Årlig arkiv: 2014

Er det ikke deilig med romjul og fri, en fantastisk mulighet til å slappe av etter julen 🙂

Denne uken har det på det kaldeste vært -20 grader på Solplassen, brrr…. Kaldt for små hundepoter, da er det ekstra fint å være på Solplassen. Her kan hundene gå ut når de vil, og gå inn igjen i varmen når de ønsker det. Det brenner konstant i peisen, og hundesengene foran peisen er konstant okkupert.

Vanessa, Caizer, Tassen, og Bagera fikk seg nye hjem før jul 🙂 Bella, som kom til Solplassen i begynnelsen av desember fikk Livmors-betennelse i forrige uke, hun er nå blitt operert(lille julaften), og det går stadig bedre med henne. Bella er en super fantastisk hund, forhåpentligvis finner hun seg snart et nytt hjem, men aller først skal vi få henne frisk igjen 🙂 Bella er for tiden i foster/kosehjem.

Under er bilder fra den siste uken, vi har en super fin og samkjørt gjeng på Solplassen nå, alle hundene går så godt overens. Det er ikke alltid tilfellet, men det er noe vi streber etter slik at alle hundene våres kan gå fritt sammen og trives 🙂 Hundene har kost seg med godbitsøk på jordet, det synes alle er kjempe stas. Thor er i super form om dagen, han stortrives med snøen og kulden, han å leke å rulle seg i snøen.

Rubi og Dino har vært her i et par dager med hundemammaen sin Vibeke, de synes det er kjempe morsomt å være på Solplassen. Hvis du ønsker å se bildene i større format er det bare å trykke på dem 🙂

Ha en fortsatt God Jul 🙂

øpoiuytre

Godbitsøk

ølokiuy

fv. Dino, Theo, Rubi

mnbvc

fv. Dotti, Dino, Theo og Snehvit, Clara

mnbhgfrtyujgh

fv. Rubi, Dino, Kishi og Theo

lokiuytr

Theo og Dino

lkjhgflkjuyt

Clara og Snehvit

lkjhgf

Theo og Snehvit

lkjhg

Theo og Thor

kjhgfjhgfd

Theo og Dotti koser seg inne

jhgfdoiuyt

Godbitsøk

iuytfrd

Turbo-Dino

Solplassen og hundene er super heldige, vi har en mange dedikerte og flinke frivillige hjelpere, vi kaller dem Hundekosere 🙂

Rett før jul arrangerte vi grøtfest for hundekoserne på Solplassen. Grøtfesten er blitt en årlig tradisjon på Solplassen, en førjuls sammenkomst for to og firbeinte, en mulighet til å treffe alle de andre hundekoserne og skravle litt 🙂 Det ble servert grøt med mandel i og rødsaft, samt kaffe og julekaker!

Takk for at dere stiller opp til alle døgnets tider, og for at dere gir av deres tid til å hjelpe Solplassehundene!

På grøtfesten hadde to av hundekoserne med seg gaver fra Nettdyret.no og Tangen Dyrebutikk. Gavene inneholdt mye deilig godteri til hundene, halsbånd, seler, klær og mange nye leker 🙂 TUSEN TAKK 😀

øoiuytrfd

Grøtfesten ble hold her, inni gamlehuset på Solplassen.

øoiuyt

Gaver og kos

PicMonnjbhvcgf

Det ble grøt til både store og små, to og firbeinte

oiuy

Clara og Dino var slitne og fornøyde etter festen 🙂

oiuyt

Lycke og Echo ville gjerne forsynes seg med alle lekene og godteriene i gave esken.

lkjhgjnn

Julestemning, Dotti og Rubi

julk

Julekos og hundeutstyr 🙂

kjhgfd

God jul alle sammen

Litt om året 2014.

Solplassen stilte på tre messer i år, vi hadde stand på Oslo Pet Show i Telenor Arena, på Hundens dag i Nittedal, og på Dogs4all i Lillestrøm. Dogs4all er den største hundemessen, der mer enn 14 000 hunder var innom i løpet av helgen. Vi pyntet standen vår med hjerter og fine store bilder fra Solplassen. Vi traff mange hyggelige mennesker, delte ut flyere og fortalte om de fantastiske omplasseringshundene og Solplassens gamle faste hundebeboerne.

