begivenhetsrikt år, mitt første hele år i nytt hjem. Mitt forrige liv vil jeg helst ikke snakke om. Jeg hadde det ganske trasig, ingen hadde tid til meg, jeg tilbrakte mesteparten av tiden i buret mitt. Mine eiere fikk det for seg at jeg var farlig for omgivelsene, både barn og andre hunder. Til slutt bestemte de at jeg skulle avlives. Heldigvis kom dette Marianne på Solplassen for øret og hun reddet meg så jeg fikk komme til Solplassen. Der gikk jeg helt fint overens både med hunder og mennesker. Jeg fikk være der og i fosterhjem til mutter’n fant meg, og tok meg med til mitt nye hjem. Der har jeg nå vært i ett og ett halvt år.
Årets første begivenhet var at jeg, rett over nyttår, fylte seks år. Jeg har visst glemt å fortelle at jeg er en herlig blanding av Cairn terrier, Malteser og Dansk svensk gårdshund. Det gjør at pelsen min vokser i alle retninger, og jeg fikk fort kjælenavnet Lurven. Jeg har aldri likt å være alene hjemme, jeg blir litt engstelig når de drar fra meg, jeg piper og uler. Blir det for lenge tisser jeg inne. Derfor måtte jeg være med til en hundeinstruktør, han anbefalte at jeg skulle være i buret mitt når mutter’n var borte. Jeg føler meg egentlig ganske trygg der, så jeg var med på å prøve det. Nå går det mye bedre, jeg kan være alene tre-fire timer uten å lage bråk, jeg bare piper litte bitte granne.

I år har mutter’n og jeg vært på lange sykkelturer. Når jeg har løpt langt på korte ben og er sliten, får jeg sitte i vognen resten av turen. Det er ikke alle vofser som har egen sykkelvogn. Jeg synes det var litt skummelt til å begynne med, men nå er det bare gøy, å suse avgårde med flagrende ører.

Noe av det morsomste som har skjedd i år er at mutter’n har blitt hundekoser, og jeg har blitt hundekoser-assistent. Dvs at jeg er mye på Solplassen og treffer de andre hundene der, det er kjempegøy. Noen av de yngre som er innom vil til og med leke med meg. Mutter’n påstår at jeg har godt av å være der, jeg trenger visst sosialisering med andre hunder. Sosialisering er gøy!

I år har jeg vært mye på hytta i Folldal. Jeg har blitt en racer til å være med på ski, da går det så snøen spruter, og de små bena mine går som trommestikker.

En ubehagelig opplevelse har jeg hatt i år. Under en skitur i februar begynte jeg plutselig å tisse blod, det likte mutter’n dårlig. Dagen etter bar det avsted til dyrlegen, hun tok prøver og bilder av meg. Etterpå så hun meg i øynene, og sa at du må nok opereres, lille venn. Jeg hadde en natriumkrystall i urinblæren, et stort taggete monster. Det føltes mye bedre når den var fjernet, men jeg må gå på spesialfor, kanskje resten av livet.

Høsten har vært begivenhetsrik, jeg har vært på hundekurs hos Røde Kors, og i september ble jeg godkjent som besøkshund. Nå besøker mutter’n og jeg en eldre dement herre annen hver uke. Det er kjempefint, han har skuffen full av godis. Jeg tror han liker meg, han blir ihvertfall veldig glad når jeg kommer.

Mutter’n sier hele tiden at jeg er verdens nydeligste vofse – det kan jeg leve med. 

Vi er Solplassen evig takknemlig for at de reddet meg!

God jul til alle mine Solplassenvenner fra Lukas.

FullSizeRender12015-05-02 18.02.252015-05-09 12.45.55

2015-07-25 15.20.4920150403_134649Røde kors

Luke nr 13

24122012202

BEA

Juli 2011 hentet vi Bea på Solplassen og da ble hun fast familiemedlem.

Hun hadde vært noen helger hos oss først for å se hvordan det gikk. Jeg glemmer aldri den andre helgen vi hentet henne. Da løp hun mot oss og hang seg fast på leggen min, akkurat som om hun fortalte at oss ville hun være med . Hun smeltet hjertene våre pladask !

