Månedlig arkiv: desember 2013

Så er vi kommet til den siste kvelden i 2013, og det er på tide å si takk for det gamle. Vi er enormt glade for all støtten, alle hundene som vi har fått blitt kjent med og alle nye støttespillere vi har fått det siste året.

Ozzy (16)

Vårt lille paradis

Året har bydd på opp og nedturer, vi har grått, og vi har ledd. Solplassen har fått flere nye hjertebarn, og gitt mange av dem nye hjem. Vi har fått mange nye bekjentskaper, og reddet flere liv. I tillegg til å drive omplassering samarbeider vi tett med Noah og Dyrevernsalliansen, vi jobber for dyrenes rettighet, for at disse skal opprettholdes og forbedres.

Bambo (1)

Bambo har funnet nytt hjem

Vi har fått noen nye beboere på Solplassen og tatt farvel med andre. På Solplassen blir ingen glemt, alle hunder som kommer til Solplassen blir hjertebarne våres, og det vil de alltid være. Dette vil si at selv om en Solplassen hund får et nytt hjem vil den alltid være velkommen tilbake. Clara er en av de som har kommet tilbake til oss i år, i en alder av 14år skal hun få nyte resten av livet sitt her hos oss.

SONY DSC

Theo og Clara

I sommer arrangerte vi Åpen dag på Solplassen og hadde besøk av 50-60 mennesker på besøk. Vi arrangerte også en sommerfest for våre fantastiske sponsorer. Kjempe morsomt å møte alle sammen og vi håper at vi skal få det til i 2014 også.

Solplassen (180)

Åpen dag 😀

Solplassen deltok også i år på Dogs 4 All, som er en historie helt for seg selv. Norges største hundefest, vi hadde det rasende festlig,  vi storkoste oss! Det er så morsomt å blir kjent med så mange nye mennesker og spre ordet om Solplassen 🙂

Sol (18)

Whippetene Sol og Echo

Det er alltid noe nesten magisk med et nytt år: Følelsen av en ny start, av at man legger noe bak seg, og at en ny måte å tenke på kan inntre bare fordi vi har bestemt oss for å dele opp solens og jordens dans med hverandre som vi har gjort.

Naken (5)

I vår fikk vi møte denne lille familien, som alle har funnet nye hjem. Mor Minni, med sønn Pumba og datter Tina.

Skulle jeg beskrevet Solplassen med ett ord ville det vært kjærlighet. Hundekoserne som hjelper til på Solplassen overøser hjertebarna våres med kjærlighet. De står på dag og natt for å gjøre hverdagen til hundene best mulig. Som dere sikkert vet drives Solplassen fra egen lomme, og vi hadde ikke klart det uten så mange fantastiske ildsjeler og støttespillere.

SONY DSC

Lycke, Theo og Thor

Nytt år, nye muligheter, men det gamle blir aldri glemt. Tusen takk til dere alle!! og Godt Nytt år alle sammen!!

I dag åpner vi årets siste luke i Solplassens Julekalender. Jeg vil si tusen takk til alle som har deltatt med historier til årets kalender, det har vært utrolig koselig, så mange hjerterørende og koselige historier!

Luke 24:
 

Lille Lola kom til oss i april 2011. Alderen hennes var stipulert til ca. ett år. Da hadde den ene dachsen vår, Tinta, akkurat gått bort, 14 år gammel. Lola (eller Franki som hun het da hun kom) tok oss alle med storm!Selv Ludvig, kanindachsen vår (nå 11 år) likte henne. Han er også en omplasseringshund som kom til oss i 2006 – høyt elsket han også.

image
Vi hentet Lola hjemme hos Marianne i påsken 2011, og hver dag siden har vært en sann fryd for oss. Hun er full av fart og glede, men hun er rolig og fin inne også. Å kose er hovedinteressen hennes.
Er det mulighet for kos, så er hun rask til å slenge seg over på ryggen – det er nemlig kos på magen som er det gjeveste. Det skjer inne og ute og i all slags vær og på alle underlag. På en god nummer to kommer godbiter – der er hun alltid først i køen 🙂
image (2)
Ludvig må ofte vike litt for denne unge, bestemte damen, men det ser ikke ut til at han bryr seg så mye om det.
Han stopper bare litt opp til hun har løpt forbi. De koser seg også i hverandres selskap, og å ligge og slikke sol sammen er helt topp!Lola kommer fra Spanias fastland, så derfor ble hun hetende Lola – det passer fint til en spansk senorita full av pepp!