I år som i fjor arrangerte vi Åpen Dag for på Solplassen. Vi ble overrasket over at så mange kom i 2013, men i år kom det enda flere! I år fikk vi besøk av rundt 90 mennesker og 40 hunder til Solplassen på åpen dag. Det ble grilling, kaker og kos for både mennesker og hunder. Alle hundene koste seg, lekte med barna og løp på jordet. Solen skinte hele dagen og vi hadde en super dag!

kukyu

De faste beboerne på Solplassen.

I år fylte vår faste beboer og maskot Thor 16år, Clara 15 år, Snøhvit er 14 år, Kirshi og Theo er begge blitt 11 år. Alle er i god form alderen tatt i betraktning. Det er morsomt å observere hvor flinke de faste hundebeboerne er når de møter de nye til tider sprelske og usikre hundene som jo ofte bare har korte «gjesteopphold» på Solplassen før de omplasseres og flytter til sine nye hjem. I tillegg må vi nevne to av hundene som tidligere var faste beboere på Solplassen, men som har fått seg nye hjem, det er Maggi som har blitt 15år og Sussi som er blitt 16år i år. De har fått det veldig bra i sine nye hjem og Solplassen har god kontakt med dem.

10670142_756596697755089_8590270718058488673_n

Julekalenderen.

Hver dag fra 1.desember til 24.desember har vi postet en ny historie skrevet av eieren til en av våre Solplassenhunder her i bloggen. Dette har vi gjort for å spre ordet om omplasseringshundene, hvordan er det å leve mer en, og mest av alt for å knuse noen myter omplasseringshunder. Alle fortjener en sjanse til i livet, og omplasseringshunder er de fineste hundene som finnes i våre øyne. Tusen takk til alle som bidro med historier til julekalenderbloggen i år!! Dere er fantastiske 🙂

Vi hadde i snitt 1400 sidevisninger(pageviews) og 300 unike ip-adresser innom hjemmesiden daglig i julekalenderens 24 dager, helt fantastisk! Alle julekalender bloggene ligger ute på bloggen, og du kan lese dem akkurat når du vil, du finner dem i arkivet her på hjemmesiden, langs margen på høyere side.

10524678_753124478102311_3664361880909050628_n

Tusen takk for støtten vi har fått i 2014!

Vi har fått mange nye Solplassenvenner takket være messene, og ikke minst facebook. Tusen takk til alle som sprer ordet om Solplassen og om den jobben vi gjør. Vi har reddet mange hundeliv i 2014, og funnet nye fantastiske hjem til mange av hundene. Vi gleder oss til 2015, til å møte nye mennesker og bli kjent med nye hunder. Takk til alle som gjør dette mulig!

Vil også rette en ekstra takk til Royal Canin som sponser Solplassenhundene med hundemat, det har de gjort i flere år nå, og vi er evig takknemlige for det!

Solplassen og alle de firbeinte hjertebarna takker for gaver og støtte til Solplassen, og ønsker alle hundevenner en riktig God Jul og Godt Nytt År! Vi håper at 2015 blir et godt år 😀

IMG_4778 (640x480)

fv. Lotti, Clara, Thor, Dotti, Kishi, Theo, Mathew, Snehvit og Nelly

Da vår Wheathen terrier Effie døde i oktober i fjor 16 år gammel, var vi fast bestemt på at vi ikke skulle ha noen ny hund. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke kunne leve helt uten hundepels og logrende haler. Jeg ble tipset av en venninne om at Solplassen kunne være stedet for meg, jeg kunne være fosterhjem, kosevenn eller rett og slett adoptere en pelsbekledd venn. Lukas (8)
Jeg sjekket med en gang ut Solplassens nettsider, kosevenn, det hørtes bra ut.Lukas (7)

Tok en tur innom siden for hunder som trengte et nytt hjem – adopsjon. Og vips der satt han og så på meg denne lurvete lille fyren som het Lukas (han fikk fort tilnavnet Lurven). Jeg skulle jo ikke egentlig ha egen hund, men jeg kunne jo be om å få treffe han. Sånn ble det, nå var vi så heldige at han var i fosterhjem hos Simen/Vicky, og Vicky bodde 5 min unna meg. Vi dro og traff han samme kveld, det var mange hunder der og to nye mennesker, så han var litt urolig. Vi avtalte at vi skulle treffes neste dag og gå en tur under roligere forhold, etterpå dro vi hjem til meg. Da var det akkurat som Lukas var kommet hjem, han sjekket ut leiligheten og så la han seg ned oppå bena mine og der lå han til han skulle gå. Vicky sa senere at det var ikke vi som valgte Lukas, det var Lukas som valgte oss.Lukas (6) En snau måned senere flyttet han inn for godt, og der har han funnet seg godt til rette i sofaen og i matfatet.