Høyre forben har tidligere vært brekt og operert. På kalde, våte dager kan det hende hun løfter på labben og går på tre bein. Full fart allikevel.24022013251IMG_2500

Bea er ikke noe særlig glad i andre hunder og var nok glad for å komme seg vekk fra Solplassen…..

Vi elsker vår lille Bea og hun er med oss overalt. Hun er ei ordentlig kosejente som gjerne vil ligge i fanget. Om natten er plassen hennes i senga vår og så klart under dyna.

Bea er leken og nysgjerrig. Når hun er ekstra glad skal hun lekebite på tærne våre.

13112011012Hun liker tur og snusing i nytt terreng. Elsker mat og godbiter. Har nok blitt litt bortskjemt ja men det fortjener hun. Nå har Bea blitt 10 år. Vi håper på minst 10 gode år til.

Takket være Solplassen og Marianne er vi nå en lykkelig familie på tre.

God Jul, hilsen Bea, Catherine og Steinar

1802201324516062012101

Hei :)

Solplassenhundene har hatt en hektisk uke, de har fått masse koselig besøk og fått mange førtidsjulegaver fra alle de snille menneskene.

Vi har endel nye hunder nå, Kahn og Leo er blant disse og du kan lese om dem lengre ned :)

12313937_939566222791468_7868210034263436555_n

Kahn

Hundene som leter etter nye hjem nå er:

PicMonkey Collageddd

Leo

Hvis du ønsker å lese dagens julekalender finner du den under :) Vi ønsker alle en god torsdag!

Luke nr 12

Den 12. september dro jeg på Åpen Dag på Solplassen – såklart med tanke på om det var «noen» der som ville være med meg hjem. Og jeg ble forespurt om jeg ville være fosterhjemsmamma for en mynde. Fosterhjemsprosjektet kollapset nærmest før det hadde tatt av; før whippeten Diva ankom den 25. september – rett fra sitt tidligere hjem – hadde hun klart å ommøblere livet mitt og møblere leiligheten min med Diva-vennlige effekter. Det var nærmest ÅPENBART, både for meg og for henne at jeg skulle være Mamma og hun Mammas Tulle – og sånn har det blitt! Jeg kan ikke lenger huske hvordan det var å ikke ha Diva hengende rundt; på den annen side er et liv uten Diva utenkelig!

Diva er min fjerde hund, og bortsett fra at hun er en elskelig tjuvradd som ikke eier manerer og som på høyst elskelig vis tvinner både meg og resten av verden rundt venstre forlabb, er hun på mange måter også den greieste, i den forstand at hun har ikke hatt noen dyptpløyende problemstillinger – annet enn at hun har vært nedprioritert, valgt bort, av sin tidligere eier. Hun er en voksen, fornuftig dame som heldigvis ikke har vokst av seg valpestrekene sine (i skrivende stund ligger innholdet av papirkurven min utover gulvet, revet i fillebiter, hehe).

Vi er vel fortsatt i en innkjøringsfase, hvor jeg forsøker å se henne og finne ut hva hun vil og hvordan vi skal løse ting praktisk: Det morsomste som finnes er å leke med slektninger, og treffer vi på en med-whippet forsøker jeg å få utvekslet telefonnummer med med-whippetens foresatte: Diva har allerede hatt én vellykket playdate i parken  – med stående avtale om flere. Og Diva er med overalt hvor jeg ferdes – i hvert fall så godt det lar seg gjøre!

Jeg har hatt valp EN gang. Aldri mer! I stedet for å bruke en formue på en valp og deretter en halv en på å erstatte ødelagt inventar og istykkertyggede sko foretrekker jeg adopsjon! Uansett hundens bakgrunn har du en utmerket anledning til å redde et liv ved noe så enkelt som å åpne døren og hjertet ditt for en hjemløs som virkelig trenger et nytt hjem og som garantert kommer til å returnere all kjærligheten og tryggheten du gir (jfr. innholdet av før omtalte papirkurv). I stedet for å fokusere på pottetrening og øvelser i hvordan huske navnet sitt kan du konsentrere deg om å skjemme bort ditt nye barn. Og du kan bruke budsjettet på HYGGE for deg og barnet ditt. Som for eksempel en ekstra dyne i sengen din – slik at det kanskje blir dyne nok for deg også. Eller annet du og barnet finner ut at dere bare må ha.

