Solplassen vant!!

Hurra, vi vant 🙂

Tusen takk til alle som tok seg tiden til å stemme på oss og oppfordret sine venner og familie til å gjøre det samme 😀

12311261_648497908586441_3992679895507730610_n
Min hjertesak er over og engasjementet har vært overveldende! Vi har kontrollert stemmene, og det er SOLPLASSEN som er vinner av Min hjertesak! Takk til alle for at dere har nominert, stemt og skapt oppmerksomhet rundt Min hjertesak og dyrevelferd. GRATULERER MED SEIEREN OG 250 000 KR!

Solplassens Julekalender luke nr 8

Luke nr 8

Dette er Tony, snart 4 år. Vi var så heldige å få adoptere ham i sommer og har ikke angret et sekund siden.
_MG_3581 x
Når vi kom til Solplassen for å hilse på og prate med Marianne hoppet Tony umiddelbart opp i fanget. Og der ble han! To dager senere hentet vi ham og siden har vi kost oss sammen.
_MG_4196 x
Ofte sier ungene; mamma, er du ikke glad vi har ham? Og jeg er helt enig! Han er en usedvanlig tålmodig liten fyr som elsker å bli kost med. En lang tur i skogen er heller ikke å forakte. Han er vanligvis med på jobb og har påtatt seg ansvaret for å passe på postsekkene. Der ligger han mykt og godt og tar innimellom en tur rundt for å sjekke om alle gjør jobben sin.
_MG_3549
Han har lært seg å spille piano og hopper ivrig opp på pianokrakken når vi spør om han vil spille. Ingen tvil om at han opprinnelig er spanjol, han elsker sol og varme. Når solen titter inn i stua finner vi ham alltid liggende i solstripa for å varme seg.
FullSizeRender (3)
Når vi begynte å snakke om å anskaffe hund var det et enkelt valg å bestemme seg for omplasseringshund. Det er så altfor mange dyr der ute som trenger et nytt hjem og vi er glade for å bidra til at ett har fått nytt hjem. Anbefales til alle som vurderer å anskaffe seg dyr.Tony i skogen
Tony med familie ønsker alle en riktig god jul!

Solplassens Julekalender luke nr 7

Luke nr 7

Historien om hvordan Tassen kom inn i våre liv 😀

Vi hadde bestemt oss for at vi skulle ha en omplasseringshund, da vi bestemte oss for å skaffe enda et familiemedlem, og etter et raskt Googlesøk fant vi Solplassen, tok kontakt også endte vi opp med Tassen.

unnamed (2)
Nyklipt og fin

Vi møtte 4,5 år gamle Tassen første gang 13.12.2014 på St.Hanshaugen sammen med fosterforeldrene og Vicky Margetts, og for oss 4 mennesker var det kjærlighet ved første blikk. Vi gikk alle superspente i dagene frem til vi ble godkjente som Tassens nye familie og 19.12.2014 hentet jeg en Tass som overhodet ikke ville forlate sin fostermamma. Jeg husker jeg endte opp med å bære han(og alt stæsjet hans), opp til bilen. Tassen var aldri innom Solplassen, men gikk rett fra fosterhjem til oss.

unnamed (1)

Stakkars lille Tasse-gutt. Her kom han fra å være ene-hund hjemme sammen med en gammel dame, til å bli minstemann i en familie på 4. Gjett om det var en omveltning for han! Han var en sky og forsiktig liten gutt som vi visste trengte en del sosialisering, og siden han var litt tjukk, måtte han også venne seg til turer på 1-1,5 time hver eneste kveld sammen med meg. De første ukene måtte han lokkes med godbiter og leverpostei for å gå mer enn 50 meter uten streik/pause. Vi brukte hele juleferien på å gå lange turer og på å bli kjent med han. Og han hadde rask fremgang.