Historien som fulgte med Lukas var at han egentlig var et troll – han kunne ikke omgås andre hunder, eller barn, han ville absolutt ikke holdes eller bæres. Noe av det første han opplevde hos oss var skitur i Hemsedal, tror nok ikke han har vært på ski før, han ble i hvert fall veldig sliten. Så på hjemveien holdt vi han i armene og suste nedover, han satt der så stolt, høyt hevet over alle andre – var det denne hunden som absolutt ikke ville bæres? Hvis denne hunden er et troll er det i hvertfall et sjarmtroll han er.

Lukas (5)

Siden har historiene blitt mange, hverdagen med Lukas er aldri kjedelig, han er en meget våken og kjapp herremann. Han har blitt en stolt skipshund med egen redningsvest og det har kommet godt med, han har allerede falt vannet to ganger. Den ene gangen skulle vi inn å fylle bensin på båten og mens jeg var opptatt med det så han sitt snitt til å hilse på hunden i båten bak, det var bare det at den båten var på vei til å legge fra og da gikk det som det må gå når man har to labber på brygga og to labber om bord i en båt som er på vei ut – med et stort plask. Neste gang var det en mann han bare måtte hilse på. Lukas sto på dekk og mannen på en smal utstikker, men da Lukas hoppet ned til han var det jo ikke plass til fire labber og vips på sjøen igjen, også han som hater å bade.Lukas (4)

Noe av det første vi gjorde var å kjøpe sykkelvogn til han fordi jeg er så glad i å sykle og tenkte at med de korte bena der kommer vi nok ikke langt. Han skulle ikke sitte i noe vogn nei, han ville være med å løpe. I høst har vi syklet lange turer i marka, jeg er imponert over de små korte bena som går som trommestikker.Lukas (3)

Et av hans mindre sjarmerende trekk kom frem på fjellturer i sommer og høst, han er en racer på å fange lemen. Det er bare det at det er ikke alltid han avliver dem helt og som de dyrevenner vi er kan vi ikke gå fra halvdøde dyr, så da må vi utføre resten. Jeg håper ikke på lemenår neste sommer.Lukas (2)

Da Lukas kom til oss var han litt reservert, nå sjarmerer han alle i senk med sitt hoppende glade vesen.

Det har vært en berikelse å bli kjent med Solplassen og alle de flotte menneskene der som bruker all sin tid på hjemløse hunder. Både vi og Lukas synes det er veldig stas å komme på besøk til dette eventyrrike for hunder og deres mennesker. Venner der har vi også fått.Lukas (1)

Ved siden av de «selvfølgelige» grunnene til å adoptere i stedet for å kjøpe en valp, var det for meg, siden jeg har passert middagshøyden, viktig å få en hund som var noen år. Når jeg snakker med de som skal kjøpe ny hund når de blir pensjonister er jeg rask med å fortelle dem hvor gamle de er når hunden er 10-14 år. De går gjerne fra samtalen med adressen til Solplassen i lomma.

God jul og godt nytt år alle sammen 😀

Hei!Oscar (1)

Jeg heter Oscar, og er åtte år. I august kom jeg til Rutha, og selv om vi ikke har kjent hverandre så lenge, så har vi allerede opplevd mye moro sammen.Oscar (2)

Rutha tar meg med overalt. Vi har vært på en del overnattingsturer i skogen, både alene og sammen med speidergruppa Rutha er leder i. Flaks at Rutha har stor sovepose sånn at det blir plass til meg også oppi der! Jeg får lov til å være med Rutha på speidermøter også, og der får jeg masse kos og oppmerksomhet av alle de snille barna, det er stas!Oscar (3)