Ballong

Den viktigste forutsetningen for å ta ansvar for et levende vesen er KJÆRLIGHET. Kjærlighet ut over egenkjærlighetens ide om egen behovstilfredsstillelse; man må ha «love enough for two». Kjærlighet for og til å dekke behovene til den man tar ansvar for, og tilstrekkelig tid til faktisk å gjøre det. Og da får man også kjærlighet igjen!

Jeg er dyretolk – eller en ekstremt godt dressert Mamma – velg selv! Uansett, da invitasjon til Solplassens Julekalender kom var Diva meget ekspeditt med å åpne ferdsskriveren for perioden fra 25. september. Hun opplyser også at «og skulle det dukke opp en slektning i nød er det bare å si fra til Mamma. Jeg vil gjerne ha en med-whippet boende her!

Diva er ekstremt god til å kommunisere sine ønsker og ideer om hvordan verden ser ut fra hennes synspunkt –  så jeg kan likegodt overlate ordet til henne.» – Elisabeth Nymann

Fra en Divas dagbok

25.september: HJELP! HVOR ER JEG! Det er virkelig grunn til å skrike enda mer, men hun sier hysj og så går vi tur i stedet. Egentlig vil jeg gå enda mer tur men jeg er kjempesliten men vil bare gå og gå og gå men til slutt går vi til det hun sier er Hjem. Hun har kylling til meg! Jeg vil ha mer kylling! Hun sier jeg må spise maten min men jeg sier til henne at jeg vil spise maten din!

26.september: Nei jeg vil ikke ha frokost. Vi går i dyrebutikken og hun sier at «Er det noe du har lyst på?» Ja selvfølgelig, jeg tar en okselunge jeg, nå med en gang! Hun sier at vi må kjøpe Fornuftige Ting Jeg Trenger. Ja vel da. Til slutt får jeg genser, frisbee og en tauleke – og det var egentlig det jeg synes jeg trengte mest, for det har jeg ønsket meg siden bestandig.

Diavshopping

27. september: Hun er Mamma! Mamma! Mamma! Vi går tur i skogen og jeg får ikke hverken vaffel eller bolle fordi jeg ikke vil spise maten min. I stedet finner jeg en stor mark som freser og Mamma blir hysterisk og hyler «drep den huggormen – jeg gir vel blaffen i at den er fredet, jeg betaler etpar ekstra forelegg sånn forskuddsvis så har jeg litt å gå på!»

28.september: Jeg er litt sliten etter i går – skal vi gå tur i dag også? Åh det stemmer, vi skal gå tur hver dag, for det har Mamma lovet meg, så her er det bare å holde ut. Forresten: Alt som ligger på gulvet er MITT! ALT! Og jeg mener det!

1. oktober: Tante Reidun har helt rett, jeg må ha en fleecepysj. Jeg må ha en rosa en! Mammaaaaaaa?????

2.oktober: Tør jeg la henne gå uten tau på seg nå? Tør jeg? Hun stikker vel ikke av? Hun kan vel ikke gå sin vei uten meg? Mamma? Mamma….jeg er whippet, jeg MÅÅÅÅÅ løpe!

3.oktober: Lørdagstur og jeg har endelig fått dressert Mamma til å kjøpe turvaffel til meg. Men mamma og jeg er ikke enige om hvilken parfyme som kler meg best. Som vanlig er det mamma som vinner så når vi kommer hjem er det rett i dusjen. Æsj!

6.oktober: Labben min blør så jeg vasker og vasker og vasker og Mamma er hysterisk.

7.oktober: Onkel Asle kommer på besøk og sier at Mamma er hysterisk og labben min er helt fin. Men jeg må fortsatt ligge stille med potesokk på meg.

9.oktober: Mamma var så stressa at hun satte potesokken på feil labb. Da hun oppdaget hva hun hadde gjort gav hun opp dette potesokkstyret – og så gikk vi i godtebutikken i stedet. De har fått nye fine gensere og jeg vil ha en genser til, men hun tar ikke hintet!

10.oktober: Dette er min sofa og mitt hus men nå har to små bråkebøtter boffet meg ned og stjålet sofaen min. En Marianne har labbotomert meg så jeg blør så fælt at jeg får den ullgenseren jeg ønsker meg. Og potesalve og røde sokker. Mamma, hva med den fleecepysjen?