unnamed
Julen 2014 hos mormor
unnamed (3)
Våren 2015

Våren 2015 begynte Tassen på kurs, sammen med 10 valper. Han luntet etter meg, og godtok å være der, uten mer. Han gjorde som han fikk beskjed om, men da uten spesielt mye entusiasme. Og disse små hundene var rett og slett bare slitsomme. Han ble kursets «snakkis» siden han var så rolig, og den ene gangen han løp på innkalling fremkalte han jubel.:)

unnamed (4)
Sommeren 2015

Litt etter litt har Tass tødd opp, og etter kurs nummer 2 nå i høst har ting virkelig endret seg. Når vi møter hunder nå vil han leke og flørte, i motsetning til tidligere hvor han gjemte seg bak meg. Mennesker er fortsatt litt skumle, men han aksepterer flere og flere der også. Det er det som er så fint med Tass, han gjør ikke noe annet enn å gjemme seg bak meg om det er noe han ikke liker.

unnamed (5)
Tassen fyller 5 år

Han er tidenes kosegris, og veien til hans hjerte er definitivt gjennom mat og kos. Det virker som om vi har hatt han hele livet hans, og vi vet ikke hva vi skulle gjort uten han. Han er alles elskling, og har virkelig roet seg hos oss.

Solplassen anbefales virkelig! Her finner de eiere som passer for hunden, så hunden ikke skal ha mer enn ett bytte av hjem. Og ved å ta til seg en omplasseringshund, gir man et vakkert dyr en ny sjanse til et godt liv.

unnamed (6)
Tenk å få våkne til dette hver dag 😀
unnamed (7)
Pappakos er den beste kosen.

Vi ønsker alle en god jul 😀 Hilsen Tassens nye familie

Solplassens Julekalender luke nr 6

Luke nr 6

Stella er en 8 år gammel Cavalier King Charles Spaniel.

Da vi fikk henne for et år siden var hun i dårlig fysisk form, litt skeptisk, passiv og var vant til å ligge mye i bur og preget av å ha hatt mange valpekull. Siden det har hun virkelig blomstret opp!12243064_10153108136172821_3738406578789282887_n

Nå er hun ei fornøyd lita frøken, glad i å gå tur, superkosete, litt leken, tillitsfull og veldig veldig snill. Hun kan også være veldig bestemt, men det tar vi som et tegn på at hun føler seg trygg hos oss.

Hun har vært på besøk på Solplassen noen ganger, og da koser hun seg, spesielt rørende er det å se gjensynsgleden når hun treffer Matthew, som hun kom til Solplassen sammen med.12243297_10153108139312821_249393361821588644_n

Vi gleder oss til å feire jul igjen med Stella i huset 🙂

God Jul alle sammen 😀 Hilsen den nye familien til Stella

 

Solplassens Julekalender luke nr 5

Luke nr 5

Hei.

Jeg heter Kalle og er to år. Menneskene mine kaller meg også «monsterKalle», «Nasse» og «Yoda». Jeg tror det beror litt på hvilket humør jeg er i og hvilke ansiktsuttrykk jeg har. Jeg er blanding av dvergpincher og chihuahua tror familien min.

I sommer ble jeg plukket opp av politiet i Oslo, for da gikk jeg rundt helt på egen hånd i storbyen. Politiet kjørte meg til en kennel hvor jeg måtte være i 3 uker mens de prøvde å finne igjen de som eide meg. Der likte jeg meg ikke særlig godt. Men etter 3 uker fikk jeg komme til Solplassen, og det var stor stas 😀

Kalle

Der var det mange andre fine hunder og leke med, og mange snille mennesker. Etter å ha vært på Solplassen i ca. en uke fortalte menneskene der at det skulle noen nye folk og hilse på meg. Jeg både gledet og gruet meg. Jeg gledet meg fordi jeg i utgangspunktet er veldig sosial og glad både i dyr og mennesker. Men jeg gruet meg også litt fordi jeg var vant til å passe på «mine» ting og bestemme selv, og så syntes jeg at hender kunne være litt skumle.