Rutha trodde hun var en syvsover, men det var før hun møtte meg. Jeg ligger nemlig under dyna så lenge som mulig, gjerne også etter at Rutha har stått opp. Jeg koser meg skikkelig!Oscar (4) Oscar (5)

Oscar (12) Oscar (6) Oscar (7) Oscar (8)

Jeg liker å leke med ball eller knutetau, men det blir fort ødelagt, men Rutha har endelig funnet leker jeg ikke klarer å ødelegge. Ved siden av ball og knutetau, er støvsugeren eller moppen fine leker. Når Rutha gjør rent, biter jeg etter de, det er gøy! Noen ganger får jeg et griseøre eller et bein sånn at jeg er opptatt med noe, men i det siste har jeg begynt å gjemme griseørene, og det skjønner ikke Rutha noen ting av.Oscar (9)

Jeg har nettopp lært å gi labb, så nå trener jeg på high five, det er morsomt!Oscar (10)

Når vi besøker bestemor, blir jeg som regel skjemt bort. Hun har alltid ett eller annet godt på lur, enten det er brødskive med leverpostei eller mange ulike godbiter. Hun lar meg også slikke tallerkenen noen ganger. Når bestemor ikke sitter i stolen sin, pleier jeg å kapre den, haha 😉Oscar (11)

God Jul! Hilsen Oscar og Rutha 🙂

Bella 😀

Bella er nå 2 år og kom til oss som ettåring i oktober 2013. Det første året med henne har vært et fint og innholdsrikt år.Bella (1)

Da vi vi første gang traff henne var hun en litt usikkert og redd liten frøken, og vi fikk så vidt ta på henne ved første møte. Hun var så vakker og yndig og vi hadde jo så lyst til å ta henne i armene og kose med henne.  Bella var veldig skeptisk til alle den første tiden, og vi måtte passe på som en smed for at hun ikke «satt i beina» på de som gikk forbi. Ingen kunne heller klappe henne eller nærme seg. Kjente vi var litt skeptiske til hvordan dette kom til å gå, for vi er en sosial familie!

Bella (8)

Nå har hun vært familiens midtpunkt i 1 år og hun har, med litt jobb, blitt en trygg og fin hund som kommuniserer god med familien. Bella er ikke en type hund som vil bli kjent med alle, og det har vi heller ikke presset frem. Litt vanskelig da det er så mange som vi bort å klappe henne. Men vi må respektere Bellas væremåte samtidig som hun må respektere at det finnes andre her i verden. Bella (2) Nå passerer hun stolt ukjente mennesker, og hun bruker kortere og kortere tid på å bli kjent med dem hun må lære å kjenne. Er med meg på jobb stort sett hver dag og er veldig glad for å komme dit.Bella (3)

 

Bella er en hund med mye følelser og hun har et tydelig kroppsspråk. Hun viser enorm glede og kjærlighet til de hun har rundt seg og viser tydelig når har noe «å fortelle».  Hun er veldig kosete og hopper raskt opp på fanget for å få kos. Når kvelden kommer er Bella trøtt og da er det kun vår seng som gjelder. Vi har aldri hatt hund i senga, men dette sjarmtrollet viste klart og tydelig at det ikke kom til å gjelde for henne 🙂Bella (9)

Bella er nå tydelig i «tenårene» og til tider en skikkelig ramp! Hun liker god å leke med andre hunder, særlig hannhunder hun kan sjarmere, og får hun anledning så er dessverre det å jage katter topp.…

Bella (4)Hun lever opp til sitt navn utseendemessig, men hun er ei skikkelig «gutte-jente». Bella har egentlig en skikkelig «labbetuss» pels, men siden hun er ganske uvenn med hårbørsten må pelsen holdes ganske kort. Det og «ta seg ut» er oppskrytt 😉 Bella (5)Hun er en skikkelig energiklump som trenger å løpe i fra seg og derfor elsker hun å løpe fritt i skog og mark. Da er hun høyt og lavt over bekker og myrer og ser ikke ut når vi kommer hjem. Heldigvis er hun glad i dusjen så dit går hun helt frivillig etter en tur. Hun holder seg alltid i nærheten, kommer når jeg plystrer.  Bella er veldig leken og elsker alle leker som piper! Ball er favoritten så når vi er på fotballtrening med junior eller på fotballkamp så forstår hun ikke hvorfor hun ikke får være med å spille…Bella (6)

Bella er som sagt blitt familiens midtpunkt og en berikelse for vår familie. Bella (7) Vi er så glad for at vi «fant henne» på Solplassen og retter en stor takk til Mette som så at hun passet godt inn hos oss.