13.oktober: Trickset for å få noen ekstra doser med godteri når vi er på tur er å se litt interessert på en sykkel eller en jogger mens man danser litt rundt.

20.oktober: Når VI blir invitert til middag betyr det at jeg også skal ha den maten som står på bordet. Jeg liker stekt fisk jeg også!

29.oktober: Jeg har besøk av kamerateamet mitt. Siden Mamma er dyretolk og jeg er et dyrt blir jeg TV-kjendis*. Best jeg begynner å øve meg på potavtrykk jeg!

31.oktober: Halloween og jeg har lurt Mamma trill rundt. Tricks for treats.

1.november: Jeg spydde i parken og Mamma ble illsint og så snappet jeg en halv pølse i brød som noen hadde lagt igjen til meg. Mamma brølte noe om Herregud Halloween…. men hun løper ikke så fort som meg, hihi. Men da hun endelig fikk tak i meg satte hun bånd på meg. Ærlig talt, jeg løper da ikke så langt, og jeg kommer jo tilbake til henne…må bare jage den kråka først!

3.november: Av og til lurer jeg på om Mamma leser tankene mine. Telefonen ringte og hun sa «ett øyeblikk, jeg skal bare redde lunchen min» – og så satte hun tallerkenen inn i et skap, ba meg gå ut av kjøkkenet og lukket kjøkkendøren!

Jeg har fått ny genser, Mamma tok den av seg og hang den over ryggen til stuestolen min og da var den sikkert min, så jeg bare tok den jeg. Mamma trenger ikke den genseren – hun har mer enn nok gensere, det er jeg sikker på. Nå har jeg tre gensere: To til å ha på meg og en til å sove i. Jeg var en veldig fattig hund med nesten ingen ting men nå er jeg blitt en rik hund med mange fine ting. Takk for genseren, mamma!

Ny genser

4.november: I dag overfalt jeg en dame i Slottsparken og gav henne potavtrykket mitt. Mamma begynte å skrike UUUUNNNNSSKYLD men det var jo ingenting å unnskylde for jeg bare øver meg til jeg blir kjendis!

Mamma så så trist ut nå i kveld så jeg fant ut at jeg skulle kose litt med henne – og så sitter vi der og jeg koser med henne…. og så begynner hun å grave meg i ørene igjen! Ærlig talt, kan vi ikke gjøre noe uten at hun skal pelle på meg?

5.november: Lekedate med en fjern slektning som heter Fabian. Vi møttes på et gatehjørne for en måned siden og ble like lykkelige begge to. Han er 7 år gammel og litt treg av seg til whippet å være, men det ble fart på ham da vi fikk en saluki å jage rundt på. Etterpå shoppet jeg et rosa hjerte med diamanter på hvor det står «Ring Mamma» og Mammas telefonnummer. Jeg er livredd for å miste Mamma, for da har jeg jo ingen Mamma lenger, så det var mest fordi jeg hadde lyst på et rosa diamantsmykke.

7.november: I går var jeg i middagsselskap og spiste kylling. Tante Linn er på besøk og sover på min sofa slik at jeg skal ha en dyne i sofaen og få nok kos. Jeg får ikke nok kos! Det deiligste jeg vet er å ligge i mammas dyne mens mamma koser med meg men det har ikke mamma tid til å gjøre hele tiden. Og i dag klarte jeg nesten å stjele Mammas skillingsbolle!

8.november: Søndag og en lang tur og en ny park. Jeg ønsker meg whippetcave i stedet for rosa fleecepysj. Siden jeg mjauer høylytt hver gang jeg vil at Mamma skal bre over meg tror jeg Mamma kapitulerer og kjøper en cave til meg så fort hun finner en.

11.november: Jeg har hatt det travelt i hele dag. Først måtte jeg være med Mamma og tante Linn til frisøren, så jeg la meg likegodt i en av stolene. Så hjalp jeg til så godt jeg kunne mens tante Linn ble fotografert – mamma ødela stadig vekk ved å be meg gå og legge meg eller ta fra meg ting jeg fant på gulvet. Til slutt hilste jeg og Mamma på min nye fastlege som sa at jeg var en «frisk og fin hund». Vet jeg vel!