image (3)
Takk til Solplassen og Marianne og alle hundekoserne der – hadde det ikke vært for dem, så hadde ikke Lola vært en del av vår familie i dag. De gjør alle en fantastisk jobb!!
Vi har vært på besøk på Solplassen flere ganger, og nå sist sommer på åpen dag fikk vi også møtte Monica og Victoriano som er Mariannes samarbeidspartnere på Gran Canaria. Ikke vanskelig å forstå at de er gjennom gode mennesker – det så vi med det samme.Vi fikk også høre litt om historiene til Titti og Bimba som eies henholdsvis av min søster og hennes kollega.

image (1)
Vi ønsker alle 4-bente og deres eiere en riktig God Jul!!
Måtte Solplassen få mange nye bidragsytere i 2014 :))))

Det var vel kjærlighet ved første blikk….

IMG_6579

Tiny

Jeg og min samboer hadde endelig bestemt oss, vi skulle skaffe oss en til hund. Min svært overivrige mor hadde nettopp hørt om Solplassen og før vi viste ordet av det satt vi i bilen på vei til Ås.

IMG_6625

Og der sto hun en stor hund i en liten kropp. Alle hundene kom løpende mot oss og jeg kløp samboeren min i armen og sa at nå har vi kommet til hundeparadiset… forresten ikke alle kom løpende Tiny var ikke så interessert, men det var vi og det stakk litt ekstra når Mette fortalte at det var et annet par som skulle ha prøvetid med henne den kommende helgen. Så vi dro tomhendte hjem og de neste dagene håpet vi på at når vi kom tilbake uken etter at Tiny fortsatt var der. Det var noe som skjedde i det øyeblikket vi så Tiny, vi bare viste at det var hunden for oss.

IMG_6581

Så var den store dagen her og vi skulle besøke solplassen for andre gang. Vi viste ingenting om Tiny fortsatt var der eller ikke, men tro det eller ei der sto hun ved gjerdet når vi kom og denne gangen kom hun løpende til oss sammen med de andre hundene og vi var SOLGT. Denne hunden skulle bli med oss hjem . Selvfølgelig kan man bli litt for ivrig, så etter en samtale med Mette fant vi ut at vi skulle ha hun på prøvetid en ukes tid først… det tok oss 3 dager, så var vi tilbake på solplassen for å skrive under kontrakten, for dette var riktig. Dette var hunden som skulle gjøre vår lille familie helt perfekt.

IMG_6590

Tiny har blitt en trofast og energisk hund som elsker å ligge oppe på kanten av sofaen og se ut mot skogen, skogsturer er de beste hun vet. Og vår lille Yorkshire terrier som vi hadde fra før har blitt forferdelig glad i Tiny og de to har med jevne mellomrom stunder hvor de ligger å koser å sleiker hverandre rundt munnen.

IMG_6587

Så Takk så mye til Solplassen som ga oss denne lille hjerteknuseren som betyr alt for oss. Vi kunne ikke ha fått en bedre hund. Nå har samboeren min fått en løpevenn, mens jeg har fått en liten mammadalt som er så trofast og god hele tiden. Så selvfølgelig sover hun i sengen, en prinsesse fortjener det aller beste. Gleder oss forferdelig mye til å feire vår første jul med henne og selvfølgelig skal hun få gaver hun også.

Ønsker dere alle en strålende jul. Mvh familien til Tiny

Vår kjære Lia og Silvia.

Da jeg og datteren min bestemte oss for at vi var klare for å få oss et familiemdelem til, falt det helt naturlig at vi valgte en hund fra Solplassen. Datteren min har fjernadoptert hun fra Solplassen i mange år, og selv har jeg hjulpet til litt som Hundekoser.

1484104_10152109352325450_1880985432_n

Sylvia

Vi har 3 katter fra før, så det var viktig for oss å finne en hund som kunne gå godt sammen med alle kattene. Vi hadde med noen hunder hjem på prøve for å se hvordan de gikk sammen med kattene, men det fungerte ikke så godt som vi håpet. Vi begynte nesten å lure på om drømmen om hund ikke skulle bli oppfylt. Men så en dag ringte Marianne meg å sa at hun akkurat hadde fått inn en liten og veldig usikker/nervøs jente som ikke hadde hatt det så bra tidligere i livet.