Men de nye folka var veldig greie de altså, og når jeg søndag 16 august fikk flytte hjem til dem på Teisen i Oslo, var jeg veldig glad. Her liker jeg meg veldig godt ! Det bor mange kule hunder i nabolaget, både store og små. Og så er jeg veldig glad i katta til naboen, men hun er ikke like glad i meg. Så det hender jeg får meg en klaps på kinnet hvis jeg kommer for nære.

Den nye mamma’n og pappa’n min og jeg trener ganske mye lydighet og sosialisering, og de sier jeg er kjempeflink. Jeg har fått en hel masse nye grenser jeg må respektere, men det synes jeg egentlig er helt greit. Jeg må være mer tålmodig nå, og må sitte og vente på maten min til de sier «vær så god», og så må jeg alltid gå sist inn og ut døra. Men det er bare stas, for den som venter på noe godt og gøy, den venter ikke forgjeves har jeg lært.

Kalle 2

Jeg er ikke lenger redd for alt som lager høye lyder, sånn som støvsuger, mixmaster og kjøkkenvifta, og hender synes jeg heller ikke er skumle lenger. Hender kan jo både koses med og lekes med har jeg skjønt, og jeg elsker å ligge i sofaen og lekebite med mamma eller pappa. Og så får jeg gå mange fine turer. Ekstra stas er det når vi kjører opp til et sted som heter Nøklevann, for jeg elsker å kjøre bil. Der treffer vi mange kjekke hunder på vår tur rundt vannet, og så er det så mange spennende lukter å lukte på. Og så kaster vi ball og det er kjempegøy. Da løper jeg så fort de små bena mine klarer.

På dagtid er jeg for det meste hjemme alene nå, og det synes jeg egentlig er veldig deilig. Da får jeg leke med puslespillet mitt og skikkelig slappe av, så jeg er kvikk og rask når menneskene mine kommer hjem fra noe som heter jobb. Det hender de glemmer å lukke badedøra når de drar, og da er det ekstra stas å kunne rydde i kurven med ullsokker som står på badet til de kommer hjem. Det tror jeg de setter pris på for da ler de høyt. Men det beste av alt er når jeg midt på natta sniker meg opp i senga og smyger meg under dyna mellom menneskene mine. Da er det trygt og godt å leve  😀

Tusen takk Solplassen for at dere fant den nye familien min! God jul til dere alle 😀 

Hilsen Kalle (og Helén og Peppa)

Solplassens Julekalender luke nr 4

Luke nr 4

Solplassenhunden Lucy

Lucy er nå blitt 2 år og er mammas gulljente. Hun er halvt Labradoodle og halvt Lagotto og kom til oss fra Solplassen da hun var 3 mnd gammel.

IMG_0944

Den forrige hunden vår, en Golden Retriever på 13 år, hadde dødd for 6 år siden, men fordi vi jobbet så mye, ville vi vente med å få hund. Høsten 2013 var det tid for å gå ut i pensjon, og datter Henriette gjorde oss oppmerksomme på Solplassen og bildet av Lucy. Vi reiste sporenstreks dit, og falt for hennes uimotståelige sjarm – det var et valg vi aldri har angret på.

Skjermbilde 2015-11-22 kl. 15.01.37
Lucy liker å klatre

I våre øyne er Lucy verdens flotteste hund, og alle vi møter på vår vei blir betatt av henne. I tillegg til å være vakker, er hun snill og svært sosial. Hun elsker både andre hunder og mennesker. Ja, så glad i mennesker er hun at hun kan stoppe opp når vi går tur for å vente på et menneske som er 100 m unna – i håp om at vedkommende skal stoppe og klappe henne. Og hun nekter å gå videre før personen har passert oss.

Skjermbilde 2015-11-22 kl. 15.01.29
Lucy i Skjærgården

Hun har gått på valpekurs og 3 videregående lydighetskurs. Nå går hun på videregående sporkurs, noe hun synes er helt topp – siden hun er halvt vann- og trøffelhund (Lagotto). Hennes favorittaktiviteter er å bade i sjøen, gjerne om vinteren også, i tillegg til skogsturer med en eller flere av sine mange hundevenner. Hun har flere bestevenninner, og Kira, Ronja og Alba er blitt favorittene. Sistnevnte er også Solplassenhund.