Bambi ser etter mer gress

15.november: Jeg har fått løpetid og Mamma nekter meg å ut og løpe med gutta, og hun har bare løpt rundt mens jeg har løpt etter, men hun har i hvert fall kjøpt noen flere planter! Jeg liker planter jeg for da tar jeg skogen med inn i huset mitt. Kanskje vi skal lage plen…. Men i dag har jeg vært Representasjonshund og Festivalhund på Oslo Pet Show og promotert TV-showet mitt mens Mamma har promotert Solplassen og sanket stemmer for Min Hjertesak. Jeg traff til og med to Saluki-slektninger og fikk flere fotos til min instagram-konto: divasdogstagram

(*I skrivende stund lager TVNorge dokuserie om Solplassen og hundeadopsjon. Diva og Elisabeth er program nr. 2, og programmet er planlagt sendt i september 2016)

Luke nr 11

Som frivillig for Solplassen skulle jeg egentlig bare ha den ungaske pulien Morza i fosterhjem et par uker. Men det var noe helt spesielt med den medtatte 10-åringen, og det endte med at han flyttet inn hos meg for godt.

Grunnet manglende stell måtte vi dessverre fjerne hele den karakteristiske manken, så den nye tilværelsen begynte med en etterlengtet klipp & vask.

Etter å ha holdt tålmodig ut i 3 timer var han overlykkelig over å ha blitt kvitt den råtne pelsen, og ikke minst fått pleiet de betente sårene som hadde ligget skjult.

Bilde 1

Morza hadde tilsynelatende liten eller ingen erfaring med ukjente hunder, men med kontinuerlig trening har han, til tross for sitt litt umodne språk, blitt kjempeflink på sosialisering.

I tillegg lærer han sakte men sikkert at det er både tillatt og positivt å leke, og å prøve nye ting.

Det er fantastisk rørende å se at han nå, i en alder av snart 12 år, begynner å finne glede i ulike aktiviteter som søk, apport og lekeslossing.

Morza er en skikkelig kosebamse som trives best i armkorken, men han storkoser seg også på skogsturer hvor han får løpe fritt og endelig våger seg utenfor stien!

Han har gått fra å være innesluttet pensjonist til energisk ungdom som sjarmerer alle han møter.

Bilde 2

Siden Morza kom til meg har vi jobbet med å bygge opp selvtillit og trygghet.

Han har et enormt behov for nærhet og knytter sterke bånd til sine nærmeste. Jeg har fokusert på å gi han masse kos og omsorg, men det tok litt tid før jeg virkelig så all usikkerheten som lå i bunn. Etterhvert som vi har lært hverandre å kjenne har kommunikasjonen blitt bedre, og i tillegg til å be om oppmerksomhet tør han nå også å si fra hvis han er ukomfortabel eller sliten.

Til tross for bagasje har Morza vært helt herlig å forholde seg til fra starten.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått gi han et nytt og bedre liv, og samtidig erfare at han har gjort det samme for meg.

God Jul alle sammen 😀Bilde 3

 

Observatøren Lukas

 

 

 

 

 

Tirsdag 8. desember dro mutter’n, Bente og jeg for å feire Solplassen personlig, gromgutten Thor. Han fylte 17 år, en svært hederlig alder for en hund. Thor er min store helt, tenk å være så gammel og så blid. Temmelig døv er han nok, og så har han litt dårlig sikt, men det bryr ikke vi vofser oss noe om. For oss er han den store helten, han utstråler en helt naturlig repekt, det er ingen av oss andre som tør å røre maten til Thor, ikke engang Matthew. Da vi ankom Solplassen denne mørke, våte kvelden var det helt stille, ikke det vanlige bjeffende hundekoblet som pleier å komme oss i møte ved porten. Hmmm, dette var merkelig, hmm, ingen i hundehuset heller. Eller kanskje ikke så merkelig, vi fant alle sammen i hytta, for der var alle kakene og alle pølsene. Det var ca 30 til sammen, ganske jevnt fordelt på to og firbente. I tillegg var det fire fra filmteamet som lager tv-serie om Solplassen. Det var ganske trangt, men koselig. Pga filmingen måtte vi gå ut og inn flere ganger. Jeg ble egentlig litt utålmodig, skal vi spise kake snart, eller? Omsider fikk alle satt seg og showet kunne starte, ting måtte foregå i orden og rekkefølge pga filmingen.