1524745_10152109352065450_1732765993_n

Lia og Sylvia klare for tur

Vi hentet henne på Solplassen på selveste 17.mai 2013, og da helt uviten om at Lia skulle bli vår for alltid! Da jeg så henne for første gang var det kjærlighet ved første blikk. Hunhadde mest utrolige varme og sjelfulle øyne jeg noen gang har sett! Lia var mer redd for kattene enn de var for henne så kattene fikk være i fred fra første stund Hun hadde tidligere blitt brukt til avl, og senere bare stuet bort uten omsorg og kjærlighet. Da Lia kom til oss var hun kjemperedd for alt. Det var også veldig tydelig at hun aldri har fått muligheten til å leke, da hun rett og slett ikke ikke viste interesse for verken hundeleker eller lek med andre hunder. Men med mye tid, omsorg og miljøtrening har hun blitt en helt annen hund!

1488876_10152109352005450_1207892379_n

Lia på tur

Hun er med oss overalt hvor vi drar, elsker å kjøre bil og løper gjerne rett bort til fremmede som går tur med hund for å hilse. Hun er blid som solen hele dagen og en skikkelig mammadalt! Det gikk ikke lenge før vi ønsket oss en venn til Lia. Lia var på den tiden hos «dagmamma» noen ganger i uken for å få selskap av andre hunder mens jeg var på jobb. Dagmamma Sissel hadde en hund fra Solplassen i fosterhjem som het Silvia, og jentene ble veldig gode venner.

555104_10152109351880450_1965777130_n

To gode venner

Da tenkte jeg at Silvia ville vi ta med hjem, og hun har nå vært hos oss i tre måneder Lia og Silvia er bestevenner og vil helst være sammen hele tiden! Begge to har blomstret opp fra å være veldig redde og usikre, til å bli noen skikkelige røverjenter som er med på det meste! De er fortsatt litt skeptiske til nye ting men for en forandring på kort tid! Etter hvert som Silvia ble trygg hos oss skjedde det utrolige! Silvia og Lia lekte sammen! Skikkelig «rulle rundt på sofaen og lekebite leke! Lia og Silvia utfyller hverandre på de utroligste måter.

Lia viste frem nabolaget sitt til silvia, passet på henne når vi gikk på tur og viste henne at dette er ikke farlig, mens Silvia har fått frem en mer leken og smårampete side av Lia vi aldri før hadde sett:D

734518_10152109352405450_1071261455_n

To vakre jenter 🙂

Begge jentene har også gått kurs arrangert av Din beste venn, der alle Solplassenhunder får over 50% i rabbat på første kurs. Et veldig fint kurs som har gitt hundene våre veldig mye positiv.

Tusen takk til Mariane for at du har funnet våre sjelevenner. Jeg vet ikke hva livet hadde vært uten Lia og Silvia, de betyr alt for oss !

God Jul til alle hilsen Lia og Sylvia med familie 🙂

I går arrangerte hundekoserne Heidi, Aud og Anne Barbro Solplassens årlige grøtfest!

Årets koseligste sammenkomst for oss hundekosere 🙂 Det ble grøt, rødsaft, julegodis og kaffe kos + masse skravling. Hundene synes i begynnelsen at det var litt mye kaos og veldig mange mennesker, men når alle menneskene fikk satt seg ble det mange ledige fant og veldig mye kos for alle Solplassenhundene.

Yorkshire Terrier Jacob, Japansk Spisshund Bella, og Beagle Barney ankom Solplassen denne uken. Barney er på utkikk etter nytt hjem, han 1,5år gammel, og er en veldig morsom hund.

Jacob har en gammel skade på øyet sitt som vi vil få undersøkt før vi legger han ut for å finne et nytt hjem. Han skal besøke øyespesialisten på Jeløy på mandag 🙂 Jacob er 8år gammel, glad, sosial og kosete.

Tusen takk til alle for en kjempekoselig grøtfest, vi er jammen en flott gjeng! Ønsker dere alle en riktig god jul 🙂

SONY DSC

Jacob

SONY DSC

Det ble slitsomt med grøtfest for Clara og Jacob, da var det godt å ligge på fanget til Aud.

SONY DSC

Rufsa ble helt utslitt, da er det deilig å ligge på fanget til Marianne og kose.