Vi ønske alle som er tilknyttet Solplassen en veldig fin jul!

Hilsen fra Bella med familie.

Historien om Lola

Jeg er en liten frøken på 4 år – en jack russell-miks eller kanskje jeg har et snev av dansk-svensk gårdshund i meg? Dere får vurdere selv ut i fra bildene 🙂   Mamma sier hun skal få testet meg, men det drøyer og det drøyer …Lola (1)

I mars 2011 kom jeg til Solplassen, og Franki var mitt navn. Alle syntes Franki var litt vanskelig å bruke, så etter kort tid fikk jeg et flott spansk navn – LOLA. Lola (2)
I påsken 2011 skulle det komme noen for å se på meg. Da var jeg hjemme hos Marianne. Denne familien hadde akkurat mistet en kjær dachs som het Tinta på 14 år. Med seg skulle de ha en liten kanindachs som het Ludvig på 9 år. Han var også en omplasseringshund, og fordi han hadde blitt mishandlet i et tidligere hjem, så var det viktig at Ludvig likte meg. Og det gjorde han (og hvem gjør ikke det …) Lola (3)

Så det ble bestemt at jeg skulle være med denne familien hjem – med én gang! Jeg hadde fått masse godteri avdem, så det første jeg gjorde var å kaste opp over girspaken 😉 – det gjør jeg forresten ennå hvis jeg får mye»ukjent» godteri – det kommer plutselig og uten forvarsel, og havner både litt her og litt der.
Lola (5) Lola (6) Lola (7) Lola (8)
Familien min skulle til Spania i noen av påskedagene, så jeg skulle få være med hjem til Henning som er hundelufter. Ludvig og jeg skulle være der i en snau uke. Og Henning likte meg fra første stund! Jeg var visst veldig snill, sa han. Men så viste det seg at jeg fikk løpetid selv om det sto i passet mitt at jeg var sterilisert. Det ble noen vanskelige dager etter at jeg kom hjem igjen. Du verden så glad Ludvig var i meg da, selv om han også var sterilisert i voksen alder på grunn av medisinske årsaker. Han hadde ikke øyne for andre enn meg!
Lola (9)
Så etterhvert måtte jeg også til pers med sterilisering, og fy og fy så vondt jeg hadde det etterpå! Mamma mener jeg har en litt lav smerteterskel, men jeg vet ikke helt om det stemmer. Hun er vant til dachser (4 stk. har hun hatt), og de er nå ganske så hardføre.. Men jeg kom meg etterhvert. Og jeg fant meg fort til rette. Jeg sjefet en del over Ludvig etter at jeg var blitt varm i trøya, men han brydde seg ikke så mye – han tilpasset seg det meste han, så lenge han fikk være nær noen av menneskene sine – det var han helt avhengig av. Og han fikk mye kos altså, og litt spesialbehandling i og med at han fikk sove i sengen hver natt. Det SKULLE han bare, men jeg trives nå best i buret mitt uansett jeg, for der kan jeg se rett på mamma’n min til enhver tid.
Lola (10)
Vi er med Henning på luftetur hver dag. Han kommer og henter oss, og så går vi tur sammen med en masse andre hunder i marka. Jeg har mine faste rutiner, og de skal jeg følge, uansett hva de andre gjør. Jeg har nemlig funnet en matpakke på parkeringsplassen en dag, og det glemmer jeg selvfølgelig ikke. Så ved ankomst og avgang skal hele parkeringsplassen saumfares – det kan jo hende at noe dukker opp der flere ganger. Jeg løper fort og hopper høyt, men jeg har blitt litt tyngre etter at jeg ble sterilisert, selv om jeg spiser lite. Så de prøver å slanke meg litt da, men det går trått 🙂 En av de første dagene jeg var med på tur med hundelufter Henning, så traff jeg en hyggelig kar. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg inn i bilen hans, men han ringte ihvertfall til mamma og sa at jeg lå og sov i forsetet på bilen hans. Jeg hadde nok brukt for lang tid på ett eller annet, for jeg fant ikke igjen Henning eller de andre hundene, så da fant jeg meg bare en ny venn. Sånn er jeg veldig grei – jeg er glad i de aller fleste jeg. Mamma fikk gjort en avtale med Henning og denne fremmede mannen, så heldigvis kom jeg meg trygt hjem den dagen også. Takk og pris for at denne mannen var snill, sa mamma.
Lola (11)
Vi hadde en helt topp sommer i år – på hytta på Sørlandet. Der var Ludvig i sitt ess – kongen på haugen, kalte de han. Der gikk han løs og fikk bjeffe på alle og enhver, selv om det sjelden var folk han så. Det var liksom hans sted, men jeg har det også helt topp der. Jeg sitter og jakter på mus i timesvis, men det blir så som så med fangst da. Men jeg har tatt én – inne på soverommet, og da var jeg rask. . Lola (12)I august så måtte broren min Ludvig til veterinær. Mamma hadde sett noen blodige flekker der hvor han hadde ligget, og vi trodde det kom fra tennene siden han hadde trukket så mange i flere omganger tidligere. Dessverre så viste det seg at det var en stor kreftsvulst i ganen, og det var ikke noe de kunne operere, så vi ble anbefalt å la Ludvig få slippe. For en sorg det ble for min familie! Ludvig fikk være med hjem, men han måtte tilbake igjen etter 4-5 dager, for lengre fikk vi ikke ha han hjemme. Veterinæren sa han skulle få slippe å lide. Mamma gråt og gråt, og jeg prøvde jo å trøste henne så godt jeg bare kunne, for jeg er ganske så god på å forstå følelsene hennes. Nå går det heldigvis litt bedre med oss alle, og familien min sier at de skal prøve å klare seg bare med meg.