Bursdagsbarnet ble plassert ved bordenden på en stol, med hatt og tversoversløyfe. Som den kongen han er så han ut som han aldri har gjort annet enn å sitte til bords med mange gjester. Han tok oppstyret med stor ro. Marianne ønsket alle velkommen og så kom endelig kakene. Til oss vofsene var det en stor kake med hundekjeksbunn og leverposteilokk. Vi andre måtte pent vente til Thor hadde forsynt seg. Jeg ble et øyeblikk veldig engstelig for at han skulle spise opp hele kaken alene. Det ble nok Matthew også for han hoppet opp på bordet sammen med noen andre, og plutselig sto det fire hunder på bordet og spiste av kaken. Heldigvis var det en hyggelig dame som sørget for at vi vofsene med litt bedre manerer også fikk vår del. Menneskene hadde sine egne kaker, de så veldig gode ut de også. Jeg tror nok det var noen hunder som fikk smake på dem også.

Det var et par mennesker som kom litt sent, jeg tror de var fra «Med hjerte for hunder på rømmen», det er snille mennesker, det. De hjelper til å finne igjen vofser som har blitt borte fra menneskene sine. Og så hadde de med seg pølser, mange pølser. Jeg satt meg pent ved siden av den snille mannen og stirret intenst på ham. Tror absolutt jeg fikk min del av pølsene. Mutter’n var litt bekymret for maven min, i ettertid kan jeg vel si at hun fikk rett.

Jeg gleder meg til det er min tur til å ha bursdag, for Thor fikk så mange gaver, de fleste spiselige. Håper han deler med oss andre, det gjør han nok for han er så snill, og så har han så dårlige tenner. Sjampanje fikk han også, men den var det bare menneskene som fikk smake på. Da gaveutdelingen begynte hadde egentlig Thor sagt takk for seg og sovnet midt opp i cellofan og hundegodis. Det tar på å bli 17 år for en gammel skrott. Både vi vofsene og menneskene våre hadde en knakandes flott kveld på Solplassen. Jeg, som bare er «ungdommen» var helt utslitt resten av kvelden.

En ting har jeg i hvert fall skjønt, at menneskene til oss Solplassenvofser er i overkant hundegale. Takk til Solplassens «Grand old man» fra Lukas!

IMG_20151210_124009

20151208_192219

Luke nr 10

17. mai 2015 040

GRATULERER MED DAGEN FELIX 😀 I dag fyller Felix 6år!!

Felix er en artig liten fyr, med godhet, og han elsker kos og turer.
Min eneste datter på 15 år har lenge ønsket seg hund eller katt. Jeg har vært positiv til det, men det var først i fjor vi hadde anledning til å gjøre noe med det. Vi ønsket oss en litt mindre hund som var allergivennlig. Jeg leste litt om hunderaser og deres lynne og vi falt for Malteser, Bichon Havanais etc. Felix er nok en blanding av Malteser, Bichon Havanais og Jack Russel

Jeg vurderte valp, men jeg hadde ingen erfaring fra hund, og etter en totalvurdering bestemte jeg meg for å velge omplasseringshund. På Facebook fant jeg Solplassen og andre omplasseringssteder. Ganske kort tid etterpå dukket dette nydelige ansiktet opp på Solplassens sin Facebook side og jeg tok umiddelbart kontakt med Solplassen. Det var tre andre familier som også var interessert. Jeg fikk hilse på Felix første gang hos Vicky. Han virket så rolig og fin sammen med de andre hundene. Etter kort tid fikk vi vite at vi var valgt ut og gleden var stor.Høstbilder 2014 035

Jeg hentet Felix hos fosterfar i Oslo en fredag i mai 2014. Felix undret seg nok veldig på hvem jeg var og kikket langt etter fosterfar når vi kjørte hjemover, til hans nye hjem. Han fulgte etter meg overalt hvor jeg gikk i huset og det gjør han litt enda, men mest for å ha kontroll på hvor jeg er. Litt tid tok det nok før han ble trygg, men nå er han veldig trygg. Vi syns han er helt fantastisk.IMG_2796 _ Kopi

Nå har vi hatt gleden av å være sammen med Felix i 1 1/2 år. Han er utrolig hjemmekjær. Det beste han vet er å gå turer, og han tar gjerne et bad når anledningen byr seg. Han elsker å kose, men vil gjerne ha litt alenetid også. Han blir i ekstase av å få besøk, og når han har blitt litt kjent så setter han seg gjerne tett inntil dem.