SONY DSC

fv: Heidi og Toby, Mathilde og Snehvit, Siri og Zelda, Bente og Thor, Vera og Småen

SONY DSC

fv. Jacob, Zelda, Småen, Theo og Bella

SONY DSC

Nyydelige Maggie

SONY DSC

Barselgjengen 😉

SONY DSC

Småen storkoste seg på Veras fang

SONY DSC

Snehvit nøt grøtfesten på Mathildes fang

SONY DSC

Clara

SONY DSC

Barney Beagle med Echo i bakgrunn

SONY DSC

Barney elsker å leke

SONY DSC

Nydelig gutt 🙂

SONY DSC

Søting!

SONY DSC

mer lek 🙂 Drakamp er kult!

SONY DSC

Grøt 🙂

SONY DSC

Jacob

SONY DSC

Toby i sin rosa strikkegenser 🙂

SONY DSC

Zelda og Theo

SONY DSC

Thor snoker på grøten

SONY DSC

Småen

SONY DSC

Klart for fest i gamlehuset 🙂

SONY DSC

Jacob

SONY DSC

Bella

SONY DSC

Rufsa sjekker ut godsakene på kjøkkenet!

SONY DSC

Theo speider over til døren

SONY DSC

Echo hilser på Jacob

SONY DSC

Søte

SONY DSC

Barny er veldig glad i mennekser

SONY DSC

Bella

SONY DSC

Barney

SONY DSC

Gode venner 🙂

SONY DSC

Småen

Hei alle sammen!

Her kommer en julehilsen fra Frank 😀 18-19.mai 2013, var vi så heldig å få være med en på overnatting som hundepassere på Solplassen sammen med hundekoser Heidi.

Har forøvrig vært med henne og besøkt Solplassen en gang før og ble utrolig sjarmert av alle de fine og søte hundene som var der. Heidi har med jevne mellomrom sendt oss bilder av aktuelle “kandidater” som kunne passe inn i vår familie.

Må legge til at Solplassen må være et paradis for hunder!! : ) Heldig er de som har vært innom der! : )

Da vi var der i Mai i år var det spesielt en som pekte seg ut og sjarmerte oss i senk med en utrolig hengiven, nysgjerrig og morsom personlighet. Det var altså lille Frank(en) som er en blanding av Cairn og Yorkshire terrier.

PicMonkey Collagenhgd

Til tross for at en hund ikke var med i planene riktig ennå sjarmerte Frank seg rett inn i hjertene våre og ble med oss hjem til Trøndelag og Namsos – og har nå blitt en ækt trønder!!: ))

Frank har også blitt sin Mor`s skygge – dit hun skal – skal han også – uansett!!

Frank er en ener i å leke seg med alle lekene sine og har stort sett ett eller annet prosjekt på gang. Han er høyt og lavt og vil utforske- og følge med på alt som skjer.

Det går ofte i 100 km/h når han raser rundt i stua. Forøvrig en veldig morsom studie i seg selv : )

freb

Han er en skikkelig sjarmis! noe han også flyter godt på når han har gjort noen rampestreker. Han vet godt hvordan han skal blidgjøre Mor : ) m.a.o:  Det går rett og slett ikke an å bli sint på Franken – uansett hva han har gjort : )

Frank elsker å omgås/ treffe mennesker og er tillitsfull til tusen. Han spretter som en sprettball opp i armene- eller opp i fanget til de som lar han få lov(og de som ikke lar han få lov).

Alle som møter Frank føler at de får en spesiell kjemi med han : )  På denne måten vinner han hjertene til de fleste.

Frank har ikke vist tegn på at han er preget av omplasseringen. Han gled fort inn i familiens rutiner og vil hele tiden være med på det som skjer.

Han er utholdende og har god kondis – kan fint være med på en lengre fjelltur – og også joggetur. Han er uredd i forhold til det meste, dette gjelder da også ting han burde vært redd for ; )

Selv om han bare har vært hos oss i 6 mnd. er det ingen tvil om at han har funnet seg godt til rette og vet hvor han hører til : )

Vi angrer ikke en dag på at vi tok til oss Frank. For oss er han blitt den søteste, mest morsomme og herlige hund vi kunne ha fått!