Lola (4)

 

Det passer meg midt i blinken da, for jeg er ganske så oppmerksomhetssyk. Men av og til er det jo litt trist å være alene da. Vi er så heldige som har Henning. Hos han kan jeg være i pensjon nesten når som helst, for mamma sier at jeg aldri skal på kennel, heldigvis. Til våren skal vi ha med Ludvig sin urne ned på hytta – der skal han få sin plass for alltid. Lola (13)

Tusen takk til Marianne og Solplassen og alle de fine menneskene som bruker tid og krefter der – uten dem hadde jeg kanskje fortsatt vært en omstreifer. Vi følger nøye med på Solplassen sin side på FB. Det er så mange fine bilder av andre skjønne hunder som er like heldige som meg.
Lola (14)
God jul til alle!

Stella (1)
Livet består av tilfeldigheter. Alt det ble Stella og meg er en tilfeldighet. I flere år hadde jeg tenkt på å skaffe meg hund. Jeg hadde ikke hatt mye erfaring med hund før Stella, men litt. Den første hunden jeg knyttet meg til da jeg var liten, var en skjønn, engelsk setter som også het Stella. Henne passet vi på en sommer for en kollega av faren min.

Stella (2) Stella (4)

Jeg har en venninne, Monica, som har en nydelig Jack Russel. Oscar. Han fikk hun gjennom fjernomplassering via Solplassen. Monica anbefalte meg Solplassen og en lørdag kjørte hun meg dit etter at jeg hadde snakket med Marianne og Silje på telefonen. Jeg hadde egentlig ingen spesielle hundepreferanser, alle hunder er fine, selv om jeg hadde kikket en del på Stella på nettet. Men da Stella kom spreng-løpende mot meg, spratt opp i fanget mitt og trykket seg mot brystet mitt før noen av de andre hundene rakk si/bjeffe «kake», smeltet jeg.

Stella (5)

Stella er nok aller mest en bodeguero, en terrier avlet fram på 1600-tallet av spanske og engelske vinhandlere. Bodegueroene jaget rotter og mus ut av vinkjelleren, eller bodegaen. Det betyr at vinen min er godt beskyttet når jeg er på jobb. Kanskje har Stella litt Jack Russel i seg. Jeg vet ikke. Men søker du på bodeguero i Google vil du se at de ligner veldig på henne. Og ser du henne sammen med en renraset Jack Russel er hun faktisk ganske forskjellig fra dem. Bodeguero kalles også for «Spanias Jack Russel».