Skjermbilde 2015-11-22 kl. 15.01.20
Lucy redder død flyndre

God jul alle sammen 🙂 Hilsen Lucy og hennes nye familie

Solplassens Julekalender luke nr 3

Luke nr 3

Min historie

Solplassenhunden Alba

Hei!

IMG_6434

En liten brun blandingsterrier på 3år med navn Alba.

Takket være Solplassen har jeg nå funnet fram til denne flotte familien i Fredrikstad.

Alt startet med at et jeg ble levert på Solplassen. Da var jeg bare 8mnd gammel. En dag så kom det fire mennesker for å se på meg, og bare noen dager senere så kom de samme menneskene tilbake og satt meg inn i bilen sin og kjørte meg til Fredrikstad. Når vi var framme så oppdaget jeg at det var et familiemedlem til. Det var en jente, hun kom løpende mot meg og bar meg opp og inn i huset.

IMG_0934
Bakerst har vi storesøster Cornelia. Foran Cornelia har vi storebror David. Foran David så har vi storebror Edvard.

Jeg var ganske sjenert de første dagene, men etterhvert så gikk det mer og mer opp for meg at dette var den nye familien min.

Jeg har fått mange venner her og har blitt utrolig glad i denne familien. 1 år senere så fikk mormor seg også en hund fra solplassen som heter Lucy. Første gangen mormor skulle til Solplassen for å se på Lucy så fikk jeg og storesøster Cornelia være med og hilse på Lucy. Jeg og Lucy ble bestevenner fra første stund.

 

Skjermbilde 2015-11-22 kl. 21.07.35
Pappa Roar til venstre og yttersdt til høyere har mamma Henriette

 

I løpet av det siste året så har jeg blitt bedre og bedre i å gå spor. En gang så kjente jeg lukten av et dyr midt inne i skogen. Jeg fulgte sporet et godt stykke og så ut på en stor slette hvor jeg fant en stor padde midt på sletta.

IMG_7403
Her gjør jeg meg klar til å gå spor. Må ha på egen sporsele vettu.

Hjemme i hverdagen så er det bare jeg som er hjemme, siden mamma og pappa er på jobb og Cornelia, David og Edvard er på skolen. Imens så passer jeg huset. Da har jeg fast plass i toppen av trappa på vaskerommet, eller så slår jeg meg til ro i de ny bretta klærne under klesstativet.

Det aller beste med å ha en omplasseringshund er at du får en så god samvittighet etter på, fordi at da vet du at du har hjulpet et dyr som kanskje ikke har hatt det så bra eller som ingen ville ha fordi den ikke lenger er valp. Omplasseringshunder er jo utrolig snille og blir jo så takknemlige for at folk bryr seg. Så jeg ANBEFALER på det sterkeste at om du skal ha hund så skaff deg en omplasserings hund.

Følg med på facebook siden min: Alba the princess of Fredrikstad 😀

God Jul alle sammen 😀

Solplassens Julekalender luke nr 2

Luke nr 2

GOYA

I april i år blir det spanske tilstander i Larvik. Goya ankommer etter et lite opphold på Solplassen. Kjært barn har mange navn. I passet heter han Alf, så ble han til Alfi og til slutt ble det Goya. Etter maleren. Et av hans kjente malerier portretterer en hund som ligner veldig på vår gutt. Han føles derfor veldig som en Goya i dobbelt forstand.V__DC76Kommunikasjon er viktig og vi tester raskt ut Goyas spanskkunnskaper. Uten hell. Etter noen titalls ord og fraser gir vi opp. Nada respons. Men hvem bryr seg om det? Gutten har et blikk som overvinner det meste.

I løpet av kort tid blir vi kjent med en oppmerksom, nær, tillitsfull og livsglad energibunt. Vi fornemmer av at han ikke har fått mye mosjon i sitt tidligere liv. Vårt turopplegg innebærer ca. 3 timer i bevegelse stort sett hver dag. I starten blir han skikkelig sliten, men etter hvert blir han en liten muskelbunt og takler det meste.