Han både gir og får masse kos hver dag. Han er rett og slett en lykkelig liten gledesspreder! = lykkelige hundeeiere : )

For oss har det vært en ubetinget stor berikelse få Frank i familien. Derfor anbefaler vi på det varmeste “Solplassen” til andre som måtte vurdere å ta til seg en hund : )

Vil gjerne få takke Marianne for at vi ble “godkjent” og fikk med oss Frank hjem – og stor takk til Heidi også som også var tett med i denne prosessen.

 

Vil til slutt ønske alle hundevenner en Riktig God Jul!

Stor julehilsen fra Lisbeth, Lars og Frank

Mandag 1. juli 2013 dro vi med tungt hjerte til Solplassen for å levere tilbake en skjønn hund, en hund vår syv år gamle dansk/svenske gårdshund Zappa nektet å godta som medlem av vår husstand. Vi var allerede blitt veldig glad i Solplassen-hunden, en veldig kosete og god hund, men en ny Alfa-han i familien gikk bare ikke. Vi dro tilbake til Solplassen og hadde bestemt oss for å vente med å ta med flere hunder hjem, men der var lille Happy og Marianne sa: prøv ham – jeg tror han er hunden for dere.

Happy og Zappa var den perfekte match fra første stund, om Zappa var litt sjefete brydde ikke Happy seg om det – han var like ”happy” ;O) Han hadde markeringsbehov inne, voktet maten sin – som han slukte i seg på kortest mulig tid m.m. Tannbørster/Dentastix, tyggebein eller annet ”hundegodteri” virket ukjent for Happy – han virket skeptisk da han fikk det, tok det i munnen, men spyttet det ut igjen etc. Happy var ikke glad i å kjøre bil, han hyperventilerte under hele turen, uansett hvor lang turen var, og var glovarm over hele kroppen. Happy er forsiktig når det gjelder barn, ikke agressiv, bjeffer intenst etter barn som spretter ball og Happy hater sykler.

1208644_430049570437612_740820311_n

Vi forstod vi trengte tid og tålmodighet for å hjelpe Happy til å føle seg trygg. Happy er over tre år gammel, men vi fant ut av vi måtte late som han var en seks-uker gammel valp. Jeg skal ikke gå i detalj med vår fremgangsmåte, kun si den innebar masse tålmodighet, ros og kjærlighet – ingen kjeft. Nå er Happy blitt en trygg liten hund, under siste besøk hos dyrlegen var han 5.1 kg og helt perfekt, men dyrlegen må fortsette å klippe neglene hans – tar litt tid å få orden på dem. Happy sluker ikke lenger maten, det kan fremdeles være mat igjen (av dagsrasjonen hans) i matfatet når kvelden kommer, han elsker tyggeben, er verdens mest tillitsfulle og kosete lille hund og leker masse med Zappa. Det er nå heller ikke noe problem å klappe Happy mens han spiser, tidligere stod han stiv som en støtte når vi prøvde oss på det – livredd for at vi skulle ta fram ham maten.

DSC01299

Happy har også sluttet å hyperventilere når vi kjører bil, jeg har tatt ham litt ut av buret under alle kjøreturer og hatt ham på fanget – åpnet vinduet så han kunne stikke snuten ut etc. – nå legger han seg bare ned på fanget mitt og koser. Vi jobber fremdeles med markeringsbehovet inne, men etter at vi begynte med ”Gentlemansbind” er vi inne i en fantastisk periode uten ”uhell”. Happy bjeffer aldri når han vil ut, slik vår andre hund gjør, men nå forstår vi hva Happy vil når han stiller seg opp og ser på oss uten å ville opp på fanget for å kose – vi kjenner hverandre nå.

Vi elsker Happy, han er vår for alltid, og vi takker Marianne ved Solplassen for at hun forstod det var lille Happy som var hunden for oss <3

God Jul hilsen Happy, Zappa, Øivind og Lillian :O)

«Perla», som nå heter Toughie – Perlen blant tøffinger!

Med en eneste gang jeg så bildet av henne på nettet, var det som om alle lyder forsvant og tiden stod litt stille. Jeg kjente med hver eneste fiber i kroppen at det lille bustetrynet der – det var familie. Og jeg fikk jo rett… Men, first things first:

1488321_10153589424260080_130339433_n

Dyrefamilien min har noen fantastiske medlemmer, som alle sammen kommer fra tøffe bakgrunner. De har enten blitt hardt mishandlet tidligere eller blitt forlatt til sine egne skjebner på øde, iskalde steder… Mennesker kan være grusomme. Jeg elsket sammensetningen i den lille flokken min (katt og chihuahua), men følte det manglet én. Mira, chihuahuaen, hadde en gang i tiden vært medlem av en større hundeflokk, så også derfor følte jeg det ville være rett å ta inn en liten vovve til. Mira hadde på det tidspunktet forvandlet seg til en fantastisk selvsikker, trygg og fantastisk liten skapning, og jeg visste tiden var rett for henne. Samme gjaldt pus.