Stella (6)

Helt fra vi ble samboere har jeg latt Stella fått bestemme fritt hvor hun vil sove og rote rundt.Stella (7)For dette er også hennes hjem. Hun har en hundeseng, og den ligger hun stort sett i, men ofte ligger hun oppå skoene mine i gangen (de er nå flattrykte). Det eneste stedet hun ikke får sove er det stedet hun aller mest vil sove, i senga mi. Men det hender at vi koser litt om morgenen og at hun ligger under dyna med ansiktet tytende fram og ser på meg mens jeg stryker skjorta.

Stella (8)

Ønsker alle en god jul og godt nytt år hilsen Børge og Stella

Hei alle sammen, dette er Amina 9,5 år

311418_187527237995374_1834142460_n

Etter en helg på Solplassen, våren 2010, spurte Marianne om ikke jeg kunne tenke meg å ta til meg Amina som var på utkikk etter nytt hjem. Amina??? Jeg som skulle ha en stor, tøff hund, kunne jo ikke ta til meg Amina. Nei, denne merkelige skapningen som ikke helt klarte å innrette seg i flokken på Solplassen var ikke riktig det jeg hadde forestilt meg. Marianne ba meg tenke på det. Det var jo ikke fritt for at jeg hadde blitt berørt av Amina gjennom helgen, hun som etter å ha funnet tryggheten under trappa, plutselig kom frem og hoppet opp i fanget mitt etter et døgn, der la hun seg ned for å sove. Jeg hadde flere ganger i forkant forsøkt å nærme meg henne, uten at jeg klarte å vinne noe tillit. Vi ble kompiser etter det.

På toget tilbake til Oslo ringte jeg samboeren min og fortalte at vi har fått oss hund, Amina. Selvfølgelig var Amina vår!

Noen dager senere var jeg tilbake på Solplassen for å hente hjem Amina. Marianne bare skjønte det litt før meg, at Amina og jeg var ment for hverandre. Amina kom til oss en måned før vi ble foreldre til datteren vår, Mia. Vi var jo ganske engstelige for hvordan Amina ville reagere med en nykomling i familien. Etter å ha blitt husvarm og fått all oppmerksomhet i noen uker kommer det plutselig en «inntrenger». Men Amina viste seg å være en klok hund, snill og tålmodig. Hun vet imidlertid å si fra når hun vil være i fred.

Hun er en dame som vet å verne om familien sin, og mener selv hun er flokkens overhode. Når vi er ute og går tur, ber hun alle hun møter på sin vei om å holde seg langt unna. Besøkende bør også helst innrette seg, og ikke gjøre så mye vesen ut av seg. Da sier hun tydelig fra. Amina er glad i å gå på tur under visse forutsetninger: Det må ikke regne, og ihvertfall ikke snø. Minusgrader aksepteres ikke, og årets sommer var altfor varm.

Amina er en hund med masse personlighet. Tror kanskje hun har vært indianerhøvding i et tidligere liv, for hun trives best oppe i høyden, med oversikt over alt som skjer rundt seg. Hun kikker andre mennesker rett i øynene, og følger de nyskjerrig med blikket. En mer uttrykksfull hund tror jeg knapt finnes. Amina har 1000 ansikter, til enhver anledning. Ørene peker alle veier, alt etter hva hun tenker på. Amina er en veldig bestemt dame, men også verdens mest hengivne. Får aldri nok kos, og liker å sitte tett, tettere og enda tettere. Ikke noe er for tett…1743456_461092347325154_1226276891_n

Det har vært en lang diskusjon med Amina om hvorvidt hun skal få lov til å ligge i sengen vår om natten. Hun har selvfølgelig utsjarmert og utlistet oss til å ta sin plass der hun trives best, sammen med familien sin. Det ser ut til at hun vinner…

Amina med familie (Mette, Mia og Vidar) Ønsker med dette alle Solplassenvenner – og hunder en riktig god jul.