WP_20151125_14_43_36_Pro
VM i hurtigspising

Den første snøen har kommet og med den kulden. Det var ikke bare uvant. Goya synes nå at turene skal gjennomføres i enda høyere tempo for å holde varmen. Nå er det han som trimmer oss.

Han setter stadig ny rekord i hurtigkonsum av dagens våte måltid. Begrepet å kose seg med maten er i hans verden overvurdert. Ned skal det. Hurtigst mulig.

WP_20151125_14_47_49_Pro
Goya etter å ha dissekert en leketøysvenn: Litt usikker på hva som skjer nå. Bør jeg smiske eller forsvinne for en kort stund?

Goyas boltreplass er Bøkeskogen. Her finnes det et utall av spennende steder for sanseopplevelser og møter med hunder i all verdens varianter. Det var også her Goya møtte sin «best buddy», som er ei jente ved navnet Bailey.  Som av alle ting er en amerikansk bulldog og som i starten hadde en litt røffere måte å leke på enn Goya. Nå legger den fire ganger så store Bailey kun en varsom pote på Goya for å sette i gang leken. De er et umake par som får eierhjerter til å smelte.

Vi visste at senga vår ikke ville bli et fredet sted. Etter en stund har favorittstedet blitt på Goyas mammas hodepute. Hvor det ikke blir andre nokturne sysler utstrakte doser med kvalitetssøvn.

Vår haleløse gutt kan fra noen vinkler se ut som en ku i miniformat, men det er ellers lite ku å spore i den kroppen. Koselydene hans er en blanding av å kurre som en due eller male som en katt, så vi er litt usikre på hva slags venner han har hatt. I tillegg så bjeffer han med lett hes røst, det nærmeste vi kommer en spansk uttrykksform.

Han er ellers glad i å ha «kontortid», hvor tiden tilbringes under pappas pult på hjemmekontoret i en avslapningssone som gir rom til å drive masse dank og åpner for å delta i Skype-samtaler når ting blir for kjedelig.

Det er alt i alt i vanskelig å forstille seg en tilværelse uten vårt nye familiemedlem. Han evner å få oss kortsiktig i harnisk, men hva er det ellers å vente av en spanjol og innerst inne en liten rakker? Det går fort over, begge veier. Konklusjonen er enkel. Vi har hatt syv måneder med konstant berikelse og gleder oss veldig til tiden som kommer. «Feliz Navidad» og «Hasta la vista»!

Solplassens Julekalender luke nr 1

Luke nr 1

Historien om solstråla vår Sara 🙂

Sara kom til oss i mars og har tatt familie og venner med stort. Hun var litt sky og redd mannfolk i begynnelsen men etter et par uker ble hun en skikkelig pappajente. Hun er med oss over alt, får ikke en gang gå på do alene 😛 I begynnelsen så vi også at hun var veldig redd for bein som beveget seg fort, så det kan tyde på at hun er blitt sparket hos sin tidligere eier. Men nå er hun trygg 🙂

dddddd
Sara på campingen med sine to gode venner Emma og Charlie, begge er Solplassenhunder.

Sara nyter å være med på campingvogna, hun elsker det så mye at hun gjemmer seg når vi skal hjem igjen. På campen er hun veldig populær, naboene vil alltid ha henne med på tur og barna er på besøk så ofte at vi må begrense det. Hun er full av energi og godt humør. Sara har fått vane av å spise is når vi er i butikken. Når vi treffer en av naboene våres som sitter i rullestol viser seg fra en helt annen side, da er hun helt rolig og vil sitte på fanget hans. Vi har vært heldige som har fått Sara inn i vårt liv 😀

PicMonkey Collage
Sara og Charlie koser seg i hverandres selskap.

Sara var en gave til våre liv fra Solplassen, tusen takk 😀 God Jul alle sammen

Hilsen Saras nye familie 🙂