Jeg husker jeg tenkte med meg selv da vi satt på toget – jeg håper de liker hverandre. Jeg håper magefølelsen min er riktig. Jeg håper dette er rett. Da vi kom på Solplassen etter å ha blitt hentet av fantastiske Marianne, og fikk sett den glade flokken som møtte oss, ble jeg helt varm om hjertet. For et fantastisk nydelig sted, for noen vakre ildsjeler som stod bak! Da det lille gråe dyret dukket opp, gikk hun og Mira fort overens. Og kroppsspråket til Toughie var akkurat slik jeg hadde sett det for meg, litt forsiktig, litt sjenert, men med en tæl bare dyr som har gått gjennom det disse har kan ha. En vilje til å tilpasse seg, en takknemmlighet mennesker flest ikke evner å utvise, og en visdom bare dyr kjenner. Men jeg så også at det ville bli mye arbeid med å få henne helt trygg, for hun hadde utvilsomt gått gjennom mye. En labb med tre bruddsteder som hadde grodd skjevt vitnet om toppen av isfjellet.

1479484_10153589460320080_63554001_n

Jeg fikk ta med Toughie hjem med en gang og ha henne på prøve, for å se hvordan hun ville passe inn med pus og også med Mira. Toughie var kjempeivrig, men også livredd. Hele togturen brukte hun på å kjefte ned toget, mennesker, og alt som i hennes verden utgjorde en trussel. De påfølgende ukene jobbet jeg med å få frem alle sidene ved Toughie, og gjøre henne trygg. Vi tok trikker, busser, t-bane, gikk i sentrum, sosialiserte oss, øvde på å ikke ville drepe naboer som gikk for hardt i dørene og barnevogner, syklister, eller mennesker som jogget; hun var redd store hunder, og hun var ikke spesielt glad i runde kvinner eller menn. Hun gikk helt i fistel om noen prøvde forlate rommet, hun reagerte på folk som kom inn i det hun oppfattet som rom, hun reagerte på mennesker som beveget seg utenfor vinduer, balkonger eller dører nede på gaten; hun fikk panikk om pus beveget seg rundt uten at hun hadde registrert det, og viste tegn på å være en smule… vel, hun ville ha den KOMPLETTE oversikt til enhver tid, for å si det sånn! Hun reagerte på fryktene sine ved å bjeffe – intenst, mens hun skalv, og søkte hele tiden til meg og var klistret til meg som en skygge. Men hun viste stor lærevilje, og Mira var en fantastisk lærer – hun tok den lille grå søsteren sin under sine vinger og gikk frem som et godt eksempel, samtidig som hun var like beskyttende som en mor er med sine barn. Ingen fikk pushe grensene til Toughie uten at Mira vennlig, men bestemt gikk imellom. Det var som om hun sa til Toughie «jeg vet hvordan du har det nå, jeg var der selv. Men det blir bedre, og jeg skal vise deg hvordan. Stol på Mia og meg, så skal du se!». Jeg holdt kontakten med Marianne, som hele tiden heiet på meg.

Sakte men sikkert begynte nye sider å vise seg, Toughie begynte skjønne hun ikke trengte beskytte seg mot absolutt alle, og at det var helt ok å sove på reiser så lenge hun hadde mitt fang og Mira i umiddelbar nærhet. Hun la på seg, fikk muskler, holdningen hennes forandret seg og hun så ut som en helt annen hund. Halen var ikke nå lenger noe som bare var der, den ble båret høyt og stolt. Hodet ble båret avslappet og årvåkent, øynene strålte ikke lenger dyp bekymring, men munterhet og avslapping. Jeg begynte se håp for å faktisk kunne beholde henne for all fremtid – på ordentlig, siden bjeffingen begynte avta og naboene mine ikke lenger så på meg med et blikk som tilsa «det her går snart ikke mer».