Så var den  vonde dagen kommet, den som alle dyreeiere frykter mest. Etter anbefaling av vetrinær måtte vi avslutte vårt liv med vår nesten 14 år gamle scäfertispe Vikki. Vi hadde bestemt oss for å ikke anskaffe ny  hund denne gangen, etter 30-35 år med hund. Jeg gråt meg gjennom tre hele dager, helt sønderknust av savn og sorg, da far i huset ymtet frampå om vi kanskje likevel burde tenke på ny hund!  Jeg  hadde sett en søt liten Terriermix på 9 måneder for omplassering på Solplassens  FB side, så jeg  ringte omgående, å vi bestemte ett treff to dager senere. Jeg kunne nesten ikke holde ut å vente! Da vi ankom Solplassen ble vi møtt av en herlig  velkomst-komitè, Marianne og flere av hundene, samt lille Eco og søster Cindy. Marianne plasserte lille Eco i armene mine som var skjelvende av redsel, å  som unngikk blikkontakt. Jeg ble litt usikker på om jeg turte å overta denne skjelvende lille kroppen som trengte så mye! Vi ble enige med Marianne  om  å prøve i 14 dager før vi bestemte oss.

Ut på tur, aldri sur!

Eco Klar for skogdtur

Da vi kom hjem med denne skjelvende skapningen å slapp han inn i huset, gikk han rett  bort å klatret panisk opp etter vinduene i stua. Han ville helt klart bort og vekk! Etter mye styr, la han seg endelig i senga han hadde fått med fra Solplassen å roet seg ned.

Hele neste dag satt jeg i sofaen i stua med Eco på fanget. Bare små lufteturer utenfor. Hver gang  jeg reiste meg fulgte han etter. Jeg fikk nå susser, å han logret da han så  på oss. Denne lille varme kroppen var akkurat hva jeg trengte i disse vonde dagene, så etter 5 dager hadde vi helt klart bestemt at Eco var vår hund nå!

Vi måtte begynne å trene på valpe-stadiet selv om han var 9 måneder.  Renslighets-trening ,lære å leke (dette kunne han faktsik ikke) lære å gå i bånd, gå ned trappa fra 2.etg (han klarte gå opp, men ble sittende på øverste trinn å hyle fordi han ikke klarte gå ned), kjøre bil, vente i bilen mens jeg handlet, osv. Jeg hadde han med på jobben i hjemmetjenesten,  på møter og kurs, restauranter med uteservering, til kiropraktor og alle steder jeg kunne ha med hund.  Vi ble fort oppmerksomme på en Hundepark i området, å oppsøkte denne så mye vi kunne. Her ble han kjent med  mange andre hunder og nye mennesker og små barn. Særlig Alma, en schapendoes, ble hans beste kompis, å vi er  nå mye sammen med henne og familien, å bytter på å passe hverandres hunder. Disse to elsker hverandre virkelig, å Alma har vært en god støtte og læremester for Eco.

eco

Eco og Alma i full lek.

Det viste seg at Eco var en ganske tøff gutt, som taklet alle de nye situasjonene bra. Godstog som dundret rett forbi huset, takras i vinter, lynnedslag i stua, buldringen av isen på Glomma, fyrverkeri, turer i trafikerte gater, kjøre heis, osv. Han elsker  «alle» hunder han møter selv om vi har hatt noen dårlige opplevelser, men  er fortsatt noe skeptisk, etter et år, til barn og nye mennesker, så dette må vi fortsatt trene på.

Han elsker å være på hytta på Finnskogen, hvor han alltid går løs, å jakte og fange mus! Har lært å plukke blåbær selv, men han spiser dem ikke, bare graver de ned. Han graver ned det meste, så vi må passe godt på løsgods! Turer i skogen er helt topp, å han elsker og klatre og balansere. Vi har nå gått et nybegynnerkurs i Agility pga klatreegenskapene hans, å øvelsene har han klart fint, men  han er fortsatt  skeptisk til nye mennesker, så farten i øvelsene har vi ikke fått ennå.

Eco er den deiligste lille gutten man kan tenke seg.  Han har et deilig vesen,mild, stille og rolig. Han bjeffer sjelden, kun hvis det er grevling, rev eller bever i hagen på nattetid, eller han hører noen spøkelser på trappa.

En kjempestor takk til Solplassen for at vi fikk akkurat denne skjønne krabaten!

God Jul og godt nytt år!

Arkiv

  • 2017 (44)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031