Vi har blitt knyttet til han og han til oss. Han søker gjerne øyekontakt og kan stirre oss rett i øynene med de store flotte kulerunde øynene sine; enten bare for å få nærkontakt eller for å fortelle noe. Han sier tydelig i fra når han vil noe. Vi treffer stadig hunder på våre turer som han går godt sammen med. Han søker gjerne kontakt med hunder…helst alle 😉

God jul alle sammen 😀 Hilsen Felix og hans nye familie

Solplassenhund høsten 2015 037

 

Luke nr 9

Fantastiske Hugo :)

För lite över ett år sedan fick jag ett sms av en väninna ang en hund till omplacering från Solplassen.hugo Jag hade aldrig hört talas om detta omplaceringshemmet, men föll «head over heels» för bilderna på lille Hugo.

Hugo, en fransk bulldog på 2 år, behövde ett nytt hem då hans förra ägare väntade småbarn och en flytt till större stad gjord honom stressad.
IMG_3088Jag och sambon körde till Oslo för att se på Hugo.
Det var ett energiknippe som mötte oss i dörren! Super happy och helt galen!IMG_3575
Vi tog med honom på en promenad i ösregnet, och det var en bestämd gutt med mycket egen vilja och personlighet. Trots att han försökte naffsa efter mina fingrar när jag skulle titta på hans tänder (jag är dyrepleier så kunde inte låta bli) bestämde vi oss för att ta med honom hem på prov. Han fann sig till rätta väldigt snabbt och vi förälskade oss i glagutten!
IMG_3743
Dagarna med Hugo är fulla av lek. Han är fullkomligt tokig i fotbollar och egentligen i allt av leker som man kan kasta och ha dragkamp med. Han är flink på apport och släpper pinnen eller bollen NÄSTAN alltid 😉
I början var han väldigt dominant mot andra hundar och vi fick jobba mycket med kontakt och få honom trygg. Nu har han flera bästa vänner och han funkar även fint med de flesta nya hudar vi möter på tur. Han är smart och det är en utfodring att stimulera hon mentalt. Sök och mind games löser han på nolltid, och han är lättlärd och älskar träning.IMG_4190
Utfodringarna med Hugo har varit många då han i stressade situationer har snappat efter folk. Vi är därför försiktiga i stora folkmägder och försöker undvika stress och låta honom långsamt vänja sig vid nya situationer och  människor. Han har en egen del avgränsad i huset som är bara hans, till ro och matning och time out, men favorit platsen är under ett  pledd på soffan, så nära matmor som muligt 😉
Vi fick en baby för 2 månader sedan och detta har vi varit ganska oroliga för, men det har gått över all förväntan. Han är nyfiken på den lille, men har  inte visat några som helst tecken på att han inte tacklar situationen. Det är dock lite av en utfodring att amma med en fralla på fanget :)med hugo
Hugo sliter också endel medicinskt. Han är allergisk mot en massa ting, bla köttproteiner, stövmidd och endel gress och blomster. Han får special veterinär foder, vi schamponerar honom med klöedempande schampoo en gång i veckan och må torka alla ansiktfolder och mellan tårna med soppdödande wet wipes. Ibland är allergin så illa att han måste få kortison tabletter och öyedråpar. Men med behandling blir han raskt fin och han har inte nått emot pleie och stell. Det bästa är när jag fönar honom med hårfönen efter duschen.. Då har vi en happy gutt utsträckt på gulvet :)
vinter
Hugo är den underbaraste, knäppaste och galnaste hunden jag känner, och trots utfodringarna älskar vi honom precis som han är!
God jul til alle :) Hilsen Hugo og hans nye eiere :)

Arkiv

  • 2017 (33)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

november 2017
M T O T F L S
« okt    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930