1471313_10153589431775080_116214710_n

Jeg visste jeg aldri kom til å kunne gi fra meg Toughie. Jeg visste hun var hjemme, og jeg så også at det ville la seg gjøre i takt med den avtagende bjeffingen og jagingen av pus. Jeg møtte Marianne igjen på Oslo S for å signere kontrakten. Toughie var offisielt min! Ingen har noensinne vært et gladere menneske på Oslo S, det er jeg helt overbevist om. Go’ordene fra Marianne gjorde det hele komplett, jeg var så stolt, takknemmlig og lykkelig at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre av meg.

Nå løper jentene mine løs i parker, møter fryktløst andre hunder og hilser fornøyd på fremmede mennesker. Toughie reagerer fortsatt litt på lyder og enkelte ting, men det er stadig lengre mellom gangene og hun gjør det ikke lenger av panikk, men for å varsle. Hun er fortsatt ikke veldig glad i store voldsomme hunder, men reagerer ved å unngå dem – ikke ved å bli livredd. Hun har et godt og tydelig kroppsspråk, og jeg er aldri redd for at hun skal stikke av eller komme i trøbbel. Hun er smart og tar gode valg. Toughie og Mira er en drøm å reise med, de fungerer fantastisk sammen, og er simpelthen perfekte. Jeg får stadig høre av folk vi møter ute hvor søt Toughie er, hvor lydig og trygg hun er. Ingen tror meg lenger når jeg forteller hun ikke alltid har vært sånn…

1011668_10153589448880080_1635270220_n

Jeg er evig takknemlig Solplassen – ikke bare for at de har vært der hele veien som en støtte, uten å legge press på meg om at jeg måtte overta sporenstraks, men også for alt arbeidet de har gjort og forhåpentlig alltid vil gjøre for våre firbente. Det er ikke tvil i min sjel om at det er mye større verdi i å adoptere et dyr fra en institusjon som Solplassen, enn å (bare) kjøpe en renraset fra en eller annen oppdretter. I en verden der folk blir stadig mer kyniske, står disse dyrene og deres mennesker som et vakkert håp for fremtiden. Man kan ikke redde alle, men alle kan gjøre noe – og for hvert enkelt dyr det gjelder betyr det faktisk alt.

God jul!

Hilsen Mia, Mira og Toughie (og pus)

Hei alle sammen 🙂

I utgangspunktet, skulle vi til Solplassen for å hilse på Charlie. Da vi kom til Solplassen derimot var det lille Theo som kom sprettende mot oss, han hoppet opp i armene mine, jeg hadde lest om han på siden til Solplassen, men trodde han var omplassert. Det viste seg da at Theo hadde kommet tilbake til Solplassen, fordi eier ikke fikk ha han med seg på jobben, og han trivdes ikke med å være alene hjemme. Det skulle komme flere å hilse på Charlie, så vi bestemte oss for å satse på Theo…som forsåvidt valgte oss, ved å hoppe opp i armene mine og vise en utrolig glede.

Pigfnndy

Vi hentet han hjem til oss Fredag 22.03.2013 og har aldri angret et sekund Her hjemme har han selskap av 3 katter og en hund. En stor Norsk Skogkatt ved navn Loffen (en katt vi tok til oss etter en skillsmisse), 2 huskatter Flekken og Coffee…Coffee hentet jeg på en gård, de hadde funnet han på låven. Han var sterkt forkommen, så jeg visste ikke om det ville gå bra. Tok han med til vetrinæren og etter 3 penicillin kurer gikk det riktig vei Milly er en blandingshund (Jack Rusell og Beagle, hennes mor Nelly(Jack Rusell) hadde tatt seg en tur på egen hånd og fikk 3 valper. Theo og Milly er hjemme sammen med kattene, mens vi er på jobb.

PicMonkey Collagee

Vi går som regel ca 1 times tur hver dag, og gjerne litt lengre turer i helgene. Theo elsker å løpe, og hopper og spretter etter Milly, hun elsker frisbee…og Theo er raskere enn henne, men han er ikke ute etter frisbeen…han vil bite Milly i ørene og bena de leker masse sammen både ute og inne. Theo elsker også å leke med Coffee, de sover ofte sammen også.

PicMonkey Collagedsd

Vi er veldig glade for å ha fått Theo inn i livet vårt, sammen med de andre dyra. Jeg vet ikke så mye om forhistorien til Theo, bare at han ble funnet på stranda i Gran Canaria sammen med mamma’n sin Thea. Milly lærte forresten Theo å plukke bringebær og blåbær i sommer. Theo tilbringer hver natt under dynen i sengen sammen med sønnen våres.

God Jul, hilsen Theo med familie

Hei jeg heter Oscar og er ca 4 1/2 år. Nå skal jeg fortelle min historie fra siste dager på Solplassen og tiden etter:
Jeg kom til Solplassen sammen med mine 3 brødere, men de var ikke snille med meg så jeg var en stund i kosehjem. Men når brødrene mine var omplassert kom jeg til Solplassen sammen med de andre hundene der. En dag i april kom en familie på 4 på besøk for å hilse på Sigurd, men han var ikke her da. Han var i kosehjem og delevis lovet bort.
Barna som kom var litt reserverte, vi var jo mange 4 beinte, men mamma’n dems elsket tydelig vis hunder. Hun satte seg ned på gulvet og koste med oss alle. Thor likte henne veldig godt og satt nesten på fanget hennes. Jeg ble litt sjalu, henne skulle jeg kose med. Jeg jaget bort Thor med et par voff også hoppet jeg opp i fanget hennes og der ble jeg… Henne skulle jeg ha!

De reiste hjem uten meg den aprildagen, men allerede 2 dager etter kom de og hentet meg. Skulle ha herlige meg på prøve. Ungene og far i huset er litt allergiske. I dagene fremover hadde de tett kontakt med Silje og Marianne fra Solplassen.  Men det så ut til å gå bra. Allerede 9. Mai ble kontrakt skrevet og jeg var dems.

image (3)

Et av de første bilden av meg i mitt nye hjem.

Og på Auli har jeg det storartet. Hver dag starter med en times luftetur rundt i nærmiljøet på Auli. Også er det mat å få. Så er jeg da så heldig at matmor er mye hjemme, og da er der ofte kos i sofaen. Og det elsker jeg.

Hvis jeg er alene hjemme ligger jeg å koser meg på gulvet her. Der er det så varmt og godt. Ellers om natten ligger jeg på puta mi ved siden av matmor, eller på gulvet ved sengenden på en stor koseisbjørn. Og noen ganger ligger jeg i senga, men det er litt varmt der.

image

Kos i sofaen

Har fått noen venninner her. Tika, er min beste leke kompis. Hun eies av storesøster Thea Maries venninne, Sara. Hun har vi også passet ved et par anledninger og da har jeg storkoste meg. Også har naboen over veien her ei lita søt og jente, Bianca. Har lagt min elsk på henne.

Matmor har tatt meg med til dyrlegen et par ganger. Øyet mitt har ikke vært helt bra. Et hårstrå som satt fast på hornhinna. Det er operert bort nå. Har blitt bedre, men matmor er ikke helt fornøyd ennå. Blir en tur til legen igjen på nyåret. Da må jeg også klippe klør og håret i ansiktet med bedøvelse. Ingen får klippe meg i ansiktet. Til og med hundfrisøren ga opp….

Hvis matmor og de andre er lenge borte er jeg på besøk hos mormor og kattene som bor der. Mormor er kjempesnill. Hun har strikket mariusgenser til meg.

image (1)

Er jeg ikke flott?

Jeg har det bra og får masse kos av både Thea Marie og Kaja Johanne. For ikke å glemme Åge og Inger Hilde. Vi går turer og leker. Jeg koser meg her.

At de valgte Solplassen og en omplasseringshund som meg var vel litt tilfeldig. Matmor elsker hunder (og mange andre dyr) og siden hun kjenner Silje kom hun i kontakt med Solplassen gjennom Facebook. Og det var jeg som valgte Inger Hilde og hennes familie da de var på besøk. Godt de ville ha meg.

image (2)

Her er jeg sammen med storesøster Kaja Johanne

Da gjenstår det for meg å takke for tiden på Solplassen og å ønske alle lesere av kalenderen ei riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR.
En spesiell og ekstra god juleklem til Marianne og Silje. Men godklem til jul også til alle andre hundekosere på Solplassen .

Stor juleklem fra Oscar

Arkiv

  • 2017 (44)
  • 2016 (58)
  • 2015 (83)
  • 2014 (75)
  • 2013 (86)

Følg Oss På Facebook!

Kalender

desember 2013
M T O T F L S
« nov   jan »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031